I flere tiår trodde arkeologene at en gammel steingrav ved Aursjøen kunne stamme fra jernalderen. Nå har nye undersøkelser avslørt at den er langt eldre. Graven inneholdt skjelettet av en mann som levde for omkring 4000 år siden – og som kan ha hatt tilknytning til noen av de tidlige jordbruksmiljøene i regionen.
Grete Irene Solvold. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGraven ved Aursjøen i Sunndalsfjella har vært kjent blant lokalbefolkningen siden slutten av 1800-tallet. Likevel skulle det gå mange tiår før den ble undersøkt av arkeologer. Først i 1951, i forbindelse med vassdragsutbyggingen, ble det gjennomført en arkeologisk utgravning. Det som møtte arkeologene, var en grav bygget av steinheller.
Heller var satt på høykant og dannet et gravkammer, med en større steinhelle som dekke over graven. Inne i kammeret lå restene av et menneskeskjelett. Men det ble ikke funnet gravgaver eller andre gjenstander som kunne gi en sikker datering. Dermed forble både alderen og bakgrunnen til personen et mysterium.
I forbindelse med nyere arkeologiske undersøkelser i Sunndalsfjella har forskerne fått anledning til å undersøke skjelettmaterialet på nytt. Resultatet var overraskende. En ny datering viste at personen ble gravlagt mot slutten av yngre steinalder, for omkring 4000 år siden. Det er betydelig eldre enn arkeologene tidligere hadde forestilt seg.
Grete Irene Solvold presenterte resultatet i et foredrag om de arkeologiske undersøkelsene i Sunndalsfjella. Gravens alder og konstruksjon gjør at forskerne nå ser den i sammenheng med hellekistegraver fra yngre steinalder. Slike graver forbindes blant annet med samfunnene som levde i en periode da jordbruket var i ferd med å etablere seg i stadig større deler av Norge.
Undersøkelsene har også gitt ny informasjon om personen som ble gravlagt. Analyser av skjelettmaterialet viser at det var en mann. Undersøkelser av kostholdet tyder på at han i hovedsak levde av mat fra landbaserte ressurser, og at sjømat utgjorde en liten del av kosten. Dette er interessant fordi graven ligger i et fjellområde som gjennom tusenvis av år hadde vært brukt til jakt og fangst.
Var mannen en av de tidlige bøndene i regionen?
Eller tilhørte han en befolkning som fortsatt hadde jakt og fangst i fjellet som en viktig del av livsgrunnlaget?
Solvold peker på at graven kan ha forbindelse til tidlige jordbruksmiljøer i områdene rundt Sunndalsfjella. Mannen kan ha hatt tilknytning til bosetninger i dalførene eller ved fjorden. Samtidig understreker funnene at det ikke er mulig å utelukke at han selv tilbrakte store deler av livet i fjellområdene.
ikk i fortidenDet spesielle med graven er kombinasjonen av alder, beliggenhet og gravskikk. En omkring 4000 år gammel hellekistegrav i fjellet gir forskerne en sjelden mulighet til å undersøke forholdet mellom jaktkulturene i høyfjellet og de tidlige jordbrukssamfunnene. Graven viser også hvor viktig det kan være å vende tilbake til eldre arkeologiske funn med nye analysemetoder og undersøke dem på nytt.
Det som i 1951 var en vanskelig daterbar steingrav, har igjennom nyere og mer avanserte metoder blitt datert og blitt et viktig spor etter menneskene som levde i overgangen mellom steinalderens fangstsamfunn og en tid da jordbruket fikk større betydning. Men hvem mannen egentlig var, hvorfor han ble gravlagt nettopp her, og hvilken rolle fjellet spilte i livet hans, er fortsatt ubesvarte spørsmål.
Etter omkring 4000 år har graven gitt fra seg noen av hemmelighetene sine.
Graven ved Aursjøen i Sunndalsfjella har vært kjent blant lokalbefolkningen siden slutten av 1800-tallet. Likevel skulle det gå mange tiår før den ble undersøkt av arkeologer. Først i 1951, i forbindelse med vassdragsutbyggingen, ble det gjennomført en arkeologisk utgravning. Det som møtte arkeologene, var en grav bygget av steinheller.
Heller var satt på høykant og dannet et gravkammer, med en større steinhelle som dekke over graven. Inne i kammeret lå restene av et menneskeskjelett. Men det ble ikke funnet gravgaver eller andre gjenstander som kunne gi en sikker datering. Dermed forble både alderen og bakgrunnen til personen et mysterium.
I forbindelse med nyere arkeologiske undersøkelser i Sunndalsfjella har forskerne fått anledning til å undersøke skjelettmaterialet på nytt. Resultatet var overraskende. En ny datering viste at personen ble gravlagt mot slutten av yngre steinalder, for omkring 4000 år siden. Det er betydelig eldre enn arkeologene tidligere hadde forestilt seg.
Grete Irene Solvold presenterte resultatet i et foredrag om de arkeologiske undersøkelsene i Sunndalsfjella. Gravens alder og konstruksjon gjør at forskerne nå ser den i sammenheng med hellekistegraver fra yngre steinalder. Slike graver forbindes blant annet med samfunnene som levde i en periode da jordbruket var i ferd med å etablere seg i stadig større deler av Norge.
Undersøkelsene har også gitt ny informasjon om personen som ble gravlagt. Analyser av skjelettmaterialet viser at det var en mann. Undersøkelser av kostholdet tyder på at han i hovedsak levde av mat fra landbaserte ressurser, og at sjømat utgjorde en liten del av kosten. Dette er interessant fordi graven ligger i et fjellområde som gjennom tusenvis av år hadde vært brukt til jakt og fangst.
Var mannen en av de tidlige bøndene i regionen?
Eller tilhørte han en befolkning som fortsatt hadde jakt og fangst i fjellet som en viktig del av livsgrunnlaget?
Solvold peker på at graven kan ha forbindelse til tidlige jordbruksmiljøer i områdene rundt Sunndalsfjella. Mannen kan ha hatt tilknytning til bosetninger i dalførene eller ved fjorden. Samtidig understreker funnene at det ikke er mulig å utelukke at han selv tilbrakte store deler av livet i fjellområdene.
ikk i fortidenDet spesielle med graven er kombinasjonen av alder, beliggenhet og gravskikk. En omkring 4000 år gammel hellekistegrav i fjellet gir forskerne en sjelden mulighet til å undersøke forholdet mellom jaktkulturene i høyfjellet og de tidlige jordbrukssamfunnene. Graven viser også hvor viktig det kan være å vende tilbake til eldre arkeologiske funn med nye analysemetoder og undersøke dem på nytt.
Det som i 1951 var en vanskelig daterbar steingrav, har igjennom nyere og mer avanserte metoder blitt datert og blitt et viktig spor etter menneskene som levde i overgangen mellom steinalderens fangstsamfunn og en tid da jordbruket fikk større betydning. Men hvem mannen egentlig var, hvorfor han ble gravlagt nettopp her, og hvilken rolle fjellet spilte i livet hans, er fortsatt ubesvarte spørsmål.
Etter omkring 4000 år har graven gitt fra seg noen av hemmelighetene sine.
Kristiansund skriver historie når den første europeiske finalen i First Lego League Future Edition arrangeres på Campus. Her konkurrerer 20 lag fra byens åttendeklasser i programmering, teknologisk strategi og utvikling av innovative løsninger på utfordringer knyttet til biologisk mangfold. Det beste laget får muligheten til å representere Kristiansund i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
Laget av ScaleFlow.
