deLillos, Harpreet Bansal, Ola Nordal og Ari Bajgora ble hedret da TONO-prisen ble delt ut for første gang. Samme kveld gikk Anne Grete Preus-prisen til Jenny Hval. Prisene løfter fram både musikkskapere og personer som bidrar til å formidle og skape verdi for musikken.
Lars Lillo-Stenberg på Tingvoll. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUtdelingen fant sted onsdag 28. oktober 2026 i TONO-huset i Kongens gate 12 i Oslo, med Emilie Skolmen som programleder. TONO-prisen omfatter fire kategorier: Årets Hederspris, EDVARD-prisen, Verdiskaperprisen og Nykommerprisen. Anne Grete Preus-prisen deles ut separat.
TONOs Hederspris går til musikkskapere eller musikkforlag som har satt varige spor i norsk musikkliv. Vinneren må være TONO-medlem. Årets pris gikk til deLillos, som juryen trekker fram etter bandets jubileumsår i 2025.
Jubileet ble blant annet markert med bandets album nummer 20 og to konserter med en rekke gjester. Juryen viser til at bandmedlemmene på konsertene demonstrerte hvorfor de har vært blant landets fremste liveband i fire tiår, og at de fortsatt har relevans i samtiden. Publikum fra tre–fire generasjoner sang med på låter utgitt med 40 års mellomrom.
– Betydningen bandet har hatt for utviklingen av norskspråklig pop og rock kan vanskelig overvurderes.
Tre av de fire bandmedlemmene skriver sanger. Juryen mener tekstene også har påvirket norsk språk, og viser til uttrykkene «festen er ikke over, det er kake igjen» og «hei du, jeg elsker deg, din jævel». Den peker dessuten på at gruppa stadig gir ut ny musikk og drar på turné.
– Prisen går til en virkelig institusjon i norsk musikkliv, deLillos.
EDVARD-prisen går til TONO-medlemmer for musikk av særdeles høy kunstnerisk kvalitet fra det foregående året. Prisen er sjangeruavhengig og skal over tid speile bredden i norsk musikkliv. I 2026 ble den tildelt fiolinisten og komponisten Harpreet Bansal.
Juryen beskriver Bansal som en musikalsk brobygger og visjonær, og framhever hvordan hun kombinerer sin bakgrunn som ragamusiker med impulser fra vestlig klassisk musikk, samtidsmusikk, jazz og folkemusikk. Hun har også arbeidet som innleid musiker for noen av Norges største artister innen moderne pop.
Juryen trekker fram at Bansal fornyer uttrykket sitt fra plate til plate. På albumet fra 2025 skaper hun og musikerne rundt henne en opplevelse av vektløshet, med lange strukturer, sømløse overganger og en subtil bruk av medmusikere. Komposisjonene får utvikle seg i sitt eget tempo.
– Komposisjonene hennes oppleves som en viktig kontrast og kommentar til vår tids måte å konsumere musikk på.
Verdiskaperprisen går til en person, virksomhet, organisasjon eller institusjon som har bidratt til merverdi for musikken TONO forvalter. Det kan skje gjennom å fremme, formidle, utvikle eller investere i norske musikkskapere og verk. Prisen kan også gå til aktører fra internasjonalt musikkliv.
Årets mottaker, musikkritikeren Ola Nordal, skriver regelmessig om kunstmusikk i en månedlig spalte. Der omtaler han feltets aktiviteter, løfter fram utgivelser og anmelder konserter. Stoffet spenner fra nyinnspillinger av eldre verk til eksperimentell lydkunst og musikkteater.
Juryen mener Nordal har stor bredde, godt overskudd og solid oversikt over kunstmusikkfeltet. Den framhever også betydningen av arbeidet hans i en kulturjournalistikk der denne delen av musikklivet sjelden får oppmerksomhet.
– Arbeidet han gjør er uvurderlig for å aktualisere en del av musikklivet som så å si aldri trekkes frem i den generelle kulturjournalistikken her til lands.
Prisen går, ifølge juryen, til en høyst fortjent mottaker og «den svært skriveføre Ola Nordal».
