For mange kulturaktører, spesielt på artistnivå, er det å se utover en viktig del av eksistensgrunnlaget. Alt må sees i en sammenheng, og vi må se oss selv i sammenheng meg andre felt i næringskjeden. Det som skjer i forhold til handel i dagens internasjonale klima, har sammenheng for det meste vi driver med. På Desemberkonferansen 4. desember, var det fokus blant annet på EU.

Det store bildet var tema på Densemberkonferansen 2025. / Foto: Roger Hagen / Applausen
Hva forventer EU - Hovedtrender fra Brussel
Elise Tingvoll, som er daglig leder og seniorrådgiver hos firmaet Tingvoll, jobber til daglig i Brussel. Hun holdt et godt og opplysende innlegg som belyste de store endringene EU står overfor, i lys av en ny geopolitisk virkelighet. Siden hun startet som myndighetskontakt i EU i 2019, har hun vært sentral i å hjelpe norske næringslivsaktører med å navigere i komplekse EU-regler. Desemberkonferansen sine deltagere fikk en innsikt i hvordan endringer i EU-politikken kan påvirke Norge, spesielt i forhold til energi, klima, og industri.
EUs nye virkelighet
Tingvoll understreket EUs nye sikkerhetspolitiske rolle, spesielt under krigen i Ukraina. Dette har medført at EU har etablert en egen forsvarskomité for første gang og lansert sin første forsvarsstrategi. Målet er at Europa innen 2030 skal kunne svare på angrep selvstendig, komplementært til NATO. – EU har vært tydelig i sin støtte til Ukraina gjennom sanksjoner mot Russland og økonomisk bistand, sa Tingvoll, og påpekte at dette har gitt EU økt makt og legitimitet til å handle på områder som tidligere var ukoordinerte.
Energi og bærekraft
Et annet sentralt tema i Tingvolls innlegg var energipolitikk som sikkerhetspolitikk. Etter år med avhengighet av russisk gass, er EU nå i ferd med å fase ut denne energikilden. Dette skaper store konsekvenser for Norge som energileverandør. – EU har måttet diversifisere sine energikilder, og dette skjer raskt, bemerket hun, mens hun forklarte hvordan EU nå satser på fornybar energi og kjernekraft for å oppnå selvforsyning.
Hun påpekte også at den grønne omstillingen, til tross for politisk press om å reversere den, fortsetter å være en prioritet for EU. Dette skiftet kan ha både positive og negative konsekvenser for Norge, som er avhengig av å oppfylle sine klimamål.
Økende protesjonisme
Tingvoll advarte mot EUs økende proteksjonistiske tendenser, hvor unionen ser mer innover på egen industri i møte med global konkurranse. Hun bemerket at forestillingen om en normal verdensorden, slik vi kjente den før Trump, er borte for godt. – EU tenker mer på seg selv og sin egen industri. Dette er en naturlig reaksjon på den tøffere konkurransen globalt, sa hun, og pekte på hvordan dette kan påvirke norske næringslivsaktører, spesielt innen aluminium og andre industrier.
EUs forventninger til Norge
Tingvoll avsluttet med å skissere fire hoved forventninger fra EU til Norge: Norge må være en stabil energileverandør, og dermed integrere seg dypere i det europeiske energimarkedet. Norge må overholde EØS-forpliktelser og Norge må innlemme EUs energi pakke, som de har forsinket. Det er økt forventning om at Norge bidrar mer til felles EU-prosjekter. Sist men ikke minst, Norge må avklare sin tilhørighet. EU ønsker en klarere tilknytning fra Norge, sett i lys av EUs utvidelser og nye samarbeidsområder.
Norge trenger Europa
Innlegget gav oss en viktig forståelse av hvordan EUs endringer påvirker Norge, spesielt innen energi- og klimapolitikk. Norge være bevisst på sin rolle som stabil energileverandør. Forpliktelser under EØS-avtalen må overholdes for å opprettholde gode relasjoner med EU. – Norge trenger Europa mer enn omvendt, oppsummerte Tingvoll, og understreket viktigheten av samarbeid i en usikker verden.
Hva forventer EU - Hovedtrender fra Brussel
Elise Tingvoll, som er daglig leder og seniorrådgiver hos firmaet Tingvoll, jobber til daglig i Brussel. Hun holdt et godt og opplysende innlegg som belyste de store endringene EU står overfor, i lys av en ny geopolitisk virkelighet. Siden hun startet som myndighetskontakt i EU i 2019, har hun vært sentral i å hjelpe norske næringslivsaktører med å navigere i komplekse EU-regler. Desemberkonferansen sine deltagere fikk en innsikt i hvordan endringer i EU-politikken kan påvirke Norge, spesielt i forhold til energi, klima, og industri.
EUs nye virkelighet
Tingvoll understreket EUs nye sikkerhetspolitiske rolle, spesielt under krigen i Ukraina. Dette har medført at EU har etablert en egen forsvarskomité for første gang og lansert sin første forsvarsstrategi. Målet er at Europa innen 2030 skal kunne svare på angrep selvstendig, komplementært til NATO. – EU har vært tydelig i sin støtte til Ukraina gjennom sanksjoner mot Russland og økonomisk bistand, sa Tingvoll, og påpekte at dette har gitt EU økt makt og legitimitet til å handle på områder som tidligere var ukoordinerte.
Energi og bærekraft
Et annet sentralt tema i Tingvolls innlegg var energipolitikk som sikkerhetspolitikk. Etter år med avhengighet av russisk gass, er EU nå i ferd med å fase ut denne energikilden. Dette skaper store konsekvenser for Norge som energileverandør. – EU har måttet diversifisere sine energikilder, og dette skjer raskt, bemerket hun, mens hun forklarte hvordan EU nå satser på fornybar energi og kjernekraft for å oppnå selvforsyning.
Hun påpekte også at den grønne omstillingen, til tross for politisk press om å reversere den, fortsetter å være en prioritet for EU. Dette skiftet kan ha både positive og negative konsekvenser for Norge, som er avhengig av å oppfylle sine klimamål.
Økende protesjonisme
Tingvoll advarte mot EUs økende proteksjonistiske tendenser, hvor unionen ser mer innover på egen industri i møte med global konkurranse. Hun bemerket at forestillingen om en normal verdensorden, slik vi kjente den før Trump, er borte for godt. – EU tenker mer på seg selv og sin egen industri. Dette er en naturlig reaksjon på den tøffere konkurransen globalt, sa hun, og pekte på hvordan dette kan påvirke norske næringslivsaktører, spesielt innen aluminium og andre industrier.
EUs forventninger til Norge
Tingvoll avsluttet med å skissere fire hoved forventninger fra EU til Norge: Norge må være en stabil energileverandør, og dermed integrere seg dypere i det europeiske energimarkedet. Norge må overholde EØS-forpliktelser og Norge må innlemme EUs energi pakke, som de har forsinket. Det er økt forventning om at Norge bidrar mer til felles EU-prosjekter. Sist men ikke minst, Norge må avklare sin tilhørighet. EU ønsker en klarere tilknytning fra Norge, sett i lys av EUs utvidelser og nye samarbeidsområder.
Norge trenger Europa
Innlegget gav oss en viktig forståelse av hvordan EUs endringer påvirker Norge, spesielt innen energi- og klimapolitikk. Norge være bevisst på sin rolle som stabil energileverandør. Forpliktelser under EØS-avtalen må overholdes for å opprettholde gode relasjoner med EU. – Norge trenger Europa mer enn omvendt, oppsummerte Tingvoll, og understreket viktigheten av samarbeid i en usikker verden.

Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende

Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.

Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.