Egges mannskor markerte sitt 95-årsjubileum med et omfattende sangstevne i Normoria i Kristiansund. Kor fra flere deler av Midt-Norge samlet seg til en musikalsk feiring med mannskorsang, blandakor, kvinnestemmer, brassmusikk og klaverspill. Blant høydepunktene var Kammerkoret Aurums opptreden i fullstendig mørke, der publikum måtte legge synssansen til side og konsentrere seg om det de hørte.
.jpg)
Kammerkoret Aurum. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementEgges mannskor markerte sitt 95-årsjubileum med et omfattende sangstevne i Normoria i Kristiansund. Kor fra flere deler av Midt-Norge samlet seg til en musikalsk feiring med mannskorsang, blandakor, kvinnestemmer, brassmusikk og klaverspill. Blant høydepunktene var Kammerkoret Aurums opptreden i fullstendig mørke, der publikum måtte legge synssansen til side og konsentrere seg om det de hørte.

Det var Egges mannskors 95-årsjubileum som dannet bakgrunnen for sangstevnet i Normoria i Kristiansund. Jubileet ble markert med et bredt sammensatt program der kor fra ulike deler av regionen fikk presentere sine musikalske tradisjoner, uttrykk og repertoarer.
Sangstevnet samlet både etablerte kor med lange tradisjoner og nyere ensembler. På programmet sto blant andre Ørland Sangforening, Gjemneskoret, Heimdal mannskor, Aure Songlag, Jazzåkoret, Halsakoret, DIS Vokalensemble, Kristiansund kammerkor og det prisbelønte Kammerkoret Aurum. Også Trollheims brassorkester bidro til programmet.
Gjennom arrangementet fikk publikum oppleve bredden i det organiserte korlivet. Tradisjonell mannskorsang sto side om side med nyere kormusikk, jazzpregede uttrykk og komposisjoner med lokal tilknytning. Stemningen i salen var god og munter. Det var tydelig at sangstevnet også fungerte som en møteplass for sangere og musikere som deler felles interesser for korsang, og som til daglig arbeider i forskjellige musikalske miljøer.
Konferansier under sangstevnet var Paul André Nilsen Grande, også kjent som PANG. Han presenterte korene, fortalte om bakgrunnen deres og introduserte musikken som skulle fremføres. Det var et omfattende program med mange medvirkende, og her hadde han en sentral oppgave i å binde sammen de ulike innslagene.
PANG trakk blant annet frem Ørland Sangforening, som i år markerer et imponerende 150-årsjubileum. Han ga uttrykk for særlig stolthet over koret og dets lange historie. At Ørland Sangforening samme år kunne markere 150 år samtidig som Egges mannskor feiret 95 år, viser den store betydningen av de lange tradisjonene i norsk korbevegelse. Flere av korene som deltok representerer miljøer der sangen har vært en del av det lokale kulturlivet gjennom generasjoner.

Det var Halsakoret som først fikk møte publikum fra scenen i Normoria. Som første kor ut fikk de oppgaven med å åpne det musikalske programmet. Stemningen i salen var allerede munter, og publikum tok godt imot innslaget. Deretter fulgte flere kor med forskjellige musikalske uttrykk. Jazzåkoret var blant ensemblene som bidro til den brede variasjonen i programmet.

Ørland Sangforening, som i år markerer sitt 150-årsjubileum, var blant de mest tradisjonsrike korene under sangstevnet i Normoria. Koret viste sin lange erfaring med korsang gjennom en fremføring der samspillet mellom stemmegruppene sto sentralt. Med 150 års historie bak seg representerer sangforeningen en betydelig del av norsk kortradisjon. Under opptredenen i Normoria fikk publikum møte et kor med solid forankring i denne tradisjonen.

Heimdal mannskor og Trondheim jernbanekor var blant de neste korgruppene som ble presentert til å synge sammen. De to mannskorene hadde gått sammen om turen til Kristiansund og stilte med en felles besetning. Ifølge konferansierens presentasjon ble sangerne ledet av Knud Hastrup.
På repertoaret sto tre nummer, blant annet «Mitt land» og et stykke som i transkripsjonen er gjengitt som «En hvalers flott». Avslutningsnummeret var «Ei øl i hånda». Valget av avslutningsnummer bidro til den muntre tonen som preget arrangementet. Innslaget viste også hvordan mannskortradisjonen kan romme både høytidelige og mer uhøytidelige sanger. Mannskorene representerte samtidig en tradisjon som sto sentralt i selve jubileumsmarkeringen av Egges.

Blant deltakerne var også DIS Vokalensemble, som ble presentert som det nyeste koret under sangstevnet. Ensemblet består utelukkende av kvinnelige sangere, men selv om koret er forholdsvis nytt, har medlemmene lang erfaring med sang og musikk. Dette imponerte også de rutinerte medlemmene fra korene som satt og lyttet til DIS i salen. Superlativene satt løst etter fremføringen, med lovord halveis hviskende ropt ut sammen med applausen.
Det er tydelig at DIS er kommet for å bli. Her fikk de måle seg med svært rutinerte kor, og samlet stor honnør for fremføringen.


