Da Hans Majestet Kong Harald V gikk bort, mistet Norge en monark som gjennom 35 år formet konge gjerningen i takt med et moderne og heldigvis mangfoldig samfunn. Som statsoverhode maktet han å forene dyp respekt for tradisjoner med en genuin forståelse for sin egen tidsånd. – Norge er dere, Norge er oss. Sa den nå avdøde Kong Harald V. Nå står vi ved et tidsskille, inn i Hans Majestet Kong Haakon VIII sin tid.
Ansvarlig Redaktør / Kulturredaktør Roger Hagen signerer kondolanseprotokoll i forbindelse med Hans Majestet Kong Harald V bortgang. Foto: Anette Thomsen / Applausen
Hans virke ble preget av en pliktoppfyllelse som strakte seg helt til hans siste dager. For Applausen er dette første gang i tidsskriftets relativt korte eksistens, for meg er det andre gang i mitt livsløp jeg ser slekt følger slekters gang. Nå som da, under valgspråket: «Alt for Norge»
Da Kong Harald overtok tronen i 1991 etter sin far, Kong Olav V, sto den nye monarken overfor oppgaven med å definere kongerollen for en ny generasjon. Sammen med Dronning Sonja brakte han kulturen tettere inn i Slottets daglige virke. Kongen forsto tidlig at kongehusets legitimitet ikke lenger kunne hvile på opphøyd distanse, men på synlighet og inkludering. Gjennom sine mange taler og offisielle besøk markerte han et verdisyn der minoriteter, kunstnere og samfunnets marginaliserte grupper ble gitt en rettmessig plass i det nasjonale fellesskapet.
En av hans mest kjente tale, holdt i Slottsparken i 2016, står som et intellektuelt og kulturelt vendepunkt i hans regjeringstid. Her definerte landets statsoverhode hva det vil si å være norsk, og anerkjente eksplisitt det moderne Norge. Dette var ikke bare ord for anledningen, men en bevisst speiling av et land i endring, formidlet av en konge som nektet å la embetet stivne i fortiden.
Ved hans bortgang går tankene først og fremst til hans nærmeste familie, som har mistet en ektemann, far og bestefar. Dronning Sonja har stått ved hans side gjennom hele regjeringstiden, som en uunnværlig støttespiller og som en markant skikkelse i norsk kulturliv. Det partnerskapet de to utgjorde, transformerte Slottet fra et lukket maktapparat til en levende kulturinstitusjon, blant annet gjennom åpningen av de kongelige staller som formidlingsarena for kunst.
Det tapet familien nå opplever, deles av en hel nasjon. Det er i slike stunder monarkiets seremonielle funksjon trer tydeligst fram; det tilbyr en felles ramme rundt den kollektive sorgen. Kongens evne til å vise medfølelse under nasjonale kriser, som etter terrorangrepene i 2011, etablerte en dyp tillit mellom folk og statsoverhode. Denne tilliten utgjør i dag fundamentet for den medfølelsen befolkningen viser overfor kongefamilien i deres private sorg.
Til Hans Majestet Kong Harald V: Takk for at vi fikk leve i din tid, formet at dine kloke ord og gode gjerning. Ikke minst, ledet av ditt eksempel.
Sist gang Norge skiftet konge, ved Kong Olav V sin bortgang, var jeg på et helt annet sted i livet. Jeg sto på inngangen til voksenlivet, og var klar til å ta fatt på siste del av min daværende siviltjeneste. Jeg hadde lagt et tungt samlivsbrudd bak meg, og skulle til Bergen, eller Askøy for å være pinlig korrekt. Der skulle jeg tjenestegjøre i en Barnehage på Ask. Dette ble for meg overgangen til at jeg senere flyttet til Oslo. Mitt voksne liv har vært i Kong Harald V regjeringstid. En brytningstid og en tid for vekst. Tenk over hvor mange endringer som har skjedd i hans tid.
Likheten med den gangen er at min datter nå har dratt til Bergen for å ta fatt på arkeologistudiet. Foran oss ligger Hans Majestet Kong Haakon VIII tid, en spennende tid. Selv om mistet av kongen vår er forferdelig trist, er det slekter og naturens gang. Vi kan kalle naturens brutale gang, og ja, det er sant. Foran oss ligger resten av verden, og resten av våre liv.
I sin første tale til det norske folk trådte Kong Haakon VIII inn i sin nye gjerning gjennom et dypt personlig og følelsesladet minneord over sin avdøde far Talen formet seg som en bro mellom det private tapet og det offentlige ansvaret; den hyllet den lune familiemannen samtidig som den anerkjente den viktige statsmannen. Ved å uttrykke takknemlighet for folkets brede medfølelse og samtidig videreføre det historiske valgspråket «Alt for Norge», markerte talen et lavmælt, men kraftfullt generasjonsskifte. Den demonstrerte et moderne monarki som henter sin styrke i skjæringspunktet mellom sårbar menneskelighet og urokkelig kontinuitet
Norge går nå inn i en ny epoke når Kong Haakon VIII overtar styret av landet. Den nye monarken har gjennom mange år som kronprins blitt grundig forberedt på denne oppgaven. Hans tilnærming til kongegjerningen har allerede vist konturene av en konge som er sterkt engasjert i vår tids store globale og nasjonale utfordringer, med særlig vekt på klima, miljø og teknologisk utvikling.
Overgangen representerer kontinuiteten som det norske monarkiet er avhengig av. Mens Kong Harald V vil bli husket for sin evne til å samle et moderne Norge, vil hans sønn lede institusjonen videre inn i en tid preget av nye medievirkeligheter og endrede samfunnsstrukturer. Fundamentet som ble lagt under hans far sitt styre, gir den nye kongen det nødvendige handlingsrommet til å utforme sin egen gjerning, i tråd med de krav og forventninger som stilles til statsoverhodet i et demokratisk samfunn. Kongen er død, lenge leve kongen!
