Eli Fossdal Vaages debutroman «Dei vaksne» tar for seg dyptgående temaer som makt, vold og omsorgens dilemmaer. Gjennom hovedpersonen Anette, som reiser hjem til en gjenforeningsfest etter å ha avsluttet sitt forhold med Even. Blir leseren dratt inn i en brutal konfrontasjon med fortiden. Romanen avdekker spenningen mellom anonymitet og tilhørighet, både i by og bygd.
Eli Fossdal Vaage Foto: Linn Heidi Stokkedal
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement— Lat som du får vondt, sa Even brått ei natt han kom heim frå byen og eg enno ikkje hadde lukkast med å lata som eg sov.
Slik skildrer Vaage Anettes indre kamp og behov for å bli sett og elsket, en drift som ofte blir oversett i hverdagen.
Makt er et gjennomgående tema i «Dei vaksne», der Vaage undersøker hvordan vold kan være skjult, både i nære relasjoner og på internett. Romanen stiller spørsmål ved grensene for maktutøvelse:
Statistikk viser at omtrent én av fem norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, et tema som romanen tar opp med stor alvorlighet. Vaage belyser hvordan oppfatninger av en situasjon kan være avgjørende for utfallet av slike saker.
.jpg)
I romanen belyses også hvordan pornografi påvirker mennesker i ulike aldre, uten å gi definitive svar. Dette temaet har fått økt fokus i norsk offentlighet, særlig gjennom diskusjoner om voldelig sex og pornovaner.
Omsorg er et sentralt tema i Vaages verk, der hun trekker på egne erfaringer fra småbarnsliv. Hovedpersonen Anette står overfor utfordringen med å gi omsorg til en eldre kvinne som ikke ønsker det. Dette dilemmaet står sentralt i romanens narrativ.
Vaage har ledet skrivekurs for personer med demens, ogvektlegger viktigheten av å dokumentere minner. Hovedpersonens reise gjennom psykoanalyse setter i gang handlingen, noe som reflekterer Vaages egne erfaringer med denne terapiformen. Hun stiller spørsmål ved dagens symptomorienterte terapikultur og hvordan dyp selvgranskning står i kontrast til samfunnets krav om effektivitet.
Oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, bruker Vaage sitt hjemsted som litterært materiale. Hun påpeker hvordan små samfunn kan gjøre relasjoner mer gjennomsiktige, men også hvordan anonymitet i større byer kan ha både befriende og destruktive konsekvenser.
Romanen «Dei vaksne» ble lansert 30 april, og lesere kan forvente en grundig og nyansert utforskning av komplekse temaer som berører oss alle.
— Lat som du får vondt, sa Even brått ei natt han kom heim frå byen og eg enno ikkje hadde lukkast med å lata som eg sov.
Slik skildrer Vaage Anettes indre kamp og behov for å bli sett og elsket, en drift som ofte blir oversett i hverdagen.
Makt er et gjennomgående tema i «Dei vaksne», der Vaage undersøker hvordan vold kan være skjult, både i nære relasjoner og på internett. Romanen stiller spørsmål ved grensene for maktutøvelse:
Statistikk viser at omtrent én av fem norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, et tema som romanen tar opp med stor alvorlighet. Vaage belyser hvordan oppfatninger av en situasjon kan være avgjørende for utfallet av slike saker.
I romanen belyses også hvordan pornografi påvirker mennesker i ulike aldre, uten å gi definitive svar. Dette temaet har fått økt fokus i norsk offentlighet, særlig gjennom diskusjoner om voldelig sex og pornovaner.
Omsorg er et sentralt tema i Vaages verk, der hun trekker på egne erfaringer fra småbarnsliv. Hovedpersonen Anette står overfor utfordringen med å gi omsorg til en eldre kvinne som ikke ønsker det. Dette dilemmaet står sentralt i romanens narrativ.
Vaage har ledet skrivekurs for personer med demens, ogvektlegger viktigheten av å dokumentere minner. Hovedpersonens reise gjennom psykoanalyse setter i gang handlingen, noe som reflekterer Vaages egne erfaringer med denne terapiformen. Hun stiller spørsmål ved dagens symptomorienterte terapikultur og hvordan dyp selvgranskning står i kontrast til samfunnets krav om effektivitet.
Oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, bruker Vaage sitt hjemsted som litterært materiale. Hun påpeker hvordan små samfunn kan gjøre relasjoner mer gjennomsiktige, men også hvordan anonymitet i større byer kan ha både befriende og destruktive konsekvenser.
Romanen «Dei vaksne» ble lansert 30 april, og lesere kan forvente en grundig og nyansert utforskning av komplekse temaer som berører oss alle.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