Programmet omfattet også musikk med tilknytning til Nordmøre og lokale komponister. I Grande Nilsens presentasjon ble det blant annet fremhevet verket med tittelen «Sælt tonar», bygget på folkemelodier fra Nordmøre. Verket ble beskrevet som en komposisjon der forskjellige musikalske temaer fra folkemusikken var satt sammen til et større hele.
Det ble også presentert musikk av en lokal komponist, samt et arrangement av «Aurora». Variasjonene under forestillingen fortsatte, med kor som hadde opptil tre dirigenter, noe som ga mulighet til å presentere forskjellige musikalske uttrykk gjennom samme innslag.
Videre fikk vi høre to arrangementer av Therese Sørseth, med tilknytning til Holmestrand. Slike innslag bidro til å vise at sangstevnet ikke bare handlet om å fremføre et kjent og tradisjonelt korrepertoar. Det ga også plass til nyere arrangementer av samtidsmusikk, lokal musikk og vidt ulike forskjellige måter å arbeide med korsang på.
Selv om korsangen var hovedinnholdet, var det også satt av plass til instrumentalmusikk. Trollheims brassorkester bidro sådan med et annet klanglig uttrykk enn korene.
Man kan godt si at Brassorkesterets deltakelse utvidet den musikalske rammen rundt jubileet. Messinginstrumentenes klang ga variasjon i et program som ellers i hovedsak var bygget rundt menneskestemmen.

Et av de absolutt mest sentrale navnene på programmet var Kammerkoret Aurum, under ledelse av Eva Holm Foosnæs. Aurum ble norgesmester i kor i 2023 og har også markert seg sterkt gjennom plateutgivelser og internasjonal konkurransedeltakelse.
Koret arbeider blant annet med nyere norsk og europeisk kormusikk. Gjennom repertoaret sitt har ensemblet bidratt til å løfte frem komposisjoner fra både norske og utenlandske komponister. PANG fremhevet videre dirigentens omfattende musikalske virksomhet trukket frem. Eva Holm Foosnæs arbeider som dirigent, pianist, arrangør og komponist. Hun er dessuten aktiv som kursholder for dirigenter.
Aurum markerte sitt eget 20-årsjubileum samme år som Egges mannskor feiret 95 år. Koret representerte dermed en yngre, men allerede godt etablert del av norsk korliv. Det var imidlertid ikke bare merittene til koret som gjorde inntrykk under sangstevnet. Det mest oppsiktsvekkende og spesielle grepet under fremføringen endret hele publikums opplevelse av musikken.


Under Kammerkoret Aurums opptreden kom en kort presentasjon og en forklaring på hva som skulle skje før salen ble lagt i stummende mørke. Publikum kunne ikke lenger se sangerne eller følge dirigentens bevegelser. Det eneste synlige var små LED-lys festet til Eva Holm Foosnæs hender, slik at kormedlemmene kunne orientere seg etter direksjonen.
Effekten var merkbar. Lydene fra salen forsvant, og det oppsto en stillhet som skilte seg tydelig fra den ellers muntre stemningen og småpratet under arrangementet. Det var ikke lenger mulig å følge med på ansiktsuttrykk, bevegelser eller andre visuelle observasjoner fra scenen. Oppmerksomheten ble i stedet samlet om sangen som kom fra koret.
Sangernes stemmer, klangbalansen og de musikalske nyansene fikk stå alene om kampen for sansenes oppmerksomhet. Mørket skapte en helt annen og konsentrert lyttesituasjon enn ved en ordinær korfremføring. Da publikum hadde færre sanseinntrykk å forholde seg til, ble det lettere å rette oppmerksomheten mot å bare lytte og høre detaljene i musikken.
Det betyr ikke nødvendigvis at hørselssansen i seg selv ble sterkere, men at oppmerksomheten om lyden ble skjerpet. I en konsertsal der publikum vanligvis er vant til å både se og høre utøverne, var dette et virkemiddel som tydelig endret opplevelsen. Eva Holm Foosnæs sin oppgave som dirigent fikk også en spesiell dimensjon. De små lysene på hendene gjorde det mulig for sangerne å følge tempo, innsatser og musikalske bevegelser uten vanlig scenebelysning.
Fremføringen viste hvor avgjørende samspillet mellom dirigent og sangere er, og hvor presist et kor må arbeide når de vanlige visuelle referansene blir begrenset. Det fullstendige mørket og den påfallende stillheten i salen gjorde dette til et av sangstevnets mest særpregede innslag.

