På søndag, 15. februar, er det tid for å feire fastelavn. Dette er en tradisjon preget av luftige boller fylt med krem og syltetøy. Dette er en dag hvor butikker og bakerier over hele landet tilbyr sine beste varianter av fastelavnsboller.

Fastelavensboller er en fin tradisjon. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementIfølge Torunn Nordbø, daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, har det de siste årene vært en tydelig trend i bakeriene: De eksperimenterer mer med teksturer og ingredienser. – Krembollen har blitt trendy, og fastelavn er en god anledning til å unne seg en bolle eller to, forteller Nordbø.
Hun påpeker at tradisjonelt har fastelavnsbollene vært fylt med krem og syltetøy, men nå ser vi en økende variasjon i hvilke ingredienser som brukes.

Sunnere alternativer
For de som ønsker å bake boller hjemme, gir Nordbø noen tips:
– Bytt ut litt av det siktede hvetemelet med fullkornsmel og havregryn. Da får du i deg litt mer fiber og grovt korn, samtidig som bollene blir både lyse, myke og saftige.
Hun foreslår også å bruke kremost og friske bær i stedet for pisket krem og syltetøy for en sunnere variant av fastelavnsbollen.
En feiring av tradisjon og fornyelse
Fastelavn er en tid for å feire, samtidig som viser hvordan tradisjonelle matvaner kan fornyes. Med denne utviklingen i bakervarer, kan vi forvente et mangfold av alternativer som appellerer til både tradisjonelle og moderne smaker.
Kommende søndag vil mange benytte anledningen til å nyte disse deilige bakverkene, enten de velger å kjøpe dem eller bake dem selv.
Ifølge Torunn Nordbø, daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, har det de siste årene vært en tydelig trend i bakeriene: De eksperimenterer mer med teksturer og ingredienser. – Krembollen har blitt trendy, og fastelavn er en god anledning til å unne seg en bolle eller to, forteller Nordbø.
Hun påpeker at tradisjonelt har fastelavnsbollene vært fylt med krem og syltetøy, men nå ser vi en økende variasjon i hvilke ingredienser som brukes.

Sunnere alternativer
For de som ønsker å bake boller hjemme, gir Nordbø noen tips:
– Bytt ut litt av det siktede hvetemelet med fullkornsmel og havregryn. Da får du i deg litt mer fiber og grovt korn, samtidig som bollene blir både lyse, myke og saftige.
Hun foreslår også å bruke kremost og friske bær i stedet for pisket krem og syltetøy for en sunnere variant av fastelavnsbollen.
En feiring av tradisjon og fornyelse
Fastelavn er en tid for å feire, samtidig som viser hvordan tradisjonelle matvaner kan fornyes. Med denne utviklingen i bakervarer, kan vi forvente et mangfold av alternativer som appellerer til både tradisjonelle og moderne smaker.
Kommende søndag vil mange benytte anledningen til å nyte disse deilige bakverkene, enten de velger å kjøpe dem eller bake dem selv.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.