Kristiansund har fått sin nye, monumentale storstue i kulturhuset Normoria. Bygget samler opera, museum, bibliotek og kulturskole under ett tak, og markerer starten på et nytt kapittel for nordmørsk kulturliv. Likevel gjenstår det å ta et oppgjør med det ansiktsløse byrommet rett utenfor døren. Det er på høy tid å endre navnet på Kongens Plass foran Normoria til Tordis Maurstads plass. Dette for å hedre en av de store kunstnerne i norsk teaterhistorie, som tråkket sine aller første sko nettopp her i byen.
Tordis Maurstad avbildet med sin sønn Toralv. Foto: Rigmor Dahl Delphin – Oslo Museum: inventarnummer OB.RD5832a, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=19201621
Det å kalle opp plasser etter kongelige er en trygg, men etter hvert utdatert tradisjon som visker ut de lokale historiene. Kulturhuset Normoria representerer folkeliv, formidling og scenekunst. Da blir det feil at inngangspartiet skal være preget av en upersonlig referanse til monarkiet. Gi plassen utenfor scenen navnet til Kristiansunds egen ukronede teaterdronning, Tordis Maurstad.
Byrommet foran scenen bør reflektere hva som foregår på innsiden. Sett i lys av den sammenhengen finnes det knapt en mer verdig representant for dette enn Tordis Maurstad. Tordis Elfrida Maurstad (født Witzøe på julaften i 1901) vokste opp i et usedvanlig levende kulturhjem i Kristiansund. Hennes far, Albert Witzøe, var bestyrer på Fosna Hotel og drev den rotnorske Kaffistova i byen. Kaffistova var ikke bare et serveringssted, det fungerte som et regionalt episenter for den norske målreisingen og kulturutvekslingen. Faren ble på folkemunne kalt «målkongen», men det var datteren som skulle ta det levende, nynorske scenespråket ut til det brede lag av befolkningen gjennom en formidabel skuespillerkarriere.
Selv om hun tilbrakte store deler av sitt voksne liv på Det Norske Teatret i Oslo, glemte hun aldri hvor hun kom fra. Hennes tilknytning til Kristiansund var så sterk at hun etter eget ønske ble brakt hjem for sitt siste hvilested. Hun ligger i dag gravlagt på Kirkelandet gravsted, solid forankret i den nordmørske jorda hun sprang ut av. Kristiansund har stolte tradisjoner for å ta vare på sine kunstneriske ledestjerner.
I Festiviteten henger bildet hennes allerede side om side med andre store og viktige kulturpersonligheter. Når vi nå har løftet kulturen inn i et nytt århundre med Normoria, må vi også våge å prege omgivelsene. Ved å gi Kongens plass navn etter Tordis Maurstad vil vi gi en permanent påminnelse til kommende generasjoner, kulturskoleelever og besøkende om at store kunstnerkarrierer kan starte her på Nordmøre.
La oss fjerne det anonyme «Kongens Plass» og erstatte det med et navn som oser av formidlingskraft, dramatikk og lokal identitet. La plassen foran Normoria bli Tordis Maurstads plass. Det har både byen, kulturen og hennes ettermæle fortjent.
Det å kalle opp plasser etter kongelige er en trygg, men etter hvert utdatert tradisjon som visker ut de lokale historiene. Kulturhuset Normoria representerer folkeliv, formidling og scenekunst. Da blir det feil at inngangspartiet skal være preget av en upersonlig referanse til monarkiet. Gi plassen utenfor scenen navnet til Kristiansunds egen ukronede teaterdronning, Tordis Maurstad.
Byrommet foran scenen bør reflektere hva som foregår på innsiden. Sett i lys av den sammenhengen finnes det knapt en mer verdig representant for dette enn Tordis Maurstad. Tordis Elfrida Maurstad (født Witzøe på julaften i 1901) vokste opp i et usedvanlig levende kulturhjem i Kristiansund. Hennes far, Albert Witzøe, var bestyrer på Fosna Hotel og drev den rotnorske Kaffistova i byen. Kaffistova var ikke bare et serveringssted, det fungerte som et regionalt episenter for den norske målreisingen og kulturutvekslingen. Faren ble på folkemunne kalt «målkongen», men det var datteren som skulle ta det levende, nynorske scenespråket ut til det brede lag av befolkningen gjennom en formidabel skuespillerkarriere.
Selv om hun tilbrakte store deler av sitt voksne liv på Det Norske Teatret i Oslo, glemte hun aldri hvor hun kom fra. Hennes tilknytning til Kristiansund var så sterk at hun etter eget ønske ble brakt hjem for sitt siste hvilested. Hun ligger i dag gravlagt på Kirkelandet gravsted, solid forankret i den nordmørske jorda hun sprang ut av. Kristiansund har stolte tradisjoner for å ta vare på sine kunstneriske ledestjerner.
I Festiviteten henger bildet hennes allerede side om side med andre store og viktige kulturpersonligheter. Når vi nå har løftet kulturen inn i et nytt århundre med Normoria, må vi også våge å prege omgivelsene. Ved å gi Kongens plass navn etter Tordis Maurstad vil vi gi en permanent påminnelse til kommende generasjoner, kulturskoleelever og besøkende om at store kunstnerkarrierer kan starte her på Nordmøre.
La oss fjerne det anonyme «Kongens Plass» og erstatte det med et navn som oser av formidlingskraft, dramatikk og lokal identitet. La plassen foran Normoria bli Tordis Maurstads plass. Det har både byen, kulturen og hennes ettermæle fortjent.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
