Kristiansund skriver historie når den første europeiske finalen i First Lego League Future Edition arrangeres på Campus. Her konkurrerer 20 lag fra byens åttendeklasser i programmering, teknologisk strategi og utvikling av innovative løsninger på utfordringer knyttet til biologisk mangfold. Det beste laget får muligheten til å representere Kristiansund i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
Den første First Lego League Future Edition arrangeres på Campus som den første i Europa. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet er en europeisk premiere som finner sted på Campus i Kristiansund. For første gang arrangeres en finale i First Lego League Future Edition, en ny utgave av den internasjonale teknologi- og kunnskapskonkurransen for barn og ungdom. Til sammen deltar 20 lag fordelt på ti åttendeklasser. Hver klasse stiller med to lag, og samtlige åttendeklasser i Kristiansund er representert.
Konkurransen er resultatet av åtte ukers arbeid med programmering, konstruksjon, strategi og utvikling av egne prosjekter. Elevene skal ikke bare vise at de behersker teknologien. De må også dokumentere hvordan de har arbeidet sammen, hvilke valg de har tatt underveis, og hvordan de har kommet frem til løsningene sine.
Randi Sandstad fra Newtonrommet på Campus forteller at First Lego League er et etablert internasjonalt konsept, utviklet gjennom et samarbeid mellom Lego og organisasjonen FIRST.
– First Lego League er jo et konsept som Lego og FIRST har jobbet sammen om i mange år, og lager et åtteukers prosjekt for barn og ungdom, der de jobber både med programmering og strategier i et banespill. Det som vi gjør i år, er et banespill. Future Edition er jo det vi holder på med i dag. Det er jo den første finalen i Europa i dag her i Kristiansund, sier Sandstad.
– At nettopp Kristiansund får arrangere den første europeiske finalen i det nye formatet, gjør jo dette arrangementet spesielt?
– Det er absolutt. Det er første gang vi kjører i Kristiansund, og det er første gang i Europa at vi kjører First Lego League Future Edition, som da er nytt av året. Så de har hatt en tidligere som heter Challenge, som de fortsatt kjører ganske mange plasser i verden. Men vi er først ute i Europa. Og så er det noen andre som kjører allerede neste helg, men vi er i hvert fall først i Europa. Så det er urpremiere her i Kristiansund, sier Sandstad.
Den tidligere konkurranseformen, First Lego League Challenge, fortsetter dermed parallelt med den nye Future Edition-utgaven. Kristiansund er først ute med å gjennomføre en europeisk finale i det nye formatet.
En sentral del av konkurransen er det såkalte banespillet. Her skal fire elever fra hvert lag samarbeide om å løse tekniske oppgaver på en bane bygget opp av Lego-elementer. Hver elev har ansvar for sin del av banen. Oppgavene krever både programmering, mekaniske løsninger og koordinering mellom deltakerne.
– På banen er det fire roller som de må samarbeide om og styre med hverandre. Det er fire elever på hvert lag som styrer hver sin del av banen. De samarbeider for å få mest mulig poeng, og da skårer de poeng ved å løse forskjellige oppdrag som er på banen, forklarer Sandstad.
Oppgavene er identiske for samtlige lag, men det betyr ikke at de velger samme fremgangsmåte. Elevene har selv arbeidet med å utvikle utstyr som skal brukes til å løse oppdragene. Det innebærer at de må vurdere hvordan motorer, mekaniske konstruksjoner og programmering kan kombineres og justeres for å oppnå best mulig resultat. Det er også her den tekniske strategien får betydning. Lagene må gjøre prioriteringer ut fra hvilke oppgaver de mener de kan gjennomføre mest effektivt.
Hver kamp varer bare to og et halvt minutt. I løpet av denne tiden skal de fire elevene forsøke å samle flest mulig poeng ved å løse oppdragene på banen. Det finnes fem forskjellige oppdrag, men tiden er for knapp til at lagene kan regne med å gjennomføre alle. Prioriteringene de gjør blir derfor en viktig del av konkurransen.
