Den Norske Opera & Ballett setter for første gang opp Benjamin Brittens psykologiske kammeropera «The Turn of the Screw». Den har premiere 17. januar. Forestillingen markerer regissør Peer Perez Øians operadebut.
Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementOperaen er basert på Henry James sin klassiske spøkelseshistorie, hvor en guvernante blir overbevist om at de to foreldreløse barna hun skal beskytte, er besatt av onde ånder. I sin kamp for å redde dem, skaper hun et ekkokammer så farlig at tragedien er uunngåelig.
En ekkokammer av frykt
Regissør Peer Perez Øian uttaler: – «The Turn of the Screw» treffer oss i dag fordi den viser hvor farlig det kan være å leve i en boble – med desinformasjon, forutinntatte holdninger eller egne hypoteser som aldri blir korrigert. Når vi ikke tåler ubehaget ved å bli utfordret, oppstår noe farlig.
Kammeroperaen har seks karakterer på scenen, der to av dem er spilt av solister fra Operaens barnekor. Camilla Øftshus (16) ogMikkel Bosrup Kvalbein Blyverket (13) synger de omfattende rollene som søskenparet Miles og Flora. I tillegg synger Alisandra Riber Sparre (14) og OlaDrevsjømoen (12) rollene i andre besetning.
Et sterkt kunstnerisklag
Antonio Mendez leder et kammerorkester beståendeav 14 musikere, mens scenografien er signert Etienne Pluss, kostymene av BiancaDeigner, og lysdesignet av Martin Flack. Koreografien er ved Magnus Myhr.
På scenen møter vi:
En historie om tapt uskyld
«The Turn of the Screw» gir oss mer enn en klassisk spøkelseshistorie. Stykket går inn i dypere temaer om tapt uskyld og ekskludering. Historien følger en ung guvernante som er ansatt for å ta vare på de to foreldreløse barna, Miles og Flora, på den isolerte eiendommen Bly Manor.
Hun opplever merkelige hendelser og mistenker at barna er besatt av spøkelser fra eiendommens fortid. Tematikken rundt det overnaturlige og den indre psykologien skaper en urovekkende atmosfære som forsterkes av Brittens musikk, der skiftende tonaliteter skaper en følelse av ustabilitet.
Benjamin Britten (1913–1976) er en sentral skikkelse i britisk klassisk musikk. Gjennom sitt arbeid, inkludert «The Turn of the Screw», tar han opp temaer som har relevans den dag i dag. Produksjonen, spilles på Hovedscenen ved Den Norske Opera og Ballett i Oslo fra 17. januar til 8. februar.
Operaen er basert på Henry James sin klassiske spøkelseshistorie, hvor en guvernante blir overbevist om at de to foreldreløse barna hun skal beskytte, er besatt av onde ånder. I sin kamp for å redde dem, skaper hun et ekkokammer så farlig at tragedien er uunngåelig.
En ekkokammer av frykt
Regissør Peer Perez Øian uttaler: – «The Turn of the Screw» treffer oss i dag fordi den viser hvor farlig det kan være å leve i en boble – med desinformasjon, forutinntatte holdninger eller egne hypoteser som aldri blir korrigert. Når vi ikke tåler ubehaget ved å bli utfordret, oppstår noe farlig.
Kammeroperaen har seks karakterer på scenen, der to av dem er spilt av solister fra Operaens barnekor. Camilla Øftshus (16) ogMikkel Bosrup Kvalbein Blyverket (13) synger de omfattende rollene som søskenparet Miles og Flora. I tillegg synger Alisandra Riber Sparre (14) og OlaDrevsjømoen (12) rollene i andre besetning.
Et sterkt kunstnerisklag
Antonio Mendez leder et kammerorkester beståendeav 14 musikere, mens scenografien er signert Etienne Pluss, kostymene av BiancaDeigner, og lysdesignet av Martin Flack. Koreografien er ved Magnus Myhr.
På scenen møter vi:
En historie om tapt uskyld
«The Turn of the Screw» gir oss mer enn en klassisk spøkelseshistorie. Stykket går inn i dypere temaer om tapt uskyld og ekskludering. Historien følger en ung guvernante som er ansatt for å ta vare på de to foreldreløse barna, Miles og Flora, på den isolerte eiendommen Bly Manor.
Hun opplever merkelige hendelser og mistenker at barna er besatt av spøkelser fra eiendommens fortid. Tematikken rundt det overnaturlige og den indre psykologien skaper en urovekkende atmosfære som forsterkes av Brittens musikk, der skiftende tonaliteter skaper en følelse av ustabilitet.
Benjamin Britten (1913–1976) er en sentral skikkelse i britisk klassisk musikk. Gjennom sitt arbeid, inkludert «The Turn of the Screw», tar han opp temaer som har relevans den dag i dag. Produksjonen, spilles på Hovedscenen ved Den Norske Opera og Ballett i Oslo fra 17. januar til 8. februar.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