TONOs Nykommerpris deles ut til opphavere eller musikkforlag tidlig i karrieren som hadde et gjennombrudd det foregående året. Kunstnerisk kvalitet, gjennomslag og synlighet er sentrale kriterier, og vinneren må være medlem av TONO. I år gikk prisen til rapperen Ari Bajgora.
Juryen trekker fram kombinasjonen av old school-beats og orkesterarrangementer, og beskriver Bajgora som autentisk og intuitiv i møte med hiphop-sjangeren. I tekstene spenner han fra hverdagslige og uskyldige øyeblikk til sosialrealisme og generasjonstraumer.
Juryen viser særlig til låten «Falle og slå seg», som den omtaler som den norske låten som har ligget lengst sammenhengende på førsteplass på Spotify Topp 50. Også albumet «Valget å gå, og vi gikk» trekkes fram. Juryen beskriver utgivelsen som et overskuddsprosjekt der en rekke gjestemusikere og rappere har takket ja til å delta.
– Gratulerer til Ari Bajgora for hans endelige og høyst fortjente gjennombrudd.
Anne Grete Preus-prisen ble opprettet i 2024 etter Anne Grete Preus’ eget ønske. Den består av 100 000 kroner og deles årlig ut til en kvinnelig låtskriver og artist som lager egen musikk og egne sangtekster innenfor populærmusikken i vid forstand.
Prisen er rettet mot en etablert artist med flere utgivelser bak seg, som fortsatt er villig til å videreutvikle seg. Mottakeren skal ha tydelige kunstneriske ambisjoner om å trekke populærmusikken bort fra det rent kommersielle og styrke den personlige og kunstneriske populærmusikken. Formålet er å inspirere musikkunstnere til å fortsette arbeidet med kunstnerisk utvikling.
Årets pris gikk til Jenny Hval. Juryen framhever hvordan hun kombinerer musikk, tekst, teater og performance, og stadig inngår nye samarbeid. Fra debutalbumet for 20 år siden til utgivelsen i 2025 har hun, ifølge juryen, arbeidet på denne måten. Det har bidratt til et forholdsvis beskjedent, men hengivent publikum.
Juryen viser til at Hval har fått gode anmeldelser og hatt godt synlige opptredener, men ennå ikke blitt «profet i eget land». Samtidig har hun vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Den kompromissløse tilnærmingen hennes, mener juryen, viser at hun er villig til å utvikle seg videre som kunstner.
– Juryen setter også stor pris på at hun så tydelig distanserer seg fra det rent kommersielle, og heller arbeider for å styrke den personlige, mer kunstneriske populærmusikken, så å si alltid med et sterkt melodiøst og iørefallende tilsnitt.
Juryen mener Hval viser at det er mulig å nå et større publikum med et personlig uttrykk som skiller seg fra alt annet, og omtaler henne som en ledestjerne og inspirasjonskilde for nye artister og låtskrivere.
– Prisen går til den usedvanlige kunstneren Jenny Hval.
Juryen for TONO-prisen og Anne Grete Preus-prisen i 2026 besto av samtidskomponist Maia Viken, som var juryleder, låtskriver, musiker og artist Hedvig Mollestad, musikkforlegger Kristine Bjørnstad, TONO-ansatte, musiker og produsent Stian Aarstad, musikkjournalist og formidler Erik Valebrokk og manager Maria Bringsjord.
TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak eid og styrt av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag. Organisasjonen forvalter de økonomiske opphavsrettighetene til musikkverk og lisensierer offentlig bruk av beskyttet musikk mot betaling. Inntektene overføres til rettighetshavere for musikk som er framført offentlig i Norge og utlandet.
TONO har mer enn 46 000 medlemmer og representerer også millioner av internasjonale opphavere. I 2025 utbetalte organisasjonen 715 millioner kroner til rettighetshavere i Norge og utlandet. TONO-prisens trofé er utformet av Magne Furuholmen.
Utdelingen fant sted onsdag 28. oktober 2026 i TONO-huset i Kongens gate 12 i Oslo, med Emilie Skolmen som programleder. TONO-prisen omfatter fire kategorier: Årets Hederspris, EDVARD-prisen, Verdiskaperprisen og Nykommerprisen. Anne Grete Preus-prisen deles ut separat.