– Oppdragene er helt like for alle, men de kan jo velge å fokusere på ett oppdrag fremfor et annet, for de vil ikke rekke alle oppdragene uansett. Det er jo fem oppdrag på banen som de kan løse, men de vil ikke kunne løse alle, for kampene varer bare to og et halvt minutt. Så det er den tiden de har til å få mest mulig poeng, og da har de funnet ut at de heller vil gjøre det enn det, og det er jo den strategien som de har laget underveis, sier Sandstad.
Tidsbegrensningen er ikke ny for denne utgaven av First Lego League.
– To og et halvt minutt er kampen, men det har det vært på tidligere varianter av First Lego League også. Så det er noe av en standard som man har satt, og den er lik over hele verden, forteller hun.
Det innebærer at elevene ikke bare skal beherske det tekniske utstyret. De må også ha en gjennomtenkt plan for hvordan tiden skal brukes, hvilke oppdrag som gir best uttelling, og hvordan de forskjellige delene av laget skal arbeide sammen.
Årets tema er BioGlow, som i konkurransen er knyttet til biologisk mangfold. Temaet kommer tydelig frem i utformingen av konkurransebanen. Her er det regnskogen som danner utgangspunktet for oppgavene elevene skal løse.
Midt på banen står et stort tre, omtalt som «Grand Trees». I tillegg finnes mindre, unge trær og et fossefall. De forskjellige installasjonene inngår i oppdragene som lagene kan velge å gjennomføre.
– Konkret på banen så er det i utgangspunktet regnskogen. Midt på banen er det et tre, et stort tre, «Grand Trees», som det heter på engelsk. Vi har unge trær som er litt lavere. Vi har et fossefall som er plassert. Så det er ulike oppgaver der. Det er jo å skåre poeng på de ulike oppdragene, som er noe i treet, noe i de andre installasjonene som står på banen, forklarer Sandstad.
Alle banene har samme oppbygging. Installasjonene står på faste plasser, slik at konkurranseforholdene er like for alle lag.
Forskjellene oppstår når elevene tar med seg sine egne tekniske løsninger.
– De er faste på alle banene. De er like, sånn som det står akkurat nå. Så kommer elevene med motorer og verktøy for å løse oppdragene, som de har laget selv, og som de kommer med til banene når det er deres tur, sier Sandstad.
Elevene har ikke måttet utvikle alt fra bunnen av.
De har fått et standardoppsett som utgangspunkt for arbeidet, men har hatt muligheten til å bygge videre på dette og tilpasse konstruksjonene til sine egne strategier. Det har ført til forskjellige tekniske løsninger blant lagene.
– De har fått et standardoppsett, en standardoppbygging. Mange har jo begynt med det, og deretter har de utviklet sin versjon etter hvert. Så vi ser at mange har bygd om en del av utstyret, i hvert fall, til å fungere for sin del, for det de har tenkt å løse av oppdraget, sier Sandstad.
Denne delen av konkurransen viser hvordan elevene arbeider med teknologisk problemløsning i praksis. En konstruksjon som fungerer godt for ett oppdrag, trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for et annet. Lagene må derfor ta stilling til både hvilke oppgaver de skal prioritere, og hvordan utstyret skal tilpasses. Det er denne sammenhengen mellom teknisk utvikling, programmering og strategi som blir avgjørende når lagene skal forsøke å hente flest mulig poeng i løpet av de to og et halvt minuttene.
Konkurransen handler imidlertid om mer enn å oppnå poeng på en bane. Ved siden av det tekniske banespillet skal alle lagene utvikle et innovativt prosjekt. Her er oppgaven å identifisere en utfordring knyttet til biologisk mangfold og foreslå en løsning.
– I tillegg har de et innovativt prosjekt, der de skal finne opp en eller annen løsning på en utfordring de ser i forhold til biologisk mangfold, som er årets tema. BioGlow er årets tema, som da betyr biologisk mangfold, forklarer Sandstad.
Dette arbeidet gir elevene anledning til å bruke kunnskapen og kreativiteten sin på problemstillinger som også finnes utenfor konkurransearenaen. Blant forslagene som er utviklet, finner vi søppelpantautomater, roboter som skal plante frukttrær, og løsninger som skal bidra til å redusere plastproblematikken i havet. Prosjektene viser at elevene har arbeidet med forskjellige sider av miljøutfordringene. Noen har rettet oppmerksomheten mot avfall og gjenvinning, andre mot planting og natur, mens flere har undersøkt utfordringer knyttet til å samle opp plast i havmiljøet.
