Toini med sine Tomcats kom hjem for å spille for sine egne. De har med seks album slipp siden 1994 og en EP som slippes 15.mai, blitt et etablert band. Det er ikke alle konserter hvor man har lagt til rette for dans, men er man glad i å danse swing er bandets musikk perfekt for slikt.
Toini and the Tomcats på scenen. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementStemningen før konserten var prat rundt bordene, man fikk følelsen av å være på en fest på lokalet. Kanskje i Norge, kanskje i USA et sted hvor Buddy Holly rakk å spille. Det var en fin blanding av unge og eldre voksne som hadde tatt turen til Kulturfabrikken sine Byscenefor å oppleve Norges beste rockabilly band.
Toini & the Tomcats er et band som ble startet i 1991 og er kjent for å spille sjangeren rockabilly, men de pleier også blande litt andre sjangere inn som blant annet country, jazz og blues. De har gitt ut flere album med eget repertoar. På sine konserter pleier de spille en fin blanding av cover og egne låter. I deres lange karriere har dem også turnert utenfor Norge og Europa.
De startet konserten med «Blue and Bad» en forholdsvis rolig låt fra deres debutalbum «Awake at Night». Låten var preget av en tydelig blues sound. Albumet «Awake at night» ble utgitt i 1994 og inneholder 14 rockabilly og rocka låter og tar rundt 40 minutter å høre gjennom.
Det ble fullt fres med en låt fra et lite sideprosjekt Toini har med et band hun har gitt navnet Toini & Rio Bravo. Her er uttrykket mer Country. Låten er hentet fra deres album «Turning night in today». Ved at alle i bandet spilte sin egen solo var dette kveldens første presentasjon av bandmedlemmene i form av låten «Digging’ the Boogie». Rio Bravoer et tvillingband til Toini & the Tomcats. De fokuserer på autentisk vintage-lyd med steelgitar og country-shuffle. Denne gruppen har også gitt ut flere album og singler.
Kveldens vokal sto selvfølgelig Toini Knudtsen for. Hun er født og oppvokst i Kristiansund, mest kjent som vokalist og frontfigur i nettopp bandet Toini & the Tomcats hvor hun også står mye bak sin rytmegitar. Hun leder også konstellasjonene Toini & Rio Bravo, som vi fikk noen smakebiter av under konserten. Toini er også å finne som DJ, der hun spiller vintage musikk som blandet annet musikk fra 50-60tallet. Rett og slett musikk hun liker og som vi forbinder med henne.
Hun har også gitt ut en bok, og er gift med sin kjære Arne Ertnæs. Arne er bassist i bandet. Toini hadde en tydelig diksjon i sin sang og hun hadde en kraftfull stemme som passer bra til denne type musikk. Jeg opplevde hennes scenepersonlighet som like sprudlende og glad som musikken de spilte. Under en av låtene røk en av strengene på hennes gitar, og det var da man så hvor profesjonell hun er. Da var det bare å ta over elgitaren til Ian og spille videre mens han fikk stå over neste låt mens han fikk satt på en ny streng.
«Just because» ble kveldens første cover. Låten ble skrevet av artisten Nelson Hawaiians i 1929, men det er nok Elvis Presley som gjorde den mest kjent da denne låten er på hans debutalbum. Det svingte bra av versjonen vi fikk oppleve på kveldens konsert også
«Going Wild» er et album som ble utgitt i 1997, det inneholder 12 låter som blander tradisjonell rockabilly med elementer av rock og 50-talls rock'n'roll. Bandet spilte «I Saw Elvis» en en låt som ble skrevet etter Toini og Arne sin bryllupsreise. På denne reisen til USA hadde de truffet en mann som hadde fortalt dem at han hadde sett en konsert med Elvis. Låten var en god rock’n roll låt med et hint av country.
Det svingte godt av «Milk cow blues» som er en Kokomo Arnold låt fra 1934. Kveldens versjon er en mye mer rocka versjon enn originalen.
Gjennom kvelden delte Toini minner fra sitt liv og det var tydelig at hun er stolt over sin mann Arne, som hun så klart elsker over alt. Arne Ertnæs eller Mr. Bass er en musiker og kontrabassist som har spilt ståbass helt siden 14 årsalderen. Han har også bidratt i andre musikalske sammenhenger. Han driver også med lydproduksjon og tilhørende utstyr.