TONOs Hederspris går til musikkskapere eller musikkforlag som har satt varige spor i norsk musikkliv. Vinneren må være TONO-medlem. Årets pris gikk til deLillos, som juryen trekker fram etter bandets jubileumsår i 2025.
Jubileet ble blant annet markert med bandets album nummer 20 og to konserter med en rekke gjester. Juryen viser til at bandmedlemmene på konsertene demonstrerte hvorfor de har vært blant landets fremste liveband i fire tiår, og at de fortsatt har relevans i samtiden. Publikum fra tre–fire generasjoner sang med på låter utgitt med 40 års mellomrom.
– Betydningen bandet har hatt for utviklingen av norskspråklig pop og rock kan vanskelig overvurderes.
Tre av de fire bandmedlemmene skriver sanger. Juryen mener tekstene også har påvirket norsk språk, og viser til uttrykkene «festen er ikke over, det er kake igjen» og «hei du, jeg elsker deg, din jævel». Den peker dessuten på at gruppa stadig gir ut ny musikk og drar på turné.
– Prisen går til en virkelig institusjon i norsk musikkliv, deLillos.
EDVARD-prisen går til TONO-medlemmer for musikk av særdeles høy kunstnerisk kvalitet fra det foregående året. Prisen er sjangeruavhengig og skal over tid speile bredden i norsk musikkliv. I 2026 ble den tildelt fiolinisten og komponisten Harpreet Bansal.
Juryen beskriver Bansal som en musikalsk brobygger og visjonær, og framhever hvordan hun kombinerer sin bakgrunn som ragamusiker med impulser fra vestlig klassisk musikk, samtidsmusikk, jazz og folkemusikk. Hun har også arbeidet som innleid musiker for noen av Norges største artister innen moderne pop.
Juryen trekker fram at Bansal fornyer uttrykket sitt fra plate til plate. På albumet fra 2025 skaper hun og musikerne rundt henne en opplevelse av vektløshet, med lange strukturer, sømløse overganger og en subtil bruk av medmusikere. Komposisjonene får utvikle seg i sitt eget tempo.
– Komposisjonene hennes oppleves som en viktig kontrast og kommentar til vår tids måte å konsumere musikk på.
Verdiskaperprisen går til en person, virksomhet, organisasjon eller institusjon som har bidratt til merverdi for musikken TONO forvalter. Det kan skje gjennom å fremme, formidle, utvikle eller investere i norske musikkskapere og verk. Prisen kan også gå til aktører fra internasjonalt musikkliv.
Årets mottaker, musikkritikeren Ola Nordal, skriver regelmessig om kunstmusikk i en månedlig spalte. Der omtaler han feltets aktiviteter, løfter fram utgivelser og anmelder konserter. Stoffet spenner fra nyinnspillinger av eldre verk til eksperimentell lydkunst og musikkteater.
Juryen mener Nordal har stor bredde, godt overskudd og solid oversikt over kunstmusikkfeltet. Den framhever også betydningen av arbeidet hans i en kulturjournalistikk der denne delen av musikklivet sjelden får oppmerksomhet.
– Arbeidet han gjør er uvurderlig for å aktualisere en del av musikklivet som så å si aldri trekkes frem i den generelle kulturjournalistikken her til lands.
Prisen går, ifølge juryen, til en høyst fortjent mottaker og «den svært skriveføre Ola Nordal».
TONOs Nykommerpris deles ut til opphavere eller musikkforlag tidlig i karrieren som hadde et gjennombrudd det foregående året. Kunstnerisk kvalitet, gjennomslag og synlighet er sentrale kriterier, og vinneren må være medlem av TONO. I år gikk prisen til rapperen Ari Bajgora.
Juryen trekker fram kombinasjonen av old school-beats og orkesterarrangementer, og beskriver Bajgora som autentisk og intuitiv i møte med hiphop-sjangeren. I tekstene spenner han fra hverdagslige og uskyldige øyeblikk til sosialrealisme og generasjonstraumer.
