En av fire nordmenn skal markere Halloween i år. Blant tenåringer er dagen langt mer populær enn blant eldre, og flere mener at Halloween ikke bør feires i Norge enn de som synes den er en hyggelig tradisjon.
25 prosent sier de skal gjøre noe for å feire eller markere Halloween i år, mens 67 prosent svarer at de ikke skal det. Foto: Canva
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHalloween står sterkt blant de yngste, men har ikke samme oppslutning i befolkningen som helhet. I en fersk undersøkelse fra Opinion svarer 25 prosent at de skal gjøre noe for å feire eller markere dagen i år. 67 prosent sier at de ikke skal markere Halloween, mens 8 prosent er usikre.
Alder er den tydeligste forskjellen. Blant 15–19-åringene skal 58 prosent markere dagen. Andelen synker kraftig blant eldre: 15 prosent av 50–59-åringene og 5 prosent av dem over 60 år sier at de skal feire.
Halloween fikk først fotfeste i Norge rundt årtusenskiftet, påpeker Opinions administrerende direktør, John Lauring Pedersen. For unge som har vokst opp med tradisjonen, framstår den annerledes enn for generasjonene som møtte den senere:
– Halloween fikk ikke fotfeste i Norge før rundt tusenårsskiftet. For de yngste har Halloween vært en del av oppveksten og er naturlig å markere, og oppleves ikke som noe nytt eller noe vi har importert, sier Pedersen.
Blant dem som skal markere Halloween, er det vanligste å kjøpe godteri til barn som ringer på. Halvparten planlegger å gjøre det. Halloweenfest er den nest vanligste aktiviteten, med 40 prosent. Deretter følger pynt hjemme (38 prosent), lykt eller gresskar med lys utendørs (35 prosent) og utkledning (33 prosent).
Undersøkelsen tegner et skille mellom de yngstes feiring ute og de voksnes forberedelser hjemme. Blant 15–19-åringene som skal markere Halloween, planlegger 73 prosent å gå på fest. Blant 20–29-åringene skal 51 prosent kle seg ut. I aldersgruppen 40–49 år skal 66 prosent kjøpe godteri, og 56 prosent skal pynte hjemme.
Det er også forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder festplaner: 48 prosent av kvinnene som skal markere Halloween, planlegger å gå på fest, mot 31 prosent av mennene. Pedersen peker på flere mulige forklaringer:
– Det kan skyldes at kvinner finner større glede i å kle seg ut og eksperimentere med sminke og kostyme, men også at kvinner generelt oftere tar initiativ til og deltar mer i sosiale arrangementer, sier Pedersen.
Når Opinion spør hva folk synes om Halloween som markering, svarer 41 prosent at vi ikke bør feire dagen i Norge. 34 prosent opplever den som en hyggelig tradisjon, mens 24 prosent er usikre. Tallene viser dermed at motstanden er større enn andelen som sier de liker tradisjonen.
Også her varierer svarene tydelig med alder. Halloween oppleves som hyggelig av 68 prosent av 15–19-åringene og 60 prosent av 20–29-åringene. Blant dem over 60 år er andelen 11 prosent. I den eldste gruppen mener 65 prosent at Halloween ikke bør markeres.
Menn er mer kritiske enn kvinner: 46 prosent av mennene mener Halloween ikke bør feires i Norge, mot 36 prosent av kvinnene.
Pedersen sier at tradisjonen ennå ikke er etablert på en måte som alle slutter opp om, og trekker fram kommersialisering som en mulig årsak til skepsis:
– Vi ser at Halloween fortsatt har en vei å gå som etablert tradisjon i Norge, og det er nok mange som mener den ikke hører hjemme her. Andre kan være kritiske fordi de synes det er for kommersielt, sier Pedersen.
Undersøkelsen viser dermed et tydelig generasjonsskille: Halloween er en naturlig del av markeringen for mange unge, mens eldre oftere lar dagen passere – og oftere mener at den ikke hører hjemme i Norge.
Halloween står sterkt blant de yngste, men har ikke samme oppslutning i befolkningen som helhet. I en fersk undersøkelse fra Opinion svarer 25 prosent at de skal gjøre noe for å feire eller markere dagen i år. 67 prosent sier at de ikke skal markere Halloween, mens 8 prosent er usikre.
