Applausen tok en prat med Bård Tufte Johansen. På en travel hverdag, på turne i Nordland, finner komikeren tid til å reflektere over sin kommende stand-up forestilling «Prøver å være positiv». Den kommer han til Kristiansund med den 12. september. Det ble en samtale om Kristiansund, kulturhus til fotball.

Bård Tufte Johansen. Foto: Stand up Norge
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementBård er for tiden på turné i Nord-Norge, og han gleder seg, og ser frem, til å opptre i operasalen på det nye kulturhuset Normoria i Kristiansund.
– Det er givende å møte folk ute i landet, selv om det er mer lønnsomt å bli i Oslo, sier han. Det er bra kulturaktører tenker som Bård om dette, kulturen må ut til folket og har litt det samme verdigrunnlaget som penger. Den må spres for å ha verdi.
Vi prater litt mer om Normoria, det nye kulturhuset, som har fått både ros og kritikk for arkitekturen. Dette har Bård lagt merke til, han legger til: – Det er så fint i Kristiansund, dere trenger ikke å sminke dere for mye. Det er som en fin dame, trenger ikke å gjøre for mye ut av det.

Jeg beskriver Kristiansund som en by i vekst, med nye kulturarenaer som Normoria og Kulturfabrikken, som bidrar til økning av synlighet for kultur. Bård påpeker at flere kulturhus gir komikere bedre muligheter til å nå ut, noe som er essensielt forutviklingen av norsk humor.
Vi går litt over på at vi er jevn gamle og har levd ganske parallelle liv. Bård reflekterer over hvordan hans generasjon av komikere traff et «åpent mål» på TV, takket være mangel på nyskapning i komedie formatene. Vi snakker her om det glade 1990 tallet. Mens mange av oss gikk rundt i Oslo og både tørstet og av og til sultet, var Bård med i humorrevolusjonen. For oss i «Drillo generasjonen» som opplevde den tiden er det lett å tenke tilbake. For de som ikke var det, kom Bård fra «U», og inn i «Lille Lørdag» videre med «Åpen Post», «Team Antonsen» og «Ut i vår Hage» for å nevne et lite knippe av karrieren hans.

– Nyskapingen skjer nå primært på stand-up-scener, klubber og sosiale medier, bemerker han. Han kritiserer TV-bransjen for å være altfor opptatt av seertall og redde for å ta sjanser, noe som har resultert i en overflod av reality-TV programmer og konsepter. Man må bare si seg enig, når man får bekreftet den man tenker fra en som er erfaren i nettopp TV mediet.
Både Bård og jeg deler en lidenskap for fotball. Mens Applausen kulturarbeider er West Ham United-supporter, og snakker om Kristiansunds fremgang som fotballby. Det nevnes nok at det er litt rart at jeg snakker med en Odd-gutt fra Skien, og Kristiansund er fotball byen. Vi blir nok ganske fort enige om at ting endrer seg fort i fotball. Når jeg nevner at vi er fra «Drillo generasjonen» nevner Bård at han faktisk nevner Drillo i showet. Det sier oss at litt om fotball blir det nok i Normoria i september.

Bård forteller også om en gang Ole Gunnar Solskjær skaffet ham billetter til en Manchester United kamp, men at han følte seg ukomfortabel blant de entusiastiske supporterne Manchester klubben. De lurte på hvorfor han ikke sang med, når de sang ned Leeds. Bård er Leeds United supporter. La oss bare nevne det at både Leeds United og West Ham United var tidlig ute med United bak navnet. Før visse andre.
Samtalen ble kjapp og avsluttes med at Bård må skynde seg til flyplassen for å turnere videre. Han skal foresten også få med seg en fotballkamp, når han først er i Bodø. Jeg uttrykker min glede over intervjuet og muligheten til en prat med Bård. Vi ser frem til at han kommer til Kristiansund og deler sine tanker med publikum.
Bård Tufte Johansen er og var en tydelig stemme i norsk humor, og hans refleksjoner gir innsikt i både komedie og kulturutvikling i Norge. Vi følger opp, og tar gjerne en prat med Bård når han er på plass på våre breddegrader.
Min påstand er, riktignok basert påen rask samtale. Bård er rett og slett en hyggelig fyr. Litt menneske kjenner blir jo vi som skriver.
Bård er for tiden på turné i Nord-Norge, og han gleder seg, og ser frem, til å opptre i operasalen på det nye kulturhuset Normoria i Kristiansund.
– Det er givende å møte folk ute i landet, selv om det er mer lønnsomt å bli i Oslo, sier han. Det er bra kulturaktører tenker som Bård om dette, kulturen må ut til folket og har litt det samme verdigrunnlaget som penger. Den må spres for å ha verdi.
Vi prater litt mer om Normoria, det nye kulturhuset, som har fått både ros og kritikk for arkitekturen. Dette har Bård lagt merke til, han legger til: – Det er så fint i Kristiansund, dere trenger ikke å sminke dere for mye. Det er som en fin dame, trenger ikke å gjøre for mye ut av det.

