Eli Fossdal Vaages debutroman «Dei vaksne» tar for seg dyptgående temaer som makt, vold og omsorgens dilemmaer. Gjennom hovedpersonen Anette, som reiser hjem til en gjenforeningsfest etter å ha avsluttet sitt forhold med Even. Blir leseren dratt inn i en brutal konfrontasjon med fortiden. Romanen avdekker spenningen mellom anonymitet og tilhørighet, både i by og bygd.

Eli Fossdal Vaage Foto: Linn Heidi Stokkedal
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement— Lat som du får vondt, sa Even brått ei natt han kom heim frå byen og eg enno ikkje hadde lukkast med å lata som eg sov.
Slik skildrer Vaage Anettes indre kamp og behov for å bli sett og elsket, en drift som ofte blir oversett i hverdagen.
Makt er et gjennomgående tema i «Dei vaksne», der Vaage undersøker hvordan vold kan være skjult, både i nære relasjoner og på internett. Romanen stiller spørsmål ved grensene for maktutøvelse:
Statistikk viser at omtrent én av fem norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, et tema som romanen tar opp med stor alvorlighet. Vaage belyser hvordan oppfatninger av en situasjon kan være avgjørende for utfallet av slike saker.
.jpg)
I romanen belyses også hvordan pornografi påvirker mennesker i ulike aldre, uten å gi definitive svar. Dette temaet har fått økt fokus i norsk offentlighet, særlig gjennom diskusjoner om voldelig sex og pornovaner.
Omsorg er et sentralt tema i Vaages verk, der hun trekker på egne erfaringer fra småbarnsliv. Hovedpersonen Anette står overfor utfordringen med å gi omsorg til en eldre kvinne som ikke ønsker det. Dette dilemmaet står sentralt i romanens narrativ.
Vaage har ledet skrivekurs for personer med demens, ogvektlegger viktigheten av å dokumentere minner. Hovedpersonens reise gjennom psykoanalyse setter i gang handlingen, noe som reflekterer Vaages egne erfaringer med denne terapiformen. Hun stiller spørsmål ved dagens symptomorienterte terapikultur og hvordan dyp selvgranskning står i kontrast til samfunnets krav om effektivitet.
Oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, bruker Vaage sitt hjemsted som litterært materiale. Hun påpeker hvordan små samfunn kan gjøre relasjoner mer gjennomsiktige, men også hvordan anonymitet i større byer kan ha både befriende og destruktive konsekvenser.
Romanen «Dei vaksne» ble lansert 30 april, og lesere kan forvente en grundig og nyansert utforskning av komplekse temaer som berører oss alle.
— Lat som du får vondt, sa Even brått ei natt han kom heim frå byen og eg enno ikkje hadde lukkast med å lata som eg sov.
Slik skildrer Vaage Anettes indre kamp og behov for å bli sett og elsket, en drift som ofte blir oversett i hverdagen.
Makt er et gjennomgående tema i «Dei vaksne», der Vaage undersøker hvordan vold kan være skjult, både i nære relasjoner og på internett. Romanen stiller spørsmål ved grensene for maktutøvelse:
Statistikk viser at omtrent én av fem norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, et tema som romanen tar opp med stor alvorlighet. Vaage belyser hvordan oppfatninger av en situasjon kan være avgjørende for utfallet av slike saker.
.jpg)
I romanen belyses også hvordan pornografi påvirker mennesker i ulike aldre, uten å gi definitive svar. Dette temaet har fått økt fokus i norsk offentlighet, særlig gjennom diskusjoner om voldelig sex og pornovaner.
Omsorg er et sentralt tema i Vaages verk, der hun trekker på egne erfaringer fra småbarnsliv. Hovedpersonen Anette står overfor utfordringen med å gi omsorg til en eldre kvinne som ikke ønsker det. Dette dilemmaet står sentralt i romanens narrativ.
Vaage har ledet skrivekurs for personer med demens, ogvektlegger viktigheten av å dokumentere minner. Hovedpersonens reise gjennom psykoanalyse setter i gang handlingen, noe som reflekterer Vaages egne erfaringer med denne terapiformen. Hun stiller spørsmål ved dagens symptomorienterte terapikultur og hvordan dyp selvgranskning står i kontrast til samfunnets krav om effektivitet.
Oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, bruker Vaage sitt hjemsted som litterært materiale. Hun påpeker hvordan små samfunn kan gjøre relasjoner mer gjennomsiktige, men også hvordan anonymitet i større byer kan ha både befriende og destruktive konsekvenser.
Romanen «Dei vaksne» ble lansert 30 april, og lesere kan forvente en grundig og nyansert utforskning av komplekse temaer som berører oss alle.

Forestillingen om Lady Arbuthnott har blitt en institusjon i kulturlivet på Nordmøre. Sentralt i denne formidlingen står skuespilleren Yngvild Støen Grotmol, som har levendegjort den historiske skikkelsen Barbara Arbuthnott og gitt ansikt til hennes dramatiske livsløp i Sunndal. Applausen har stilt Yngvild noen spørsmål om veien inn i rollen, det unike teaterfellesskapet og tilnærmingen til den sammensatte kvinneskikkelsen på scenen.

KVERNES KIRKE: Vi er nå halveis under årets Sommerkonserter på Kvernes. Den litt værmessig dunkle sommerkvelden ble publikum invitert inn i et klangrom dedikert til to av folkemusikkens mest allsidige instrumenter: trekkspillet og toraderen. Konserten i Kvernes kirke, som markerer den andre i rekken i disse historiske omgivelsene, bar den programmatiske tittelen En hyllest til trekkspillet og toraderen. På podiet stod Kristina Farstad Bjørdal og Marius Berglund, som for anledningen hadde invitert med seg den allsidige musikeren og fiolinisten Gaute Skrove.