Låta «Charity» er en låt det svingte bra av. Den fikk folk til å komme ut på dansegulvet eller ellers i lokalet, hvor de fant det passende for en dans. Låten er skrevet av pianisten i bandet som ikke var til stede under kveldens konsert, fordi han var ute og seilte.
«Traction» er et album som ble utgitt i 2001. Albumet markerte en videreutvikling av bandets lydbilde ved å blande klassisk rock 'n' roll og rockabilly med elementer av soul, ska, punk og jazz. Albumet inneholder 13 låter med en total spilletid på i underkant av 37 minutter. Med låten «Your baby blue eyes» som er en cover av en låt av Johnny Burnette fra 1956 fikk vi oppleve rockabilly til fingerspissene.
Sveinung Lilleheier er en allsidig musiker, gitarist og instrumentmaker. Han bygger pedal steel, gitarer og andre strengeinstrumenter. Steelgitaren han brukte under kveldens konsert har han bygget selv. Han har markert seg som utøver innen flere sjangre. Han har medvirket på utgivelser til artister og er en ettertraktet musiker på pedal steel. Han har jobber også som lærer på musikklinja ved en videregående skole
«Honey Bee» fra albumet Traction hadde en rytme som passer perfekt til å danse sving. Det var under denne låten Toini brøt strengen på sin gitar. Etter et bytte av det vi tror var en D-streng, kom Ian tilbake og spilte på enda en låt fra Traction albumet. «Your True Love» som så mange av de andre låter bandet spiller er perfekt å danse til, og det ene paret etter det andre entret gulvet for en svingom.
«Doing my time» er en bluegrass låt av Jimmie Skinner. Den tok oss tilbake til tidligere tider, på en god måte. Tilbake til hvor det hele startet en gang tidlig på 1900-tallet. Jeg tok meg i å undres over hvor mange slåsskamper har denne låten vært i bakgrunnen til i diverse lokaler.
Så ble «Kiss me» spilt, dette var en kjærlighetslåt med en veldig søt tekst. Det er også den første låten Toini & Rio Bravo spilte inn sammen. Etter kysse låten spilte de «Night Into Day» og «Slipping Away From Today» som også er fra Toini & Rio Bravo. Sistnevnte var en låt hun skrev når faren fikk Alzheimers og handler mye om hvordan personer med denne sykdommen forsvinner fra sine nærmeste
Bjørn Haglund har vært fast trommeslager i bandet Toini & The Tomcats siden starten av 1990-tallet. Han bidrar også i andre musikalske prosjekter enten bak trommene eller bak en gitar. Hen er gitarist i et instrumental-surf band og spiller trommer i flere andre rock’n roll band.
Som dratt ut av soundtracket til en Quentin Tarantino film ble vi sugd inn i en deilig sensuell rytme i låten «Caravan». Låten ville passet perfekt til damer som danser med slanger rundt halsen. Mer rock’n roll ble det med «Slow Down» fra albumet Going Wild. Dette var en låt gjennomsyret av raske rytmiske toner som kom ut gjennom instrumentene og sangen.
Toini & The Tomcats slipper i disse dager ut et nytt album, eller en EP med navnet «Doo Wap». Vi var de første som fikk høre smakebiter fra dette albumet, en premiere til ære for folka fra byen sin. De startet å spille «Pink Sands» som hadde Hawaii strand sound gjennom hele låten. Jeg vil også, på folkelig, beskrive den som en kline-låt. Den siste sangen de spiller på lokalet. Har du ikke funnet den som skal bli med deg hjem før denne, er det nok for sent og du må gå hjem alene. Etter denne låten ble «A Whole New Year» spilt som varen lystig melodi full av håp. Jeg fikk litt julestemning når jeg hørte denne låten, antagelig fremprovosert av litt nytt års sjargong.