– Så er det veldig mange gode løsninger på de innovative prosjektene nå. De har funnet på søppelpantautomater, de har funnet opp roboter som skal plante frukttrær, de har funnet måter å løse plastproblematikk i havet på. Så det er masse veldig kule ideer som ungdommene kommer med, som potensielt på et tidspunkt i fremtiden er en reell ting. Så det er jo det vi håper, at en dag så kanskje det faktisk går, sier Sandstad.
Det er ikke et krav at prosjektene allerede skal være ferdig utviklede produkter. Konkurransen gir elevene muligheten til å presentere ideer og teknologiske konsepter som på et senere tidspunkt kan tenkes å bli videreutviklet.
Et viktig element ved arrangementet er at representanter fra næringslivet deltar som dommere. De får anledning til å høre elevenes presentasjoner og vurdere prosjektene som er utviklet gjennom de åtte ukene. Dermed får arbeidet også en forbindelse til aktører utenfor skolen.
På spørsmål om løsningene som elevene utvikler i konkurransen, en gang kan bli aktuelle for eksempel i arbeidet med å redusere marin forsøpling, svarer Sandstad:
– Ja, den innovative prosjektdelen kan absolutt være noe for næringslivet. Vi har mange fra næringslivet som er dommere i dag, så de får jo høre ideene deres.
Det innebærer at ungdommenes arbeid blir presentert for personer som har erfaring fra arbeids- og næringslivet, samtidig som elevene får øvelse i å forklare og begrunne sine egne ideer. Det er likevel forskjell på å utvikle et konsept i en skolekonkurranse og å gjøre det til en praktisk løsning. Sandstad beskriver prosjektene som ideer med et mulig fremtidig potensial, ikke som ferdige produkter som allerede er tatt i bruk.
Det er ikke bare resultatene fra banespillet som blir vurdert. Lagene skal også presentere den tekniske strategien de har utviklet, og forklare arbeidet med det innovative prosjektet. Elevene har i tillegg til selve spillet også laget stands i gangen på Campus, der de viser frem hva de har arbeidet med. Her inngår blant annet plakater og annet materiale som dokumenterer prosjektene og tankene bak løsningene.
– Her konkurrerer alle mot alle, og de har presentasjoner både på teknisk strategi og på det innovative prosjektet sitt. Og så har de stands ute i gangen her, som de viser frem alle tingene de har tenkt og laget plakater om. Og så er det masse premier som skal deles ut til slutt, forteller Sandstad.
Konkurransen stiller dermed krav til flere ferdigheter enn programmering og teknisk konstruksjon. Elevene skal også kunne formidle det de har arbeidet med, forklare hvorfor de har valgt bestemte løsninger, og vise hvordan prosjektarbeidet har utviklet seg. Presentasjonene inngår som en selvstendig del av vurderingen, ved siden av prestasjonene på konkurransebanen.
First Lego League legger vekt på et sett med kjerneverdier som skal prege arbeidet gjennom hele prosjektperioden. Det handler blant annet om lagarbeid, læring, oppdagelse og det å ha det gøy underveis. Dette kommer også til uttrykk gjennom prisene som skal deles ut under finalen.
– Det er beste på banen, beste som har teknologisk strategi i presentasjonen, beste innovative prosjekt, beste på lagarbeid. Og de har jo noen kjerneverdier i First Lego League som er veldig viktige. De skal ha det gøy, det skal være lagarbeid, de skal lære noe på veien, de skal oppdage ting på veien. Så det er viktig at de også er et lag, sier Sandstad.
Det betyr at et lag kan bli vurdert positivt på flere forskjellige områder, selv om det ikke nødvendigvis oppnår høyest poengsum på banen. Et lag som har utviklet en gjennomarbeidet teknisk strategi, kan bli belønnet for dette. Andre kan utmerke seg gjennom sitt innovative prosjekt eller måten deltakerne samarbeider på. Lagprestasjonen er dermed sentral i konkurranseformen..
