Den økonomiske gevinsten skyldes en overgang fra manuelle, papirbaserte metoder til sanntidsbaserte digitale løsninger for kommunale gjeldsrådgivere. Likevel påpekes det fra fagmiljøet at potensialet for ytterligere innsparinger er stort dersom staten tilrettelegger for en mer komplett datainntekt.

Fra tidstyv til sanntid

Bakgrunnen for beregningene strekker seg tilbake til 2017-analysen «Gjeldsfloken», et omfattende samarbeidsprosjekt utført av NAV Lillestrøm og Brønnøysundregistrene i fellesskap med konsulentselskapet PwC. På dette tidspunktet eksisterte det verken et nasjonalt gjeldsregister eller et inkassoregister i Norge. Følgelig måtte ansatte i NAV bruke uker på manuelt å etterspørre opplysninger om klienters privatøkonomi ved å sende fysiske brev til landets finansinstitusjoner og inkassoselskaper.

I analysen fra 2017 ble det estimert at kommunene alene brukte 150 millioner kroner årlig utelukkende på skriftlige brevforespørsler. Ved siden av de direkte kostnadene ble tidsbesparelsen for gjeldsrådgiverne og Namsfogden ved å eliminere dette detektivarbeidet anslått til 359 millioner kroner årlig. Daglig leder i Gjeldsregisteret, Egil Årrestad, forklarer situasjonen slik:

– Inkassoregisteret og Gjeldsregisteret har sammen realisert deler av forslagene i 2017-analysen «Gjeldsfloken», og gir privatpersoner anledning til å få oversikt og dele egne oppdaterte gjelds- og inkassoopplysninger med kommunenes gjeldsrådgivere via sikre digitale kanaler.

Den teknologiske utviklingen har ifølge Egil Årrestad hevet den faglige kvaliteten på den kommunale rådgivningen fordi data oppdateres i sanntid. Dette frigjør arbeidstid som rådgiverne i stedet kan kanalisere inn i faktisk økonomisk rådgivning og veiledning overfor innbyggerne.

Bedret personvern og skyldnerens egeninnsats

En vesentlig del av den samfunnsmessige gevinsten ligger også hos den berørte part. Det å gi skyldneren direkte innsyn i egne data underveis i prosessen, samt muligheten til å stille bedre forberedt til rådgivningstimer, ble i 2017 verdsatt til en årlig besparelse på 380 millioner kroner. Justert for prisstigning over en periode på ni år, utgjør de samlede besparelsene fra 2017-analysen som den gang var beregnet til 889 millioner kroner, i dag over 1 milliard kroner årlig.

I tillegg trekkes personvernet frem som en sentral forbedring i det digitale skiftet. Siden sensitive personopplysninger ikke lenger distribueres via postgang eller ukryptert e-post, men innhentes kryptert og elektronisk, er individets datasikkerhet betraktelig bedre ivaretatt.

Styreleder i Inkassoregisteret, Hallgeir Kvadsheim, vektlegger betydningen av det tverrfaglige samarbeidet som ligger bak plattformen:

– Inkassoregisteret er bygget sammen med landets kommunale gjeldsrådgivere og sammen med inkassobransjen. Nøkkelen til suksessen er lett tilgjengelig informasjon i sanntid, og for å gjøre dette mulig er det viktig at alle involverte parter jobber sammen.

Registerets oppbygning og historiske utvikling

Gjeldsregisteret ble opprinnelig innført i 2019 for å skaffe en samlet oversikt over personers usikrede gjeld, primært knyttet til kredittkort og forbrukslån. Selv om ordningen raskt ble fullverdig og viste positive ringvirkninger for personer med økonomiske utfordringer, manglet de kommunale rådgiverne opprinnelig direkte tilgang til dataene. Dette ble først løst i 2021 gjennom en samtykkebasert løsning integrert i Inkassoregisteret.

Inkassoregisteret fungerer i dag som en portal som gir både kommunale rådgivere, privatpersoner og profesjonelle aktører en samlet oversikt over løpende inkassosaker . Portalen formidler i tillegg kredittinformasjon samt innsyn i saldo på studielån fra Lånekassen. Mer enn 180 000 besøkende har logget seg inn på nettstedet for å få kontroll over sine inkassoforpliktelser. Denne samlede infrastrukturen har plassert Norge i en lederposisjon på dette feltet i Norden.

Den manglende puslespillbrikken

Til tross for de dokumenterte milliardbesparelsene understreker fagfolkene at det økonomiske og praktiske handlingsrommet ikke er fullt utnyttet . Årsaken er at rådgivere og privatpersoner fremdeles ikke har tilgang til all gjeld på ett felles sted. For øyeblikket mangler pantesikret gjeld, slik som boliglån og billån, samt statlige restanser.

Det er særlig fraværet av statlig gjeld, herunder bøter, erstatningskrav og barnebidrag, som beskrives som utfordrende og tidskrevende for de kommunale etatene. Dette er gjeldsbyrder som etter gjeldende regelverk skal prioriteres ved tilbakebetaling, og gjeldsrådgiverne må fortsatt bruke store ressurser på å fremskaffe denne informasjonen manuelt. Myndighetene har signalisert en kommende utvidelse av Gjeldsregisteret til å omfatte sikret gjeld, hvilket etterlater den statlige gjelden som den siste uavklarte brikken.

Egil Årrestad ser likevel lyst på de kommende utvidesene av registrene:

– Gitt at anslagene i 2017-analysen stemmer, er det fantastisk at kommunene kan spare milliardbeløp og samtidig hjelpe flere innbyggere med økonomiske utfordringer. Med kommende utvidelser av gjeldsregistrene med pantesikret og kanskje statlig gjeld legges grunnlaget for mer komplette oversikter og enda raskere og mer presis gjeldsrådgivning i kommunene. Dette er vinn-vinn både for innbyggere med gjeldsproblem og kommunene.

‍