Dette albumet gis ut på Svale Records, og Espen Berg Trio består av eminente musikere. Det erEspen Berg (piano), Bárður Reinert Poulsen (bass), og Simon Albertsen(trommer).

Albumets tematikk

«Entropies» utforsker spenningen mellom orden og kaos, noe som gjenspeiles i Bergs komposisjoner. Berg beskriver selv albumet som en opplevelse av historier som utspiller seg gjennom musikken, og bruker det vitenskapelige begrepet «entropi» for å beskrive tilstander av uorden og uforutsigbarhet. Han sier: – For meg er det viktigste med albumformatet at det forteller en historie.

Komposisjoner og samspill

Albumet inneholder både stramt planlagte melodier og spontane improvisasjoner. Bergs bidrag omfatter ikke bare hans egne komposisjoner, men også ny-arrangementer av kjente stykker, som Sting-klassikeren «Russians». Albumet inneholder bidrag fra musikere som Flavia Huarachi (fløyte) og Joakim Munkner (cello). Der de deltar hever de lydbildet og dermed også trioens dynamikk.

Albumets låt-spenn

Det to første sporene på albumet er Equilibrium Suitene. Sporene heter «Equilibrium PT. 1 og PT. 2» Her er Joakim Munkner med på cello i første del. Dette er to fine spor der piano og cello, leker med hverandre som melodi stemmer. Det gir en spenning i låtenes progresjon gjennom lydlandskapet.

Del 2, er mer det vi kan kalle en leken jazz låt, der selvsagt pianoet, dominerer mens de andre instrumentene er med på leken, og danner et herlig samspill i det som kan omtales som et koreografert improvisasjons spill. Del 1 og del 2 har et forskjellig utrykk og vesen. Derimot er tittelen god for det er en likevekt mellom lyder, instrumenter og progresjon.

Rue Saint-Michel er en jazz perle svøpt på et melankolsk lerret. Her er det også med cello, og låten gir rom for at bassen skal få slippe seg løs, en fin bass solo som drar deg som lytter inn i låten. Det ligger skjulte harmonier og klanger i denne låten. Man får en assosiasjon til noe som blomster.

Låten er inspirert av Vence i Provance, så jo, en blomstring der er en god metafor og kan lede til så meget.

The Parade

Her får vi en folkemusikk inspirert uttrykk, som kler jazz fundamentet en jazz trio er dømt til å ha. De improvisere seg litt via noen klassiske preferanser, før den kommer seg tilbake til utgangspunktet. En svingende bra låt. Videre på «Nap of the Earth» får jeg assosiasjoner til mer spansk folkedans, det er det musikken maler et bilde av. Dette bildet forminskes ikke av at Nils Olav Johansen er med på gitar og med vokale uttrykk her.

XXI minner oss på for et flott samspill denne trioen har, det er sterkt som i det som blir albumets sjette spor. En tempo låt som spiller over tangenter, perkusjon og strenger. Vi ledes over i vals, «Eidsvals» før vi kommer til en cover av Sting sin kjente sang.

Russians

Jeg liker spesielt godt begynnelsen på denne coverversjonen av Sting sin «Russians». Her har de skapt sin egen tolkning av en klassiker. Den er perfekt timet til dagen verdenssituasjon. Det vil si at denne har en sterk melodilinje det er vanskelig å komme forbi. Det du får her er en herlig jazz takning av låten

Det at den følges opp av «Transients» der vi høre tiden tikke gjennom låten og til albumet er slutt er en genial slutt etter «Russians». Er det tilfeldig? I så fall er det en genial tilfeldighet.

Konklusjon

Med «Entropies» posisjonerer Espen Berg Trio seg godt i Norsk jazz. De åpner opp for uttrykket som jazz er og inviterer lyttere inn. For er du først inne i  jazzen vil veien være kort til å omfavne dette albumet. Det fine er at dette er et harmonisk og melodi vennlig album som inviterer nye lyttere inn til å både lytte og verdsette dette albumet. Et godt gjennomtenkt og ikke minst gjennomarbeidet verk, som det ikke er tvil om at vi anbefaler.

‍