Når konkurransen er avsluttet, skal det deles ut flere priser. Blant premiene som står klare på Campus, er gullfargede pokaler. Også disse er laget av Lego.
– Alt er i Lego. Det er alt produsert i Lego, bekrefter Sandstad.
Prisene omfatter blant annet beste prestasjon på banen, beste tekniske strategi, beste innovative prosjekt og beste lagarbeid. De forskjellige kategoriene gjenspeiler bredden i konkurransen, der både teknisk gjennomføring, kreativitet, samarbeid og presentasjonsevne inngår.
Men én pris har særlig betydning for veien videre.
Den gjeveste utmerkelsen er Champions-prisen, som går til laget som samlet sett gjør det best på tvers av konkurransens forskjellige deler. Vinnerlaget får muligheten til å delta i den skandinaviske finalen i Lund i Sverige, som arrangeres i slutten av november.
– Det beste laget til slutt totalt sett, som på alle delene, vinner jo da Champions-prisen. Og får muligheten til å delta i skandinavisk finale i Lund om tre og en halv til fire uker. Skandinavisk finale er i slutten av november, sier Sandstad.
For ett av de 20 lagene kan konkurransen på Campus dermed bli starten på en videre deltakelse i First Lego League. Hvilket lag som skal få denne muligheten, er ennå ikke avgjort på tidspunktet for intervjuet.
– Så noen her skal dit. Vi vet ikke hvem ennå, sier Sandstad.
For de ti åttendeklassene i Kristiansund er finalen avslutningen på et prosjekt som har strukket seg over åtte uker. I denne perioden har elevene arbeidet med programmering, teknisk konstruksjon, utvikling av strategier og innovative prosjekter knyttet til biologisk mangfold. På Campus blir arbeidet prøvd i flere former: gjennom de tidsbegrensede kampene på Lego-banene, presentasjoner for dommere og utstillinger på lagenes stands.
Etter prisene ble delt ut, stod Nordlandet ungdomsskoles gruppe 20 igjen som vinner av Champions-prisen og får tilbud om å delta i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
Det er en europeisk premiere som finner sted på Campus i Kristiansund. For første gang arrangeres en finale i First Lego League Future Edition, en ny utgave av den internasjonale teknologi- og kunnskapskonkurransen for barn og ungdom. Til sammen deltar 20 lag fordelt på ti åttendeklasser. Hver klasse stiller med to lag, og samtlige åttendeklasser i Kristiansund er representert.
Konkurransen er resultatet av åtte ukers arbeid med programmering, konstruksjon, strategi og utvikling av egne prosjekter. Elevene skal ikke bare vise at de behersker teknologien. De må også dokumentere hvordan de har arbeidet sammen, hvilke valg de har tatt underveis, og hvordan de har kommet frem til løsningene sine.
Randi Sandstad fra Newtonrommet på Campus forteller at First Lego League er et etablert internasjonalt konsept, utviklet gjennom et samarbeid mellom Lego og organisasjonen FIRST.
– First Lego League er jo et konsept som Lego og FIRST har jobbet sammen om i mange år, og lager et åtteukers prosjekt for barn og ungdom, der de jobber både med programmering og strategier i et banespill. Det som vi gjør i år, er et banespill. Future Edition er jo det vi holder på med i dag. Det er jo den første finalen i Europa i dag her i Kristiansund, sier Sandstad.
– At nettopp Kristiansund får arrangere den første europeiske finalen i det nye formatet, gjør jo dette arrangementet spesielt?
– Det er absolutt. Det er første gang vi kjører i Kristiansund, og det er første gang i Europa at vi kjører First Lego League Future Edition, som da er nytt av året. Så de har hatt en tidligere som heter Challenge, som de fortsatt kjører ganske mange plasser i verden. Men vi er først ute i Europa. Og så er det noen andre som kjører allerede neste helg, men vi er i hvert fall først i Europa. Så det er urpremiere her i Kristiansund, sier Sandstad.
Den tidligere konkurranseformen, First Lego League Challenge, fortsetter dermed parallelt med den nye Future Edition-utgaven. Kristiansund er først ute med å gjennomføre en europeisk finale i det nye formatet.
