Det britiske formative Heavy Metal bandet Iron Maiden innlemmes endelig i Rock & Roll Hall of Fame. Etter flere tiår som overordnet premissleverandør for en helt uttrykk, trer bandet inn i institusjonen i Cleveland. Beslutningen markerer at debatten for en at institusjonens bør anerkjenne tradisjonell tungmetal har ført fram. Blant de som er innlemmet nå i 2026, har ikke Iron Maiden vært i Norge mange ganger, det finnes også en link til Kristiansund.
Endelig innlemmes Iron Maiden i ROck n' Roll Hall of Fame Foto: John McMurtrie
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementIron Maiden skapte selve malen for hvordan heavy metal skal se ut, lyde og turnere, og har deretter brukt fire tiår på å vise nøyaktig hvordan det skal gjøres. Gjennom 1980-tallet ga den britiske gruppen ut sju energiske album som etablerte dem som et av rockens største band. Med et intenst gitarangrep, en drivende rytmeseksjon og høytravende vokal, kan Iron Maiden skifte gir på et øyeblikk for å ta publikum med på en uttrykksfull og atmosfærisk reise.
Bandet ble dannet i 1975 av bassist Steve Harris, og den tidlige besetningen endret seg en rekke ganger før utgivelsen av den selvtitulerte debutplaten i 1980. Albumet preges av vokalist Paul Di’Anno, som knurrer frem punk-influerte kraftlåter som «Iron Maiden» og «Running Free» over presise gitar- og basslinjer. Omslagskunsten introduserte bandets ikoniske stiliserte logo sammen med zombiemaskoten Eddie, som har preget ethvert albummslag siden den gang.
I 1981 ble Iron Maiden et av de aller første metallbandet som ble spilt på MTV, noe som ga dem ytterligere suksess og anerkjennelse.
I 1982 ga besetningen bestående av Steve Harris, gitaristene Dave Murray og Adrian Smith, trommeslager Clive Burr og den nye vokalisten Bruce Dickinson ut The Number of the Beast, et verk som allment ansees som et av tidenes beste metallalbum. Tittelsporet inneholder det som gjerne beskrives som rockehistoriens mest intense vokale utrykk, levert av Bruce Dickinson. Selv om albumet skapte kontroverser og utløste anklager om «satanisme» fra religiøse grupperinger, fengslet det en enorm tilhengerskare og løftet bandet til et stjernenivå som bare har vokst over tid. Inspirasjonen til «The Number of the Beast» er for ordens skyld hentet fra Johannes Åpenbaring.
Med rekrutteringen av trommeslager Nicko McBrain i 1982 var bandets klassiske besetning komplett. De påfølgende fire studioalbumene, Piece of Mind (1983), Powerslave (1984), Somewhere in Time (1986) og Seventh Son of a Seventh Son (1988) – fortsatte å utvide de musikalske grensene for heavy metal. Jeg husker selv hvor spennende det var å reise til Drammen for å se Iron Maiden. Dette var før det fantes noen scene i Oslo, slik at Drammenshallen var riksarena for større konserter.
Som en hjørnestein i den nye bølgen av britisk heavy metal (NWOBHM) har Iron Maiden aldri opphørt med å skape banebrytende musikk. De har solgt over 130 millioner album, fylt stadioner og arenaer gjennom mer enn 2 000 konserter verden over, og preget generasjoner av musikere, som utviklet seg etter dem.
Det musikalske fundamentet til Iron Maiden har endret karakter i takt med utskiftningene bak mikrofonstativet. Hver epoke representerer en distinkt kunstnerisk filosofi som har formet bandets utvikling.
-min.jpg)
Her ligger linken til Kristiansund, Blaze Bayley og Paul Di'Anno har nemlig spilt i Kristiansund. Dette skjedde 1. mai 2013 i Festiviteten. Begge de tidligere Iron Maiden-vokalistene, spilte hver sitt sett med klassikere og opptrådte også sammen på scenen.
Det visuelle uttrykket rundt Iron Maiden er uløselig knyttet til maskoten Eddie, opprinnelig skapt av illustratøren Derek Riggs. Figuren har gjennomgått en konseptuell utvikling som speiler bandets musikalske ambisjoner.
