Fra 21. mai til 11. oktober 2026 er en sjelden utstilling åpen på MUNCH, med fokus på Edvard Munchs verk for Freia sjokoladefabrikk. Utstillingen gir publikum en unik mulighet til å oppleve Munchs monumentale malerier, også kjent som Freia-frisen, som tidligere har prydet fabrikkens kantine.
Illustrasjonsbilde fra utstillingen. Foto: Ove Kvavik @MUNCH
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUtstillingen setter Munchs kunst i sammenheng med kakaoens historie, arbeiderkamp og kvinnefrigjøring. I et helt eget rom vil de tolv fargerike maleriene stilles ut uten rammer, noe som gir en nærkontakt med kunsten.
Direktør Tone Hansen påpeker:
– Parallelt med å vise disse unike Munch-maleriene, forteller vi historien om arbeiderklassen og belyser sjokoladeindustriens globale forbindelser. Dette er en sjanse publikum ikke får igjen.
Freia-frisen ble bestilt av fabrikkeier Johan Throne Holst i 1922, med en honorarsum på 80 000 kroner. Maleriene skildrer sommerliv i en kystby, med motiver som arbeid, fellesskap og rekreasjon, og bygger på tidligere verk av Munch.
Selv om skisser til en tilsvarende dekorasjon for herrekantinen ble utviklet, ble de aldri realisert på grunn av den økonomiske krisen på 1920-tallet.
Utstillingen vil også fokusere på kvinnelige fabrikkarbeidere, de såkalte «chokoladepiger», og hvordan de bidro til samfunnsendringer i mellomkrigstiden. Kurator Ana María Bresciani sier: – Edvard Munchs Freia-frise og historien om Freias sjokoladefabrikk gir et unikt perspektiv på skjæringspunktene mellom kunst, industri og kjønn.
I tillegg til maleriene vil det også bli vist arkivmateriale, inkludert reklamefilmer fra Freia, som dokumenterer fabrikkens rolle i norsk kulturhistorie. I forbindelse med utstillingen lanseres det en publikasjon med bidrag fra kjente forfattere og kunstnere, samt et program med samtaler og seminarer.
Utstillingen Edvard Munch og sjokoladefabrikken er en sjelden anledning til å oppleve Munchs kunst i en ny kontekst. Verkene vil bli returnert til Freia sjokoladefabrikk etter utstillingsperioden, så dette er en mulighet som ikke bør gås glipp av.
Utstillingen setter Munchs kunst i sammenheng med kakaoens historie, arbeiderkamp og kvinnefrigjøring. I et helt eget rom vil de tolv fargerike maleriene stilles ut uten rammer, noe som gir en nærkontakt med kunsten.
Direktør Tone Hansen påpeker:
– Parallelt med å vise disse unike Munch-maleriene, forteller vi historien om arbeiderklassen og belyser sjokoladeindustriens globale forbindelser. Dette er en sjanse publikum ikke får igjen.
Freia-frisen ble bestilt av fabrikkeier Johan Throne Holst i 1922, med en honorarsum på 80 000 kroner. Maleriene skildrer sommerliv i en kystby, med motiver som arbeid, fellesskap og rekreasjon, og bygger på tidligere verk av Munch.
Selv om skisser til en tilsvarende dekorasjon for herrekantinen ble utviklet, ble de aldri realisert på grunn av den økonomiske krisen på 1920-tallet.
Utstillingen vil også fokusere på kvinnelige fabrikkarbeidere, de såkalte «chokoladepiger», og hvordan de bidro til samfunnsendringer i mellomkrigstiden. Kurator Ana María Bresciani sier: – Edvard Munchs Freia-frise og historien om Freias sjokoladefabrikk gir et unikt perspektiv på skjæringspunktene mellom kunst, industri og kjønn.
I tillegg til maleriene vil det også bli vist arkivmateriale, inkludert reklamefilmer fra Freia, som dokumenterer fabrikkens rolle i norsk kulturhistorie. I forbindelse med utstillingen lanseres det en publikasjon med bidrag fra kjente forfattere og kunstnere, samt et program med samtaler og seminarer.
Utstillingen Edvard Munch og sjokoladefabrikken er en sjelden anledning til å oppleve Munchs kunst i en ny kontekst. Verkene vil bli returnert til Freia sjokoladefabrikk etter utstillingsperioden, så dette er en mulighet som ikke bør gås glipp av.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