En sentral del av konkurransen er det såkalte banespillet. Her skal fire elever fra hvert lag samarbeide om å løse tekniske oppgaver på en bane bygget opp av Lego-elementer. Hver elev har ansvar for sin del av banen. Oppgavene krever både programmering, mekaniske løsninger og koordinering mellom deltakerne.
– På banen er det fire roller som de må samarbeide om og styre med hverandre. Det er fire elever på hvert lag som styrer hver sin del av banen. De samarbeider for å få mest mulig poeng, og da skårer de poeng ved å løse forskjellige oppdrag som er på banen, forklarer Sandstad.
Oppgavene er identiske for samtlige lag, men det betyr ikke at de velger samme fremgangsmåte. Elevene har selv arbeidet med å utvikle utstyr som skal brukes til å løse oppdragene. Det innebærer at de må vurdere hvordan motorer, mekaniske konstruksjoner og programmering kan kombineres og justeres for å oppnå best mulig resultat. Det er også her den tekniske strategien får betydning. Lagene må gjøre prioriteringer ut fra hvilke oppgaver de mener de kan gjennomføre mest effektivt.
Hver kamp varer bare to og et halvt minutt. I løpet av denne tiden skal de fire elevene forsøke å samle flest mulig poeng ved å løse oppdragene på banen. Det finnes fem forskjellige oppdrag, men tiden er for knapp til at lagene kan regne med å gjennomføre alle. Prioriteringene de gjør blir derfor en viktig del av konkurransen.
– Oppdragene er helt like for alle, men de kan jo velge å fokusere på ett oppdrag fremfor et annet, for de vil ikke rekke alle oppdragene uansett. Det er jo fem oppdrag på banen som de kan løse, men de vil ikke kunne løse alle, for kampene varer bare to og et halvt minutt. Så det er den tiden de har til å få mest mulig poeng, og da har de funnet ut at de heller vil gjøre det enn det, og det er jo den strategien som de har laget underveis, sier Sandstad.
Tidsbegrensningen er ikke ny for denne utgaven av First Lego League.
– To og et halvt minutt er kampen, men det har det vært på tidligere varianter av First Lego League også. Så det er noe av en standard som man har satt, og den er lik over hele verden, forteller hun.
Det innebærer at elevene ikke bare skal beherske det tekniske utstyret. De må også ha en gjennomtenkt plan for hvordan tiden skal brukes, hvilke oppdrag som gir best uttelling, og hvordan de forskjellige delene av laget skal arbeide sammen.
Årets tema er BioGlow, som i konkurransen er knyttet til biologisk mangfold. Temaet kommer tydelig frem i utformingen av konkurransebanen. Her er det regnskogen som danner utgangspunktet for oppgavene elevene skal løse.
Midt på banen står et stort tre, omtalt som «Grand Trees». I tillegg finnes mindre, unge trær og et fossefall. De forskjellige installasjonene inngår i oppdragene som lagene kan velge å gjennomføre.
– Konkret på banen så er det i utgangspunktet regnskogen. Midt på banen er det et tre, et stort tre, «Grand Trees», som det heter på engelsk. Vi har unge trær som er litt lavere. Vi har et fossefall som er plassert. Så det er ulike oppgaver der. Det er jo å skåre poeng på de ulike oppdragene, som er noe i treet, noe i de andre installasjonene som står på banen, forklarer Sandstad.
Alle banene har samme oppbygging. Installasjonene står på faste plasser, slik at konkurranseforholdene er like for alle lag.
Forskjellene oppstår når elevene tar med seg sine egne tekniske løsninger.
– De er faste på alle banene. De er like, sånn som det står akkurat nå. Så kommer elevene med motorer og verktøy for å løse oppdragene, som de har laget selv, og som de kommer med til banene når det er deres tur, sier Sandstad.
Elevene har ikke måttet utvikle alt fra bunnen av.
De har fått et standardoppsett som utgangspunkt for arbeidet, men har hatt muligheten til å bygge videre på dette og tilpasse konstruksjonene til sine egne strategier. Det har ført til forskjellige tekniske løsninger blant lagene.
