Utstillingen er utviklet i samarbeid med González selv, og den fremhever hennes unike grafiske stil og bruk av farger. Hun har alltid vært opptatt av hvordan hverdagsbilder påvirker vår forståelse av verden. I sine verk blander hun elementer fra vestlig kunsthistorie med kritikk av sosialt konstruerte ideer om smak og makt.

– Kunst kan si ting historien ikke kan, sa González, og hennes arbeid demonstrerer denne påstanden ved å konfrontere emner som politisk vold, klimakrisen og livene til urfolkssamfunn.

Kunstnerens perspektiv

‍González’ kunst er preget av et mangfold av uttrykk og medier. Hun utfordret tradisjonelle hierarkier ved å bruke uventede materialer som møbler, og skapte store installasjoner som fyller offentlige rom. Hennes verk er både visuelt slående og dypt politiske, med en «stillferdig skjønnhet» som balanserer mot mørkere undertoner av vold, tap og sorg.

Solveig Øvstebø, direktør ved Astrup Fearnley Museet, beskriver hennes arbeid som en unik måte å formidle den alltid tilstedeværende politiske historien på, og understreker den vedvarende aktualiteten i hennes kunst i dagens politiske klima.

Samarbeid og kuratering

‍Utstillingen er et samarbeid mellom flere institusjoner, inkludert Pinacoteca de São Paulo og Barbican Centre i London. Den har med kuratorer som Pollyana Quintella og Natalia Gutiérrez. Dette gir utstillingen en internasjonal dimensjon, som fremhever González’ betydning i kunstverdenen.

Beatriz González’ retrospektive utstilling ved Astrup Fearnley Museet er en refleksjon over kunstens kraft til å belyse og utfordre samfunnets normer og maktstrukturer. Publikum inviteres til å oppleve en kunstner og hennes kunst utrykk, som har satt varige spor i kunsthistorien og hvis stemme fortsatt er relevant i dagens samfunn.

‍