Julestemning fikk jeg til motsetning ikke av «Lock My Heart», og det var heller ikke meningen. Sangen var en rask sang med høy puls og på en perfekt måte fikk frem Toini sin lystige scenepersonlighet
Ian Johannessen er en musiker, spesielt kjent som gitarist innen sjangre som blues og rockabilly. Han har bred erfaring og har bidratt på utgivelser innen alt fra country, rockabilly til blues. Han er kreditert på flere albumutgivelser. Han er å se på mange bluesfestivaler der han ifølge Toini har blitt damenes favoritt, det er i alle fall ham de sitter og ser på.
Vi nærmet oss nå slutten av konserten og vi fikk «Treat her right» som er en cover av Roy Head fra 1965. En låt med mye gammel rock sound i seg, og vi fikk æren av å se Toini Shake litt, spesielt under gitarsoloen. Det var ikke noe tvil om bandet besto av svært dyktige musikere. Jeg koste meg stort under dette nummeret.
Enda en stor musikalsk presentasjon fikk vi med «When The Feeling Hits You» som er tittelsporet på et album fra 1965 av Sammy Davis Jr. Som han spilte inn sammen med Sam Butera and the Witnesses.
Man trenger ikke være svensk Raggar for å like låten «True Love», men denne sommerlåten fra Traction-albumet er veldig populær i raggar-miljøet i Sverge og er en hillbilly låt som spilles mye når de kjører rundt i sine biler.
Når Toini sto på scenen og skulle fortelle at de nå skulle synge kveldens siste låt kom oppfordring fra gamle klassevenninnen at det var «Be-bop-a-luka» av Gene Vincent 1956 som skulle bli siste låt, så da ble låten tatt på sparket og flere av hennes gamle klassevenninner løp lykkelige ut på dansegulvet og rocket vilt til låten.
«Zip Zap Zoe» var siste sang på deres settliste og var en låt med fult tempo og masse rytme som de spilte med masse stil og personlighet. Låten kan høres på «Awake at night» albumet.
Som ekstranummer fikk vi «Big Pockets» fra albumet «Going wild». Dette ble en verdig avslutning på kvelden der rockabilly sjangeren hadde stått i fokus.
Jeg ble i godt humør av musikken de spilte, og det var synlig at det ble publikum også. Hadde jeg ikke vært på jobb, så ville jeg nok også tatt meg en sving til flere av låtene. Heldivis er det jo mye sving i en fot som tapper rytme også. En strålende kveld med følelsen å være på dans på lokalet, der alle er i godt humør.
Stemningen før konserten var prat rundt bordene, man fikk følelsen av å være på en fest på lokalet. Kanskje i Norge, kanskje i USA et sted hvor Buddy Holly rakk å spille. Det var en fin blanding av unge og eldre voksne som hadde tatt turen til Kulturfabrikken sine Byscenefor å oppleve Norges beste rockabilly band.
Toini & the Tomcats er et band som ble startet i 1991 og er kjent for å spille sjangeren rockabilly, men de pleier også blande litt andre sjangere inn som blant annet country, jazz og blues. De har gitt ut flere album med eget repertoar. På sine konserter pleier de spille en fin blanding av cover og egne låter. I deres lange karriere har dem også turnert utenfor Norge og Europa.
De startet konserten med «Blue and Bad» en forholdsvis rolig låt fra deres debutalbum «Awake at Night». Låten var preget av en tydelig blues sound. Albumet «Awake at night» ble utgitt i 1994 og inneholder 14 rockabilly og rocka låter og tar rundt 40 minutter å høre gjennom.
Det ble fullt fres med en låt fra et lite sideprosjekt Toini har med et band hun har gitt navnet Toini & Rio Bravo. Her er uttrykket mer Country. Låten er hentet fra deres album «Turning night in today». Ved at alle i bandet spilte sin egen solo var dette kveldens første presentasjon av bandmedlemmene i form av låten «Digging’ the Boogie». Rio Bravoer et tvillingband til Toini & the Tomcats. De fokuserer på autentisk vintage-lyd med steelgitar og country-shuffle. Denne gruppen har også gitt ut flere album og singler.
Kveldens vokal sto selvfølgelig Toini Knudtsen for. Hun er født og oppvokst i Kristiansund, mest kjent som vokalist og frontfigur i nettopp bandet Toini & the Tomcats hvor hun også står mye bak sin rytmegitar. Hun leder også konstellasjonene Toini & Rio Bravo, som vi fikk noen smakebiter av under konserten. Toini er også å finne som DJ, der hun spiller vintage musikk som blandet annet musikk fra 50-60tallet. Rett og slett musikk hun liker og som vi forbinder med henne.
