I perioden mellom 18. juni og 16. juli 2026 inviterer TORSDAGER Galleri Kunst Kultur i Stavanger til en spennende utstilling av Pia Myrvold, en av Norges mest markante kunstnere fra punkbevegelsen. Utstillingen, «PUNK, MALERI 1980–1985: Å fange et transatlantisk opprør», fremhever hvordan Myrvolds arbeid reflekterer den kulturelle revolusjonen som preget punkens æra, med fokus på malerienes energiske uttrykk og visuelle språk.

Pia Myrvold i 1984, utendørs atelier, Valberget Stavanger Foto: Pia Myrvold Art Foundation Pia Myrvold Art Foundation
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementMellom 1980 og 1985 ble Pia Myrvold anerkjent som en betydelig stemme i en global kunstbevegelse som avviste tradisjonelle rammer. Hennes malerier ble karakterisert av klare farger og aggressive penselstrøk, og fanget den opprørske energien i punkkulturen. Myrvolds arbeid er ikke bare en hyllest til musikken, men også en kommentar til hvordan punkestetikken forvandlet mote, klubbkultur og kunstverdenen.

Myrevolds kunst står i direkte dialog med de internasjonale punkmiljøene. I New York der punks DIY-etikett møtte det formelle kunstmarkedet, bidro utstillingen «New York/New Wave» på MoMA PS1 i 1981 til å gi punkestetikk en plass i institusjonelle rom. Lokaler som CBGB og Max's Kansas City ble kryssningspunkter for musikk og visuell kunst.
I Berlin, med sin delte status, utviklet punkmiljøet seg til å bli et unikt trykkoker av kreativitet. Her ble band som Nick Caves Birthday Party og eksperimentelle kunstnere en del av en undergrunnsbevegelse som påvirket både design og visuell kunst, og som Myrvold også var en del av.

Den norske punkbevegelsen på 1980-tallet var sentrert rundt Oslo, med klubber som Hulen og Høytiden som kreative knutepunkter. Band som The Aller Værste!, Wannskrækk, og De Press var ikke bare musikalske ikoner; de bestilte også grafisk design og klær fra kunstnere. Myrvolds malerier fra denne tiden er en direkte refleksjon av den norske punkens estetikk.
Født i 1960, begynte Myrvold sin kunstnerkarriere som maler i denne opprørske perioden. Hennes evne til å oversette punkens umiddelbarhet til lerret har gjort hennes arbeid både relevant og anerkjent i den formelle kunstverden. Sammen med en gruppe norske kunstnere fra denne tiden, representerer hun en tidsånd som er både lokal og internasjonal.

Denne utstillingen inviterer seerne til å revurdere hvordan punkens estetiske revolusjon har endret forholdet mellom kunst, mote og musikk. DIY-etikken og avvisningen av polering for autentisitet er strategier som fortsatt er relevante i dagens kunst praksis. Myrvolds arbeider fra 1980–1985 minner oss om at de mest kraftfulle kunstneriske bevegelsene ofte kommer fra marginalene, fra klubber og undergrunnsmiljøer.
Utstillings detaljer:
Mellom 1980 og 1985 ble Pia Myrvold anerkjent som en betydelig stemme i en global kunstbevegelse som avviste tradisjonelle rammer. Hennes malerier ble karakterisert av klare farger og aggressive penselstrøk, og fanget den opprørske energien i punkkulturen. Myrvolds arbeid er ikke bare en hyllest til musikken, men også en kommentar til hvordan punkestetikken forvandlet mote, klubbkultur og kunstverdenen.

Myrevolds kunst står i direkte dialog med de internasjonale punkmiljøene. I New York der punks DIY-etikett møtte det formelle kunstmarkedet, bidro utstillingen «New York/New Wave» på MoMA PS1 i 1981 til å gi punkestetikk en plass i institusjonelle rom. Lokaler som CBGB og Max's Kansas City ble kryssningspunkter for musikk og visuell kunst.
I Berlin, med sin delte status, utviklet punkmiljøet seg til å bli et unikt trykkoker av kreativitet. Her ble band som Nick Caves Birthday Party og eksperimentelle kunstnere en del av en undergrunnsbevegelse som påvirket både design og visuell kunst, og som Myrvold også var en del av.

Den norske punkbevegelsen på 1980-tallet var sentrert rundt Oslo, med klubber som Hulen og Høytiden som kreative knutepunkter. Band som The Aller Værste!, Wannskrækk, og De Press var ikke bare musikalske ikoner; de bestilte også grafisk design og klær fra kunstnere. Myrvolds malerier fra denne tiden er en direkte refleksjon av den norske punkens estetikk.
Født i 1960, begynte Myrvold sin kunstnerkarriere som maler i denne opprørske perioden. Hennes evne til å oversette punkens umiddelbarhet til lerret har gjort hennes arbeid både relevant og anerkjent i den formelle kunstverden. Sammen med en gruppe norske kunstnere fra denne tiden, representerer hun en tidsånd som er både lokal og internasjonal.

Denne utstillingen inviterer seerne til å revurdere hvordan punkens estetiske revolusjon har endret forholdet mellom kunst, mote og musikk. DIY-etikken og avvisningen av polering for autentisitet er strategier som fortsatt er relevante i dagens kunst praksis. Myrvolds arbeider fra 1980–1985 minner oss om at de mest kraftfulle kunstneriske bevegelsene ofte kommer fra marginalene, fra klubber og undergrunnsmiljøer.
Utstillings detaljer:
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.