Astrup Fearnley Museet i Oslo åpner en retrospektiv utstilling fra 12. juni til 11. oktober 2026. Den er en hyllest til den colombianske kunstneren Beatriz González (1932–2026). Den spenner over 150 verk, og denne utstillingen presenterer et omfattende blikk på hennes innflytelsesrike kunstneriske praksis fra 1960-tallet og frem til hennes bortgang tidligere i år.

Fre en Beatriz González utstilling hos the Barbican, London, 25 Feb - 10 May 2026. Foto: David Parry / Barbican Art Gallery, David Parry © Beatriz González
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUtstillingen er utviklet i samarbeid med González selv, og den fremhever hennes unike grafiske stil og bruk av farger. Hun har alltid vært opptatt av hvordan hverdagsbilder påvirker vår forståelse av verden. I sine verk blander hun elementer fra vestlig kunsthistorie med kritikk av sosialt konstruerte ideer om smak og makt.
– Kunst kan si ting historien ikke kan, sa González, og hennes arbeid demonstrerer denne påstanden ved å konfrontere emner som politisk vold, klimakrisen og livene til urfolkssamfunn.
%2C%201980..jpg)
González’ kunst er preget av et mangfold av uttrykk og medier. Hun utfordret tradisjonelle hierarkier ved å bruke uventede materialer som møbler, og skapte store installasjoner som fyller offentlige rom. Hennes verk er både visuelt slående og dypt politiske, med en «stillferdig skjønnhet» som balanserer mot mørkere undertoner av vold, tap og sorg.
Solveig Øvstebø, direktør ved Astrup Fearnley Museet, beskriver hennes arbeid som en unik måte å formidle den alltid tilstedeværende politiske historien på, og understreker den vedvarende aktualiteten i hennes kunst i dagens politiske klima.

Samarbeid og kuratering
Utstillingen er et samarbeid mellom flere institusjoner, inkludert Pinacoteca de São Paulo og Barbican Centre i London. Den har med kuratorer som Pollyana Quintella og Natalia Gutiérrez. Dette gir utstillingen en internasjonal dimensjon, som fremhever González’ betydning i kunstverdenen.
Beatriz González’ retrospektive utstilling ved Astrup Fearnley Museet er en refleksjon over kunstens kraft til å belyse og utfordre samfunnets normer og maktstrukturer. Publikum inviteres til å oppleve en kunstner og hennes kunst utrykk, som har satt varige spor i kunsthistorien og hvis stemme fortsatt er relevant i dagens samfunn.

Utstillingen er utviklet i samarbeid med González selv, og den fremhever hennes unike grafiske stil og bruk av farger. Hun har alltid vært opptatt av hvordan hverdagsbilder påvirker vår forståelse av verden. I sine verk blander hun elementer fra vestlig kunsthistorie med kritikk av sosialt konstruerte ideer om smak og makt.
– Kunst kan si ting historien ikke kan, sa González, og hennes arbeid demonstrerer denne påstanden ved å konfrontere emner som politisk vold, klimakrisen og livene til urfolkssamfunn.
%2C%201980..jpg)
González’ kunst er preget av et mangfold av uttrykk og medier. Hun utfordret tradisjonelle hierarkier ved å bruke uventede materialer som møbler, og skapte store installasjoner som fyller offentlige rom. Hennes verk er både visuelt slående og dypt politiske, med en «stillferdig skjønnhet» som balanserer mot mørkere undertoner av vold, tap og sorg.
Solveig Øvstebø, direktør ved Astrup Fearnley Museet, beskriver hennes arbeid som en unik måte å formidle den alltid tilstedeværende politiske historien på, og understreker den vedvarende aktualiteten i hennes kunst i dagens politiske klima.

Samarbeid og kuratering
Utstillingen er et samarbeid mellom flere institusjoner, inkludert Pinacoteca de São Paulo og Barbican Centre i London. Den har med kuratorer som Pollyana Quintella og Natalia Gutiérrez. Dette gir utstillingen en internasjonal dimensjon, som fremhever González’ betydning i kunstverdenen.
Beatriz González’ retrospektive utstilling ved Astrup Fearnley Museet er en refleksjon over kunstens kraft til å belyse og utfordre samfunnets normer og maktstrukturer. Publikum inviteres til å oppleve en kunstner og hennes kunst utrykk, som har satt varige spor i kunsthistorien og hvis stemme fortsatt er relevant i dagens samfunn.


Operaens Sinfonietta lot Mendelssohn og Brahms tre fram i et format der hver enkelt musiker blir tydeligere. I Symfonisalen ble nærheten mer enn en praktisk ramme: Den ga konserten et lyttende perspektiv på romantikkens melodier, naturbilder og skiftende stemninger.

På Campus Kristiansund 22. oktober handlet «Kvinner i Teten» om mer enn individuelle karrierevalg. Gjennom historier fra arbeidsliv, rettsvesen, internasjonalt samarbeid og lokalsamfunn undersøkte konferansen hvem som får plass, hvem som blir sett – og hvordan fortellingene våre er med på å forme framtiden.
.jpg)
De måtte vandre i dagevis gjennom krevende terreng, frakte våpen og utstyr over fjellene og samarbeide om en jakt der utfallet var høyst usikkert. Likevel vendte steinaldermenneskene tilbake til de værharde fjellområdene gang på gang. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at reinsdyrjakten handlet om langt mer enn å skaffe mat.