Hun har også gitt ut en bok, og er gift med sin kjære Arne Ertnæs. Arne er bassist i bandet. Toini hadde en tydelig diksjon i sin sang og hun hadde en kraftfull stemme som passer bra til denne type musikk. Jeg opplevde hennes scenepersonlighet som like sprudlende og glad som musikken de spilte. Under en av låtene røk en av strengene på hennes gitar, og det var da man så hvor profesjonell hun er. Da var det bare å ta over elgitaren til Ian og spille videre mens han fikk stå over neste låt mens han fikk satt på en ny streng.
«Just because» ble kveldens første cover. Låten ble skrevet av artisten Nelson Hawaiians i 1929, men det er nok Elvis Presley som gjorde den mest kjent da denne låten er på hans debutalbum. Det svingte bra av versjonen vi fikk oppleve på kveldens konsert også
«Going Wild» er et album som ble utgitt i 1997, det inneholder 12 låter som blander tradisjonell rockabilly med elementer av rock og 50-talls rock'n'roll. Bandet spilte «I Saw Elvis» en en låt som ble skrevet etter Toini og Arne sin bryllupsreise. På denne reisen til USA hadde de truffet en mann som hadde fortalt dem at han hadde sett en konsert med Elvis. Låten var en god rock’n roll låt med et hint av country.
Det svingte godt av «Milk cow blues» som er en Kokomo Arnold låt fra 1934. Kveldens versjon er en mye mer rocka versjon enn originalen.
Gjennom kvelden delte Toini minner fra sitt liv og det var tydelig at hun er stolt over sin mann Arne, som hun så klart elsker over alt. Arne Ertnæs eller Mr. Bass er en musiker og kontrabassist som har spilt ståbass helt siden 14 årsalderen. Han har også bidratt i andre musikalske sammenhenger. Han driver også med lydproduksjon og tilhørende utstyr.
Låta «Charity» er en låt det svingte bra av. Den fikk folk til å komme ut på dansegulvet eller ellers i lokalet, hvor de fant det passende for en dans. Låten er skrevet av pianisten i bandet som ikke var til stede under kveldens konsert, fordi han var ute og seilte.
«Traction» er et album som ble utgitt i 2001. Albumet markerte en videreutvikling av bandets lydbilde ved å blande klassisk rock 'n' roll og rockabilly med elementer av soul, ska, punk og jazz. Albumet inneholder 13 låter med en total spilletid på i underkant av 37 minutter. Med låten «Your baby blue eyes» som er en cover av en låt av Johnny Burnette fra 1956 fikk vi oppleve rockabilly til fingerspissene.
Sveinung Lilleheier er en allsidig musiker, gitarist og instrumentmaker. Han bygger pedal steel, gitarer og andre strengeinstrumenter. Steelgitaren han brukte under kveldens konsert har han bygget selv. Han har markert seg som utøver innen flere sjangre. Han har medvirket på utgivelser til artister og er en ettertraktet musiker på pedal steel. Han har jobber også som lærer på musikklinja ved en videregående skole
«Honey Bee» fra albumet Traction hadde en rytme som passer perfekt til å danse sving. Det var under denne låten Toini brøt strengen på sin gitar. Etter et bytte av det vi tror var en D-streng, kom Ian tilbake og spilte på enda en låt fra Traction albumet. «Your True Love» som så mange av de andre låter bandet spiller er perfekt å danse til, og det ene paret etter det andre entret gulvet for en svingom.
«Doing my time» er en bluegrass låt av Jimmie Skinner. Den tok oss tilbake til tidligere tider, på en god måte. Tilbake til hvor det hele startet en gang tidlig på 1900-tallet. Jeg tok meg i å undres over hvor mange slåsskamper har denne låten vært i bakgrunnen til i diverse lokaler.
