Det har lenge vært stilt krav i arbeidsmiljøloven om at arbeidsmiljøet skal være forsvarlig, også i psykososiale aspekter. Foredraget ble holdt av Kine Aasheim som er daglig leder hos HRFolk.

Den nye reguleringen setter søkelys på systematikk og forebygging. Ifølge Kine Aasheim er det ikke lenger tilstrekkelig å håndtere enkeltsaker når problemer oppstår. Arbeidsgivere må nå kunne demonstrere at de jobber proaktivt for å redusere risikoen for psykiske belastninger. Det handler om å flytte fokuset fra «vi tar tak når det oppstår problemer» til «vi jobber bevisst for å redusere risiko før problemer oppstår».

Bakgrunn forendringene

Endringene i regelverket kommer som et svar på utviklingen i arbeidslivet, hvor mange opplever høyere tempo, mer komplekse oppgaver og mindre forutsigbarhet. Kine fra HRFolk påpeker at  psykiske belastninger nå er blant de vanligste årsakene til sykefravær. – Erfaring og forskning viser at dette sjelden handlerom enkeltpersoner alene, men om hvordan arbeidet er organisert, ledet og fulgt opp, ble det påpekte hun på frokostmøtet.

Myndighetene ønsker derfor tidligere innsats for å oppdage og redusere belastninger, før de fører til sykefravær eller konflikter.

Psykososialt arbeidsmiljø som en bærekraftig investering

Bærekraft er ikke bare et spørsmål om klima og miljø. Den sosiale dimensjonen, som omhandler helse, verdighet og forsvarlige arbeidsforhold, er avgjørende.  Kine understreker at vedvarende høyt arbeidspress, uklare forventninger, og manglende støtte ikke er bærekraftig over tid – verken for ansatte eller virksomheten. Når arbeidsgivere systematisk jobber med det psykososiale arbeidsmiljøet, er det ikke bare et trivselstiltak, men en strategisk investering i robuste organisasjoner og et sterkt employer brand.

Flere områder er spesielt viktige for arbeidsgivere å følge med på. Opplevelsen av arbeidsmengde og tidspress er sentral. Det er ikke bare mengden arbeid som er avgjørende, men også balansen mellom krav, tilgjengelige ressurser og tidsfrister. I tillegg er tydelighet i roller og ansvar kritisk for å unngå unødvendig belastning. Det må legges vekt på  at uklare forventninger, overlappende ansvar eller motstridende signaler kan skape betydelig belastning over tid.

Støtte fra ledere og kollegaer er også avgjørende. Manglende tilgjengelighet eller oppfølging kan forsterke belastninger, noe som igjen kan føre til høyere sykefravær.

Hva arbeidsgivere bør gjøre

For å være godt forberedt på de nye kravene, er det essensielt å se psykososialt arbeidsmiljø som et reelt risikoområde. Ifølge HRFolk handler risiko ikke om enkeltdager, men om vedvarende belastninger. Arbeidsgivere bør begynne å sette av tid i ledermøter til å diskutere arbeidsbelastning, prioriteringer og kapasitet som en naturlig del av lederdialogen.

Mange virksomheter har allerede eksisterende verktøy som kan brukes mer effektivt. Medarbeidersamtaler, sykefraværsoppfølging og teammøter gir verdifull innsikt når de brukes aktivt. Et annet viktig tiltak er å tydelig avklare roller og ansvar, noe som reduserer unødvendig belastning.

De mest effektive tiltakene er ofte de som gir positive resultater på flere områder samtidig. Tydeligere prioriteringer, jevnlig dialog om belastning, og systematisk oppfølging kan styrke arbeidsmiljøet, ledelsen og compliance.

Et godt miljø, gir gode resultater

De nye føringene for psykososialt arbeidsmiljø representerer en viktig utvikling i retning av bedre ledelse og mer bærekraftige arbeidsplasser. Ifølge Kine Aasheim er det avgjørende at arbeidsgivere tar disse kravene på alvor, ikke bare for å være compliant, men også for å skape meningsfulle arbeidsplasser for ansatte, ledere og virksomheter som helhet. – Når vi jobber systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet, investerer vi i både ansatte og virksomhetens fremtid.

‍