Andreas Rotevatn har sammen med Lindstrøm og Tuva Syvertsen, invitert lytterne med på en energisk musikalsk reise med sin nyeste singel, «Flod og fjære». Den ble utgitt 2. mai 2026, og kombinerer låten Rotevatns stjernebands groovy rytmer og Lindstrøms unike synth-lyd med Syvertsens karakteristiske og unike stemme.

Foto: Marte Gundersen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementRotevatn beskriver innspillingsprosessen som en kollektiv opplevelse:
– Det er en egen energi i å måtte prestere sammen som et band i sanntid, sier han. Dette gir musikken en autentisk groove, der de akustiske trommene og elektroniske lydene smelter sammen.

Låten trekker inspirasjon fra flere kilder, inkludert «Den guddommelige komedie» og Ivar Aasens dikt «Når du mest må strida». Rotevatn forklarer:
– Det er når du i livet har kommet deg til en topp at du står i fare for å gå i nedoverbakke. Men samtidig kan en glede seg over det motsatte.
Tuva Syvertsen ble valgt som vokalist for sin evne til å være både intim og rå. Rotevatn bemerker at hun mestrer kunsten å synge på nynorsk uten å virke corny. Lindstrøm, som også bidrar med synth, roser låtens gospel driv og understreker hvor viktig det er å ha en egen stil.

Andreas Rotevatn vil opptre på flere festivaler i løpet av året, inkludert Vossajazz og Vinjerock. Denne singelen gjør at han markerer seg som en viktig aktør i den norske musikkverdenen, og det blir spennende å følge hans videre utvikling.
Rotevatns musikk er en fargerik blanding av sjangre, og «Flod og fjære» er et bevis på hans evne til å skape noe unikt og engasjerende. Her har Rotevatn et solid band bak seg, og innflytelse fra både jazz og pop.
Rotevatn beskriver innspillingsprosessen som en kollektiv opplevelse:
– Det er en egen energi i å måtte prestere sammen som et band i sanntid, sier han. Dette gir musikken en autentisk groove, der de akustiske trommene og elektroniske lydene smelter sammen.

Låten trekker inspirasjon fra flere kilder, inkludert «Den guddommelige komedie» og Ivar Aasens dikt «Når du mest må strida». Rotevatn forklarer:
– Det er når du i livet har kommet deg til en topp at du står i fare for å gå i nedoverbakke. Men samtidig kan en glede seg over det motsatte.
Tuva Syvertsen ble valgt som vokalist for sin evne til å være både intim og rå. Rotevatn bemerker at hun mestrer kunsten å synge på nynorsk uten å virke corny. Lindstrøm, som også bidrar med synth, roser låtens gospel driv og understreker hvor viktig det er å ha en egen stil.

Andreas Rotevatn vil opptre på flere festivaler i løpet av året, inkludert Vossajazz og Vinjerock. Denne singelen gjør at han markerer seg som en viktig aktør i den norske musikkverdenen, og det blir spennende å følge hans videre utvikling.
Rotevatns musikk er en fargerik blanding av sjangre, og «Flod og fjære» er et bevis på hans evne til å skape noe unikt og engasjerende. Her har Rotevatn et solid band bak seg, og innflytelse fra både jazz og pop.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.