– De har fått et standardoppsett, en standardoppbygging. Mange har jo begynt med det, og deretter har de utviklet sin versjon etter hvert. Så vi ser at mange har bygd om en del av utstyret, i hvert fall, til å fungere for sin del, for det de har tenkt å løse av oppdraget, sier Sandstad.
Denne delen av konkurransen viser hvordan elevene arbeider med teknologisk problemløsning i praksis. En konstruksjon som fungerer godt for ett oppdrag, trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for et annet. Lagene må derfor ta stilling til både hvilke oppgaver de skal prioritere, og hvordan utstyret skal tilpasses. Det er denne sammenhengen mellom teknisk utvikling, programmering og strategi som blir avgjørende når lagene skal forsøke å hente flest mulig poeng i løpet av de to og et halvt minuttene.
Konkurransen handler imidlertid om mer enn å oppnå poeng på en bane. Ved siden av det tekniske banespillet skal alle lagene utvikle et innovativt prosjekt. Her er oppgaven å identifisere en utfordring knyttet til biologisk mangfold og foreslå en løsning.
– I tillegg har de et innovativt prosjekt, der de skal finne opp en eller annen løsning på en utfordring de ser i forhold til biologisk mangfold, som er årets tema. BioGlow er årets tema, som da betyr biologisk mangfold, forklarer Sandstad.
Dette arbeidet gir elevene anledning til å bruke kunnskapen og kreativiteten sin på problemstillinger som også finnes utenfor konkurransearenaen. Blant forslagene som er utviklet, finner vi søppelpantautomater, roboter som skal plante frukttrær, og løsninger som skal bidra til å redusere plastproblematikken i havet. Prosjektene viser at elevene har arbeidet med forskjellige sider av miljøutfordringene. Noen har rettet oppmerksomheten mot avfall og gjenvinning, andre mot planting og natur, mens flere har undersøkt utfordringer knyttet til å samle opp plast i havmiljøet.
– Så er det veldig mange gode løsninger på de innovative prosjektene nå. De har funnet på søppelpantautomater, de har funnet opp roboter som skal plante frukttrær, de har funnet måter å løse plastproblematikk i havet på. Så det er masse veldig kule ideer som ungdommene kommer med, som potensielt på et tidspunkt i fremtiden er en reell ting. Så det er jo det vi håper, at en dag så kanskje det faktisk går, sier Sandstad.
Det er ikke et krav at prosjektene allerede skal være ferdig utviklede produkter. Konkurransen gir elevene muligheten til å presentere ideer og teknologiske konsepter som på et senere tidspunkt kan tenkes å bli videreutviklet.
Et viktig element ved arrangementet er at representanter fra næringslivet deltar som dommere. De får anledning til å høre elevenes presentasjoner og vurdere prosjektene som er utviklet gjennom de åtte ukene. Dermed får arbeidet også en forbindelse til aktører utenfor skolen.
På spørsmål om løsningene som elevene utvikler i konkurransen, en gang kan bli aktuelle for eksempel i arbeidet med å redusere marin forsøpling, svarer Sandstad:
– Ja, den innovative prosjektdelen kan absolutt være noe for næringslivet. Vi har mange fra næringslivet som er dommere i dag, så de får jo høre ideene deres.
Det innebærer at ungdommenes arbeid blir presentert for personer som har erfaring fra arbeids- og næringslivet, samtidig som elevene får øvelse i å forklare og begrunne sine egne ideer. Det er likevel forskjell på å utvikle et konsept i en skolekonkurranse og å gjøre det til en praktisk løsning. Sandstad beskriver prosjektene som ideer med et mulig fremtidig potensial, ikke som ferdige produkter som allerede er tatt i bruk.
Det er ikke bare resultatene fra banespillet som blir vurdert. Lagene skal også presentere den tekniske strategien de har utviklet, og forklare arbeidet med det innovative prosjektet. Elevene har i tillegg til selve spillet også laget stands i gangen på Campus, der de viser frem hva de har arbeidet med. Her inngår blant annet plakater og annet materiale som dokumenterer prosjektene og tankene bak løsningene.