Alder er den tydeligste forskjellen. Blant 15–19-åringene skal 58 prosent markere dagen. Andelen synker kraftig blant eldre: 15 prosent av 50–59-åringene og 5 prosent av dem over 60 år sier at de skal feire.
Halloween fikk først fotfeste i Norge rundt årtusenskiftet, påpeker Opinions administrerende direktør, John Lauring Pedersen. For unge som har vokst opp med tradisjonen, framstår den annerledes enn for generasjonene som møtte den senere:
– Halloween fikk ikke fotfeste i Norge før rundt tusenårsskiftet. For de yngste har Halloween vært en del av oppveksten og er naturlig å markere, og oppleves ikke som noe nytt eller noe vi har importert, sier Pedersen.
Blant dem som skal markere Halloween, er det vanligste å kjøpe godteri til barn som ringer på. Halvparten planlegger å gjøre det. Halloweenfest er den nest vanligste aktiviteten, med 40 prosent. Deretter følger pynt hjemme (38 prosent), lykt eller gresskar med lys utendørs (35 prosent) og utkledning (33 prosent).
Undersøkelsen tegner et skille mellom de yngstes feiring ute og de voksnes forberedelser hjemme. Blant 15–19-åringene som skal markere Halloween, planlegger 73 prosent å gå på fest. Blant 20–29-åringene skal 51 prosent kle seg ut. I aldersgruppen 40–49 år skal 66 prosent kjøpe godteri, og 56 prosent skal pynte hjemme.
Det er også forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder festplaner: 48 prosent av kvinnene som skal markere Halloween, planlegger å gå på fest, mot 31 prosent av mennene. Pedersen peker på flere mulige forklaringer:
– Det kan skyldes at kvinner finner større glede i å kle seg ut og eksperimentere med sminke og kostyme, men også at kvinner generelt oftere tar initiativ til og deltar mer i sosiale arrangementer, sier Pedersen.
Når Opinion spør hva folk synes om Halloween som markering, svarer 41 prosent at vi ikke bør feire dagen i Norge. 34 prosent opplever den som en hyggelig tradisjon, mens 24 prosent er usikre. Tallene viser dermed at motstanden er større enn andelen som sier de liker tradisjonen.
Også her varierer svarene tydelig med alder. Halloween oppleves som hyggelig av 68 prosent av 15–19-åringene og 60 prosent av 20–29-åringene. Blant dem over 60 år er andelen 11 prosent. I den eldste gruppen mener 65 prosent at Halloween ikke bør markeres.
Menn er mer kritiske enn kvinner: 46 prosent av mennene mener Halloween ikke bør feires i Norge, mot 36 prosent av kvinnene.
Pedersen sier at tradisjonen ennå ikke er etablert på en måte som alle slutter opp om, og trekker fram kommersialisering som en mulig årsak til skepsis:
– Vi ser at Halloween fortsatt har en vei å gå som etablert tradisjon i Norge, og det er nok mange som mener den ikke hører hjemme her. Andre kan være kritiske fordi de synes det er for kommersielt, sier Pedersen.
Undersøkelsen viser dermed et tydelig generasjonsskille: Halloween er en naturlig del av markeringen for mange unge, mens eldre oftere lar dagen passere – og oftere mener at den ikke hører hjemme i Norge.
Kristiansund skriver historie når den første europeiske finalen i First Lego League Future Edition arrangeres på Campus. Her konkurrerer 20 lag fra byens åttendeklasser i programmering, teknologisk strategi og utvikling av innovative løsninger på utfordringer knyttet til biologisk mangfold. Det beste laget får muligheten til å representere Kristiansund i den skandinaviske finalen i Lund i slutten av november.
I flere tiår trodde arkeologene at en gammel steingrav ved Aursjøen kunne stamme fra jernalderen. Nå har nye undersøkelser avslørt at den er langt eldre. Graven inneholdt skjelettet av en mann som levde for omkring 4000 år siden – og som kan ha hatt tilknytning til noen av de tidlige jordbruksmiljøene i regionen.
Laget av ScaleFlow.