På de tidligste singlene og debutalbumet ble Eddie presentert som en gatenær, truende skikkelse i urbane London-miljøer. Med Piece of Mind (1983) ble han lobotomert og lenket fast, før han på Powerslave (1984) ble transformert til en gigantisk egyptisk farao.
Utover på 1980-tallet beveget det visuelle konseptet seg over i science fiction; på Somewhere in Time (1986) som en kybernetisk dusørjeger, og på Seventh Son of a Seventh Son (1988) som et surrealistisk, svevende vesen. I Blaze Bayley-perioden fikk figuren et mer realistisk og brutalt uttrykk gjennom tidlig tredimensjonal datagrafikk på The X Factor (1995).
Selv om albumene The X Factor (1995) og Virtual XI (1998) opplevde lavere salgstall enn 80-tallsutgivelsene, har utvalgte komposisjoner fra denne epoken beholdt en sentral plass i bandets repertoar. Flere av disse sporene har blitt reintrodusert på konserter etter at Bruce Dickinson returnerte til bandet.
Blant de mange som har reagert på at prosessen har tatt tid, finner man Kiss-bassist Gene Simmons. Han har gjentatte ganger rettet skarp kritikk mot at institusjonen har utelatt bandet til fordel for artister fra andre sjangre. I et intervju med podkasten Legends N Leaders uttalte Gene Simmons følgende om utvelgelseskomiteens prioriteringer:
– Det at Iron Maiden ikke er i Rock and Roll Hall of Fame, når de kan selge ut stadioner, og Grandmaster Flash er det, er merkelig.
Gene Simmons har tidligere fulgt opp denne argumentasjonen på sosiale medier, der han la lite imellom i sin karakteristikk av institusjonens praksis:
– RR Hall of Fame er en svindel som ikke inkluderer Maiden. Motbydelig!
Første gangen Iron Maiden spilte i Norge, var som support band til nettopp Kiss.
De offisielle medlemmene som nå innlemmes i institusjonen inkluderer musikere fra ulike epoker av bandets historie:
Dessverre er det slik at Clive Burr og Paul Di'Anno ikke er blant oss lengre og får denne innlemmelsen post mortem.
Med denne innlemmelsen faller en av de mest omtalte utelatelsene i rockehistorien på plass.
Iron Maiden skapte selve malen for hvordan heavy metal skal se ut, lyde og turnere, og har deretter brukt fire tiår på å vise nøyaktig hvordan det skal gjøres. Gjennom 1980-tallet ga den britiske gruppen ut sju energiske album som etablerte dem som et av rockens største band. Med et intenst gitarangrep, en drivende rytmeseksjon og høytravende vokal, kan Iron Maiden skifte gir på et øyeblikk for å ta publikum med på en uttrykksfull og atmosfærisk reise.
Bandet ble dannet i 1975 av bassist Steve Harris, og den tidlige besetningen endret seg en rekke ganger før utgivelsen av den selvtitulerte debutplaten i 1980. Albumet preges av vokalist Paul Di’Anno, som knurrer frem punk-influerte kraftlåter som «Iron Maiden» og «Running Free» over presise gitar- og basslinjer. Omslagskunsten introduserte bandets ikoniske stiliserte logo sammen med zombiemaskoten Eddie, som har preget ethvert albummslag siden den gang.
I 1981 ble Iron Maiden et av de aller første metallbandet som ble spilt på MTV, noe som ga dem ytterligere suksess og anerkjennelse.
I 1982 ga besetningen bestående av Steve Harris, gitaristene Dave Murray og Adrian Smith, trommeslager Clive Burr og den nye vokalisten Bruce Dickinson ut The Number of the Beast, et verk som allment ansees som et av tidenes beste metallalbum. Tittelsporet inneholder det som gjerne beskrives som rockehistoriens mest intense vokale utrykk, levert av Bruce Dickinson. Selv om albumet skapte kontroverser og utløste anklager om «satanisme» fra religiøse grupperinger, fengslet det en enorm tilhengerskare og løftet bandet til et stjernenivå som bare har vokst over tid. Inspirasjonen til «The Number of the Beast» er for ordens skyld hentet fra Johannes Åpenbaring.