Så ble «Kiss me» spilt, dette var en kjærlighetslåt med en veldig søt tekst. Det er også den første låten Toini & Rio Bravo spilte inn sammen. Etter kysse låten spilte de «Night Into Day» og «Slipping Away From Today» som også er fra Toini & Rio Bravo. Sistnevnte var en låt hun skrev når faren fikk Alzheimers og handler mye om hvordan personer med denne sykdommen forsvinner fra sine nærmeste
Bjørn Haglund har vært fast trommeslager i bandet Toini & The Tomcats siden starten av 1990-tallet. Han bidrar også i andre musikalske prosjekter enten bak trommene eller bak en gitar. Hen er gitarist i et instrumental-surf band og spiller trommer i flere andre rock’n roll band.
Som dratt ut av soundtracket til en Quentin Tarantino film ble vi sugd inn i en deilig sensuell rytme i låten «Caravan». Låten ville passet perfekt til damer som danser med slanger rundt halsen. Mer rock’n roll ble det med «Slow Down» fra albumet Going Wild. Dette var en låt gjennomsyret av raske rytmiske toner som kom ut gjennom instrumentene og sangen.
Toini & The Tomcats slipper i disse dager ut et nytt album, eller en EP med navnet «Doo Wap». Vi var de første som fikk høre smakebiter fra dette albumet, en premiere til ære for folka fra byen sin. De startet å spille «Pink Sands» som hadde Hawaii strand sound gjennom hele låten. Jeg vil også, på folkelig, beskrive den som en kline-låt. Den siste sangen de spiller på lokalet. Har du ikke funnet den som skal bli med deg hjem før denne, er det nok for sent og du må gå hjem alene. Etter denne låten ble «A Whole New Year» spilt som varen lystig melodi full av håp. Jeg fikk litt julestemning når jeg hørte denne låten, antagelig fremprovosert av litt nytt års sjargong.
Julestemning fikk jeg til motsetning ikke av «Lock My Heart», og det var heller ikke meningen. Sangen var en rask sang med høy puls og på en perfekt måte fikk frem Toini sin lystige scenepersonlighet
Ian Johannessen er en musiker, spesielt kjent som gitarist innen sjangre som blues og rockabilly. Han har bred erfaring og har bidratt på utgivelser innen alt fra country, rockabilly til blues. Han er kreditert på flere albumutgivelser. Han er å se på mange bluesfestivaler der han ifølge Toini har blitt damenes favoritt, det er i alle fall ham de sitter og ser på.
Vi nærmet oss nå slutten av konserten og vi fikk «Treat her right» som er en cover av Roy Head fra 1965. En låt med mye gammel rock sound i seg, og vi fikk æren av å se Toini Shake litt, spesielt under gitarsoloen. Det var ikke noe tvil om bandet besto av svært dyktige musikere. Jeg koste meg stort under dette nummeret.
Enda en stor musikalsk presentasjon fikk vi med «When The Feeling Hits You» som er tittelsporet på et album fra 1965 av Sammy Davis Jr. Som han spilte inn sammen med Sam Butera and the Witnesses.
Man trenger ikke være svensk Raggar for å like låten «True Love», men denne sommerlåten fra Traction-albumet er veldig populær i raggar-miljøet i Sverge og er en hillbilly låt som spilles mye når de kjører rundt i sine biler.
Når Toini sto på scenen og skulle fortelle at de nå skulle synge kveldens siste låt kom oppfordring fra gamle klassevenninnen at det var «Be-bop-a-luka» av Gene Vincent 1956 som skulle bli siste låt, så da ble låten tatt på sparket og flere av hennes gamle klassevenninner løp lykkelige ut på dansegulvet og rocket vilt til låten.
«Zip Zap Zoe» var siste sang på deres settliste og var en låt med fult tempo og masse rytme som de spilte med masse stil og personlighet. Låten kan høres på «Awake at night» albumet.
Som ekstranummer fikk vi «Big Pockets» fra albumet «Going wild». Dette ble en verdig avslutning på kvelden der rockabilly sjangeren hadde stått i fokus.
Jeg ble i godt humør av musikken de spilte, og det var synlig at det ble publikum også. Hadde jeg ikke vært på jobb, så ville jeg nok også tatt meg en sving til flere av låtene. Heldivis er det jo mye sving i en fot som tapper rytme også. En strålende kveld med følelsen å være på dans på lokalet, der alle er i godt humør.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