Roger Hagen
Ansvarlig Redaktør / Kulturredaktør
Applausen
Hans virke ble preget av en pliktoppfyllelse som strakte seg helt til hans siste dager. For Applausen er dette første gang i tidsskriftets relativt korte eksistens, for meg er det andre gang i mitt livsløp jeg ser slekt følger slekters gang. Nå som da, under valgspråket: «Alt for Norge»
Da Kong Harald overtok tronen i 1991 etter sin far, Kong Olav V, sto den nye monarken overfor oppgaven med å definere kongerollen for en ny generasjon. Sammen med Dronning Sonja brakte han kulturen tettere inn i Slottets daglige virke. Kongen forsto tidlig at kongehusets legitimitet ikke lenger kunne hvile på opphøyd distanse, men på synlighet og inkludering. Gjennom sine mange taler og offisielle besøk markerte han et verdisyn der minoriteter, kunstnere og samfunnets marginaliserte grupper ble gitt en rettmessig plass i det nasjonale fellesskapet.
En av hans mest kjente tale, holdt i Slottsparken i 2016, står som et intellektuelt og kulturelt vendepunkt i hans regjeringstid. Her definerte landets statsoverhode hva det vil si å være norsk, og anerkjente eksplisitt det moderne Norge. Dette var ikke bare ord for anledningen, men en bevisst speiling av et land i endring, formidlet av en konge som nektet å la embetet stivne i fortiden.
Ved hans bortgang går tankene først og fremst til hans nærmeste familie, som har mistet en ektemann, far og bestefar. Dronning Sonja har stått ved hans side gjennom hele regjeringstiden, som en uunnværlig støttespiller og som en markant skikkelse i norsk kulturliv. Det partnerskapet de to utgjorde, transformerte Slottet fra et lukket maktapparat til en levende kulturinstitusjon, blant annet gjennom åpningen av de kongelige staller som formidlingsarena for kunst.
Det tapet familien nå opplever, deles av en hel nasjon. Det er i slike stunder monarkiets seremonielle funksjon trer tydeligst fram; det tilbyr en felles ramme rundt den kollektive sorgen. Kongens evne til å vise medfølelse under nasjonale kriser, som etter terrorangrepene i 2011, etablerte en dyp tillit mellom folk og statsoverhode. Denne tilliten utgjør i dag fundamentet for den medfølelsen befolkningen viser overfor kongefamilien i deres private sorg.
Til Hans Majestet Kong Harald V: Takk for at vi fikk leve i din tid, formet at dine kloke ord og gode gjerning. Ikke minst, ledet av ditt eksempel.
Sist gang Norge skiftet konge, ved Kong Olav V sin bortgang, var jeg på et helt annet sted i livet. Jeg sto på inngangen til voksenlivet, og var klar til å ta fatt på siste del av min daværende siviltjeneste. Jeg hadde lagt et tungt samlivsbrudd bak meg, og skulle til Bergen, eller Askøy for å være pinlig korrekt. Der skulle jeg tjenestegjøre i en Barnehage på Ask. Dette ble for meg overgangen til at jeg senere flyttet til Oslo. Mitt voksne liv har vært i Kong Harald V regjeringstid. En brytningstid og en tid for vekst. Tenk over hvor mange endringer som har skjedd i hans tid.
Likheten med den gangen er at min datter nå har dratt til Bergen for å ta fatt på arkeologistudiet. Foran oss ligger Hans Majestet Kong Haakon VIII tid, en spennende tid. Selv om mistet av kongen vår er forferdelig trist, er det slekter og naturens gang. Vi kan kalle naturens brutale gang, og ja, det er sant. Foran oss ligger resten av verden, og resten av våre liv.
I sin første tale til det norske folk trådte Kong Haakon VIII inn i sin nye gjerning gjennom et dypt personlig og følelsesladet minneord over sin avdøde far Talen formet seg som en bro mellom det private tapet og det offentlige ansvaret; den hyllet den lune familiemannen samtidig som den anerkjente den viktige statsmannen. Ved å uttrykke takknemlighet for folkets brede medfølelse og samtidig videreføre det historiske valgspråket «Alt for Norge», markerte talen et lavmælt, men kraftfullt generasjonsskifte. Den demonstrerte et moderne monarki som henter sin styrke i skjæringspunktet mellom sårbar menneskelighet og urokkelig kontinuitet
Norge går nå inn i en ny epoke når Kong Haakon VIII overtar styret av landet. Den nye monarken har gjennom mange år som kronprins blitt grundig forberedt på denne oppgaven. Hans tilnærming til kongegjerningen har allerede vist konturene av en konge som er sterkt engasjert i vår tids store globale og nasjonale utfordringer, med særlig vekt på klima, miljø og teknologisk utvikling.
Overgangen representerer kontinuiteten som det norske monarkiet er avhengig av. Mens Kong Harald V vil bli husket for sin evne til å samle et moderne Norge, vil hans sønn lede institusjonen videre inn i en tid preget av nye medievirkeligheter og endrede samfunnsstrukturer. Fundamentet som ble lagt under hans far sitt styre, gir den nye kongen det nødvendige handlingsrommet til å utforme sin egen gjerning, i tråd med de krav og forventninger som stilles til statsoverhodet i et demokratisk samfunn. Kongen er død, lenge leve kongen!
Roger Hagen
Ansvarlig Redaktør / Kulturredaktør
Applausen
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
