Møre og Romsdal har lenge vært kjent for sin sterke eksportsektor. Regionen har opplevd en betydelig vekst i eksportinntekter utenom olje og gass. I 2025 nådde fylket en eksportverdi på 121 milliarder kroner, som representerer en økning på nesten fire prosent fra året før. Dette gjør Møre og Romsdal til det fjerde største eksportfylket i Norge, med den høyeste eksporten per sysselsatt, som ligger på 907 000 kroner.

Kristiansund Fiskeindustri på Goma i Kristiansund. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDe viktigste sektorene som driver veksten i eksporten er:

Sjømat sektoren har tradisjonelt vært en av de mest dominerende næringene i Møre og Romsdal. Dette bekreftes av uttalelsen fra Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norge i fylket:
– Møre og Romsdal har lenge vært et av de fremste eksportfylkene i landet og var det også i fjor. Vi ser at eksporten fra fylket legger grunnlaget for en betydelig sysselsetting. Faktisk var over 30 000 arbeidsplasser knyttet til eksport utenom olje og gass.
Kommunene i fokus
De største eksport kommunene i fylket er Sunndal, som leder an med over 24 milliarder kroner i eksport. Sunndal er tett etterfulgt av Ålesund. Molde ligger et stykke bak, men bidrar fortsatt betydelig til fylkets samlede eksport. Herøy, Ulstein og Smøla følger etter Molde, før Kristiansund legger seg på en syvende plass. Dette kan nok for Kristiansund sin del, den sterke satsingen og posisjonen byen tross alt ha innen olje industrien. Vi kan derimot håpe at veksten Kristiansund nå opplever innen kultursektoren, vil smitte over på andre områder også.
Nasjonale og regionale tall
Når vi ser på de nasjonale tallene, var den totale eksporten i Norge i 2025 på 2500 milliarder kroner, noe som gjør året til det nest beste i norsk eksport historie. Vestlandsfylkene, inkludert Møre og Romsdal, står for hele 40 prosent av eksporten utenom olje og gass.

Største eksportbedrifter
De mest betydningsfulle eksportbedriftene i Møre og Romsdal inkluderer:
1. Hydro Aluminium Sunndal: 22 720 millioner kroner
2. Sølvtrans Rederi: 2 130 millioner kroner
3. Rostein: 1 650 millioner kroner
Disse selskapene har betydelig innflytelse på den regionale økonomien og sysselsettingen.
Styrke innen maritim sektor og sjømat
Veksten i eksporten i Møre og Romsdal er et klart tegn på fylkets styrke innen sjømat, kraftintensiv industri, og maritim næring. Den positive utviklingen gir håp for videre sysselsetting og økonomisk vekst, samt en fornyet interesse for Møre og Romsdals unike næringsliv. Som Helge Gjerde uttalte: – Eksporten fra fylket legger grunnlaget for en betydelig sysselsetting. Dette er en indikasjon på at Møre og Romsdal vil fortsette å spille en viktig rolle i Norges økonomi i årene som kommer.


De viktigste sektorene som driver veksten i eksporten er:

Sjømat sektoren har tradisjonelt vært en av de mest dominerende næringene i Møre og Romsdal. Dette bekreftes av uttalelsen fra Helge Gjerde, leder for Innovasjon Norge i fylket:
– Møre og Romsdal har lenge vært et av de fremste eksportfylkene i landet og var det også i fjor. Vi ser at eksporten fra fylket legger grunnlaget for en betydelig sysselsetting. Faktisk var over 30 000 arbeidsplasser knyttet til eksport utenom olje og gass.
Kommunene i fokus
De største eksport kommunene i fylket er Sunndal, som leder an med over 24 milliarder kroner i eksport. Sunndal er tett etterfulgt av Ålesund. Molde ligger et stykke bak, men bidrar fortsatt betydelig til fylkets samlede eksport. Herøy, Ulstein og Smøla følger etter Molde, før Kristiansund legger seg på en syvende plass. Dette kan nok for Kristiansund sin del, den sterke satsingen og posisjonen byen tross alt ha innen olje industrien. Vi kan derimot håpe at veksten Kristiansund nå opplever innen kultursektoren, vil smitte over på andre områder også.
Nasjonale og regionale tall
Når vi ser på de nasjonale tallene, var den totale eksporten i Norge i 2025 på 2500 milliarder kroner, noe som gjør året til det nest beste i norsk eksport historie. Vestlandsfylkene, inkludert Møre og Romsdal, står for hele 40 prosent av eksporten utenom olje og gass.

Største eksportbedrifter
De mest betydningsfulle eksportbedriftene i Møre og Romsdal inkluderer:
1. Hydro Aluminium Sunndal: 22 720 millioner kroner
2. Sølvtrans Rederi: 2 130 millioner kroner
3. Rostein: 1 650 millioner kroner
Disse selskapene har betydelig innflytelse på den regionale økonomien og sysselsettingen.
Styrke innen maritim sektor og sjømat
Veksten i eksporten i Møre og Romsdal er et klart tegn på fylkets styrke innen sjømat, kraftintensiv industri, og maritim næring. Den positive utviklingen gir håp for videre sysselsetting og økonomisk vekst, samt en fornyet interesse for Møre og Romsdals unike næringsliv. Som Helge Gjerde uttalte: – Eksporten fra fylket legger grunnlaget for en betydelig sysselsetting. Dette er en indikasjon på at Møre og Romsdal vil fortsette å spille en viktig rolle i Norges økonomi i årene som kommer.


Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.