– Her konkurrerer alle mot alle, og de har presentasjoner både på teknisk strategi og på det innovative prosjektet sitt. Og så har de stands ute i gangen her, som de viser frem alle tingene de har tenkt og laget plakater om. Og så er det masse premier som skal deles ut til slutt, forteller Sandstad.
Konkurransen stiller dermed krav til flere ferdigheter enn programmering og teknisk konstruksjon. Elevene skal også kunne formidle det de har arbeidet med, forklare hvorfor de har valgt bestemte løsninger, og vise hvordan prosjektarbeidet har utviklet seg. Presentasjonene inngår som en selvstendig del av vurderingen, ved siden av prestasjonene på konkurransebanen.
First Lego League legger vekt på et sett med kjerneverdier som skal prege arbeidet gjennom hele prosjektperioden. Det handler blant annet om lagarbeid, læring, oppdagelse og det å ha det gøy underveis. Dette kommer også til uttrykk gjennom prisene som skal deles ut under finalen.
– Det er beste på banen, beste som har teknologisk strategi i presentasjonen, beste innovative prosjekt, beste på lagarbeid. Og de har jo noen kjerneverdier i First Lego League som er veldig viktige. De skal ha det gøy, det skal være lagarbeid, de skal lære noe på veien, de skal oppdage ting på veien. Så det er viktig at de også er et lag, sier Sandstad.
Det betyr at et lag kan bli vurdert positivt på flere forskjellige områder, selv om det ikke nødvendigvis oppnår høyest poengsum på banen. Et lag som har utviklet en gjennomarbeidet teknisk strategi, kan bli belønnet for dette. Andre kan utmerke seg gjennom sitt innovative prosjekt eller måten deltakerne samarbeider på. Lagprestasjonen er dermed sentral i konkurranseformen..
Når konkurransen er avsluttet, skal det deles ut flere priser. Blant premiene som står klare på Campus, er gullfargede pokaler. Også disse er laget av Lego.
– Alt er i Lego. Det er alt produsert i Lego, bekrefter Sandstad.
Prisene omfatter blant annet beste prestasjon på banen, beste tekniske strategi, beste innovative prosjekt og beste lagarbeid. De forskjellige kategoriene gjenspeiler bredden i konkurransen, der både teknisk gjennomføring, kreativitet, samarbeid og presentasjonsevne inngår.
Men én pris har særlig betydning for veien videre.
Den gjeveste utmerkelsen er Champions-prisen, som går til laget som samlet sett gjør det best på tvers av konkurransens forskjellige deler. Vinnerlaget får muligheten til å delta i den skandinaviske finalen i Lund i Sverige, som arrangeres i slutten av november.
– Det beste laget til slutt totalt sett, som på alle delene, vinner jo da Champions-prisen. Og får muligheten til å delta i skandinavisk finale i Lund om tre og en halv til fire uker. Skandinavisk finale er i slutten av november, sier Sandstad.
For ett av de 20 lagene kan konkurransen på Campus dermed bli starten på en videre deltakelse i First Lego League. Hvilket lag som skal få denne muligheten, er ennå ikke avgjort på tidspunktet for intervjuet.
– Så noen her skal dit. Vi vet ikke hvem ennå, sier Sandstad.
For de ti åttendeklassene i Kristiansund er finalen avslutningen på et prosjekt som har strukket seg over åtte uker. I denne perioden har elevene arbeidet med programmering, teknisk konstruksjon, utvikling av strategier og innovative prosjekter knyttet til biologisk mangfold. På Campus blir arbeidet prøvd i flere former: gjennom de tidsbegrensede kampene på Lego-banene, presentasjoner for dommere og utstillinger på lagenes stands.
Etter prisene ble delt ut, stod Nordlandet ungdomsskoles gruppe 20 igjen som vinner av Champions-prisen og får tilbud om å delta i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
I flere tiår trodde arkeologene at en gammel steingrav ved Aursjøen kunne stamme fra jernalderen. Nå har nye undersøkelser avslørt at den er langt eldre. Graven inneholdt skjelettet av en mann som levde for omkring 4000 år siden – og som kan ha hatt tilknytning til noen av de tidlige jordbruksmiljøene i regionen.
Laget av ScaleFlow.