Med rekrutteringen av trommeslager Nicko McBrain i 1982 var bandets klassiske besetning komplett. De påfølgende fire studioalbumene, Piece of Mind (1983), Powerslave (1984), Somewhere in Time (1986) og Seventh Son of a Seventh Son (1988) – fortsatte å utvide de musikalske grensene for heavy metal. Jeg husker selv hvor spennende det var å reise til Drammen for å se Iron Maiden. Dette var før det fantes noen scene i Oslo, slik at Drammenshallen var riksarena for større konserter.
Som en hjørnestein i den nye bølgen av britisk heavy metal (NWOBHM) har Iron Maiden aldri opphørt med å skape banebrytende musikk. De har solgt over 130 millioner album, fylt stadioner og arenaer gjennom mer enn 2 000 konserter verden over, og preget generasjoner av musikere, som utviklet seg etter dem.
Det musikalske fundamentet til Iron Maiden har endret karakter i takt med utskiftningene bak mikrofonstativet. Hver epoke representerer en distinkt kunstnerisk filosofi som har formet bandets utvikling.
Her ligger linken til Kristiansund, Blaze Bayley og Paul Di'Anno har nemlig spilt i Kristiansund. Dette skjedde 1. mai 2013 i Festiviteten. Begge de tidligere Iron Maiden-vokalistene, spilte hver sitt sett med klassikere og opptrådte også sammen på scenen.
Det visuelle uttrykket rundt Iron Maiden er uløselig knyttet til maskoten Eddie, opprinnelig skapt av illustratøren Derek Riggs. Figuren har gjennomgått en konseptuell utvikling som speiler bandets musikalske ambisjoner.
På de tidligste singlene og debutalbumet ble Eddie presentert som en gatenær, truende skikkelse i urbane London-miljøer. Med Piece of Mind (1983) ble han lobotomert og lenket fast, før han på Powerslave (1984) ble transformert til en gigantisk egyptisk farao.
Utover på 1980-tallet beveget det visuelle konseptet seg over i science fiction; på Somewhere in Time (1986) som en kybernetisk dusørjeger, og på Seventh Son of a Seventh Son (1988) som et surrealistisk, svevende vesen. I Blaze Bayley-perioden fikk figuren et mer realistisk og brutalt uttrykk gjennom tidlig tredimensjonal datagrafikk på The X Factor (1995).
Selv om albumene The X Factor (1995) og Virtual XI (1998) opplevde lavere salgstall enn 80-tallsutgivelsene, har utvalgte komposisjoner fra denne epoken beholdt en sentral plass i bandets repertoar. Flere av disse sporene har blitt reintrodusert på konserter etter at Bruce Dickinson returnerte til bandet.
Blant de mange som har reagert på at prosessen har tatt tid, finner man Kiss-bassist Gene Simmons. Han har gjentatte ganger rettet skarp kritikk mot at institusjonen har utelatt bandet til fordel for artister fra andre sjangre. I et intervju med podkasten Legends N Leaders uttalte Gene Simmons følgende om utvelgelseskomiteens prioriteringer:
– Det at Iron Maiden ikke er i Rock and Roll Hall of Fame, når de kan selge ut stadioner, og Grandmaster Flash er det, er merkelig.
Gene Simmons har tidligere fulgt opp denne argumentasjonen på sosiale medier, der han la lite imellom i sin karakteristikk av institusjonens praksis:
– RR Hall of Fame er en svindel som ikke inkluderer Maiden. Motbydelig!
Første gangen Iron Maiden spilte i Norge, var som support band til nettopp Kiss.
De offisielle medlemmene som nå innlemmes i institusjonen inkluderer musikere fra ulike epoker av bandets historie:
Dessverre er det slik at Clive Burr og Paul Di'Anno ikke er blant oss lengre og får denne innlemmelsen post mortem.
Med denne innlemmelsen faller en av de mest omtalte utelatelsene i rockehistorien på plass.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