Jeg beskriver Kristiansund som en by i vekst, med nye kulturarenaer som Normoria og Kulturfabrikken, som bidrar til økning av synlighet for kultur. Bård påpeker at flere kulturhus gir komikere bedre muligheter til å nå ut, noe som er essensielt forutviklingen av norsk humor.
Vi går litt over på at vi er jevn gamle og har levd ganske parallelle liv. Bård reflekterer over hvordan hans generasjon av komikere traff et «åpent mål» på TV, takket være mangel på nyskapning i komedie formatene. Vi snakker her om det glade 1990 tallet. Mens mange av oss gikk rundt i Oslo og både tørstet og av og til sultet, var Bård med i humorrevolusjonen. For oss i «Drillo generasjonen» som opplevde den tiden er det lett å tenke tilbake. For de som ikke var det, kom Bård fra «U», og inn i «Lille Lørdag» videre med «Åpen Post», «Team Antonsen» og «Ut i vår Hage» for å nevne et lite knippe av karrieren hans.

– Nyskapingen skjer nå primært på stand-up-scener, klubber og sosiale medier, bemerker han. Han kritiserer TV-bransjen for å være altfor opptatt av seertall og redde for å ta sjanser, noe som har resultert i en overflod av reality-TV programmer og konsepter. Man må bare si seg enig, når man får bekreftet den man tenker fra en som er erfaren i nettopp TV mediet.
Både Bård og jeg deler en lidenskap for fotball. Mens Applausen kulturarbeider er West Ham United-supporter, og snakker om Kristiansunds fremgang som fotballby. Det nevnes nok at det er litt rart at jeg snakker med en Odd-gutt fra Skien, og Kristiansund er fotball byen. Vi blir nok ganske fort enige om at ting endrer seg fort i fotball. Når jeg nevner at vi er fra «Drillo generasjonen» nevner Bård at han faktisk nevner Drillo i showet. Det sier oss at litt om fotball blir det nok i Normoria i september.

Bård forteller også om en gang Ole Gunnar Solskjær skaffet ham billetter til en Manchester United kamp, men at han følte seg ukomfortabel blant de entusiastiske supporterne Manchester klubben. De lurte på hvorfor han ikke sang med, når de sang ned Leeds. Bård er Leeds United supporter. La oss bare nevne det at både Leeds United og West Ham United var tidlig ute med United bak navnet. Før visse andre.
Samtalen ble kjapp og avsluttes med at Bård må skynde seg til flyplassen for å turnere videre. Han skal foresten også få med seg en fotballkamp, når han først er i Bodø. Jeg uttrykker min glede over intervjuet og muligheten til en prat med Bård. Vi ser frem til at han kommer til Kristiansund og deler sine tanker med publikum.
Bård Tufte Johansen er og var en tydelig stemme i norsk humor, og hans refleksjoner gir innsikt i både komedie og kulturutvikling i Norge. Vi følger opp, og tar gjerne en prat med Bård når han er på plass på våre breddegrader.
Min påstand er, riktignok basert påen rask samtale. Bård er rett og slett en hyggelig fyr. Litt menneske kjenner blir jo vi som skriver.

Det er få norske musikere som har utviklet et så gjenkjennelig musikalsk språk som Daniel Herskedal. Under den avsluttende solokonserten i Molde domkirke under Moldejazz 2026 fikk publikum møte dette språket i sin reneste form – alene med tuba, basstrompet, elektronikk og kirkens lange etterklang. Midtveis åpnet konserten seg også mot det samiske uttrykket da Marja Mortensson kom inn på scenen og tilførte en ny dimensjon til det allerede særegne klanguniverset.
Konserten med Reolô på Die Tankstelle i Molde var en opplevelse som utfordret både musikalske grenser og forventninger. Bandet består av noen av Norges mest spennende multiinstrumentalister, og har etablert seg som et slags superband med et samspill som er både tett og dynamisk.