Juryen viser særlig til låten «Falle og slå seg», som den omtaler som den norske låten som har ligget lengst sammenhengende på førsteplass på Spotify Topp 50. Også albumet «Valget å gå, og vi gikk» trekkes fram. Juryen beskriver utgivelsen som et overskuddsprosjekt der en rekke gjestemusikere og rappere har takket ja til å delta.
– Gratulerer til Ari Bajgora for hans endelige og høyst fortjente gjennombrudd.
Anne Grete Preus-prisen ble opprettet i 2024 etter Anne Grete Preus’ eget ønske. Den består av 100 000 kroner og deles årlig ut til en kvinnelig låtskriver og artist som lager egen musikk og egne sangtekster innenfor populærmusikken i vid forstand.
Prisen er rettet mot en etablert artist med flere utgivelser bak seg, som fortsatt er villig til å videreutvikle seg. Mottakeren skal ha tydelige kunstneriske ambisjoner om å trekke populærmusikken bort fra det rent kommersielle og styrke den personlige og kunstneriske populærmusikken. Formålet er å inspirere musikkunstnere til å fortsette arbeidet med kunstnerisk utvikling.
Årets pris gikk til Jenny Hval. Juryen framhever hvordan hun kombinerer musikk, tekst, teater og performance, og stadig inngår nye samarbeid. Fra debutalbumet for 20 år siden til utgivelsen i 2025 har hun, ifølge juryen, arbeidet på denne måten. Det har bidratt til et forholdsvis beskjedent, men hengivent publikum.
Juryen viser til at Hval har fått gode anmeldelser og hatt godt synlige opptredener, men ennå ikke blitt «profet i eget land». Samtidig har hun vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Den kompromissløse tilnærmingen hennes, mener juryen, viser at hun er villig til å utvikle seg videre som kunstner.
– Juryen setter også stor pris på at hun så tydelig distanserer seg fra det rent kommersielle, og heller arbeider for å styrke den personlige, mer kunstneriske populærmusikken, så å si alltid med et sterkt melodiøst og iørefallende tilsnitt.
Juryen mener Hval viser at det er mulig å nå et større publikum med et personlig uttrykk som skiller seg fra alt annet, og omtaler henne som en ledestjerne og inspirasjonskilde for nye artister og låtskrivere.
– Prisen går til den usedvanlige kunstneren Jenny Hval.
Juryen for TONO-prisen og Anne Grete Preus-prisen i 2026 besto av samtidskomponist Maia Viken, som var juryleder, låtskriver, musiker og artist Hedvig Mollestad, musikkforlegger Kristine Bjørnstad, TONO-ansatte, musiker og produsent Stian Aarstad, musikkjournalist og formidler Erik Valebrokk og manager Maria Bringsjord.
TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak eid og styrt av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag. Organisasjonen forvalter de økonomiske opphavsrettighetene til musikkverk og lisensierer offentlig bruk av beskyttet musikk mot betaling. Inntektene overføres til rettighetshavere for musikk som er framført offentlig i Norge og utlandet.
TONO har mer enn 46 000 medlemmer og representerer også millioner av internasjonale opphavere. I 2025 utbetalte organisasjonen 715 millioner kroner til rettighetshavere i Norge og utlandet. TONO-prisens trofé er utformet av Magne Furuholmen.
Kristiansund skriver historie når den første europeiske finalen i First Lego League Future Edition arrangeres på Campus. Her konkurrerer 20 lag fra byens åttendeklasser i programmering, teknologisk strategi og utvikling av innovative løsninger på utfordringer knyttet til biologisk mangfold. Det beste laget får muligheten til å representere Kristiansund i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
I flere tiår trodde arkeologene at en gammel steingrav ved Aursjøen kunne stamme fra jernalderen. Nå har nye undersøkelser avslørt at den er langt eldre. Graven inneholdt skjelettet av en mann som levde for omkring 4000 år siden – og som kan ha hatt tilknytning til noen av de tidlige jordbruksmiljøene i regionen.
Laget av ScaleFlow.