.jpg)
Et annet musikalsk innslag kom fra musikklivet i Kristiansund sin ubestridte dronning, Margaret Rensvik, som fremførte «Nocturne» av Edvard Grieg. Klavermusikken ble et flott akkompagnement sammen med koret. Griegs pianomusikk representerte en annen del av den norske musikktradisjonen enn mannskorsangene og de nyere korverkene som ellers preget programmet.
Også i en rolle senere i konserten fikk flygelet en rolle. Under fremføringen av «Å vandre hånd i hånd» satt Margaret Rensvik ved instrumentet. Solistiske klaverinnslag og akkompagnement bidro til variasjonen i programmet og viste hvordan forskjellige besetninger kan inngå i samme konsert.

Kristiansund kammerkor var også blant ensemblene som medvirket under sangstevnet. Koret fremførte blant annet «Forget» av Geir Morten Karlsen. Innslaget ga plass til tradisjonell samtidsmusikk av en navngitt komponist i et program der både tradisjonelle sanger og nyere korverk var representert. Kristiansund kammerkor hadde dessuten en sentral rolle i den videre delen av programmet, der koret skulle opptre sammen med Aurum. Samarbeidet mellom de to korene ga anledning til å samle sangere fra forskjellige ensembler i én større musikalsk besetning.

Etter de individuelle innslagene ble Kristiansund kammerkor og Kammerkoret Aurum samlet til en felles fremføring. Dermed fikk publikum høre to kor med hver sin musikalske bakgrunn i samme konsertsammenheng. En vesentlig forskjell er at korene nå fikk flere stemmer å spille på bokstavelig talt. Det utgjør en vesentlig forskjell i styrke og variasjon for den akkustiske rekkevidden når fremføringen er i større saler som i Normoria. Lyden blir både fyldigere og bærer lengre.
Aurum kom til sangstevnet med erfaring fra nasjonale og internasjonale konkurranser, mens Kristiansund kammerkor representerte det lokale kormiljøet i vertsbyen. Fellesinnslaget understreket en viktig side ved slike sangstevner: Muligheten til å skape musikalske samarbeid på tvers av de enkelte korenes vanlige virksomhet. For sangerne innebærer det å tilpasse seg en større besetning, en felles dirigering og en samlet klang. For publikum gir det mulighet til å høre hvordan to selvstendige kor fungerer sammen.
Resultatet med et samlet, forsterket kor var en veldig flott opplevelse, hvor nyansene og styrket kom bedre frem enn hva et mindre kor kan prestere i en større salg. Vi gir en stående Applaus her.

Sangstevnet i Normoria viste et bredt utsnitt av det organiserte korlivet i Midt-Norge. Egges mannskors 95-årsjubileum var utgangspunktet, men programmet omfattet langt mer enn mannskorsang. Publikum fikk høre både blandakor, rene kvinneensembler, felles mannskorbesetninger, instrumentalmusikk og klaververk. Tilhørerne var de andre korene, men også vanlige publikumere som etter konserten skrøt av fremføringene de nettopp hadde hørt.
Det var også betydelig spenn i korenes alder og historie. Ørland Sangforening markerte 150 år, Aurum feiret 20 år, og DIS Vokalensemble representerte et av de nyere tilskuddene til kormiljøet. Gjennom konferansier Paul André Nilsen Grandes presentasjoner fikk publikum kjennskap til flere av korenes bakgrunn, dirigenter og musikalske valg. PANG har selv bred erfaring med å lede kor, alt i fra barnekor, kirkekor og som første dirigent for DIS Vokalensemble. Han akkompagnerte passende nok på flygelet også første kor ute, Halsakoret.
Blant de mest markante opplevelsene var Aurums fremføring i mørke, der lysene på dirigentens hender var det eneste synlige fra scenen. Kontrasten mellom den muntre stemningen i salen og den fullstendige, forventningsfulle stillheten under dette innslaget var særlig tydelig.
Med en bred og flott variasjon fra Margaret Rensviks fremføring av Grieg, Trollheims brassorkesters deltakelse og samarbeidet mellom Kristiansund kammerkor og Aurum, bidro dette til et program med stor musikalsk variasjon. Sangstevnet markerte dermed både Egges mannskors lange historie og feiret den fortsatte aktiviteten i korene som deltok. Jubileet ble gjennomført som en felles konsertarena for kor med forskjellige tradisjoner, besetninger og repertoarer.

Egges mannskor markerte sitt 95-årsjubileum med et omfattende sangstevne i Normoria i Kristiansund. Kor fra flere deler av Midt-Norge samlet seg til en musikalsk feiring med mannskorsang, blandakor, kvinnestemmer, brassmusikk og klaverspill. Blant høydepunktene var Kammerkoret Aurums opptreden i fullstendig mørke, der publikum måtte legge synssansen til side og konsentrere seg om det de hørte.

Det var Egges mannskors 95-årsjubileum som dannet bakgrunnen for sangstevnet i Normoria i Kristiansund. Jubileet ble markert med et bredt sammensatt program der kor fra ulike deler av regionen fikk presentere sine musikalske tradisjoner, uttrykk og repertoarer.
Sangstevnet samlet både etablerte kor med lange tradisjoner og nyere ensembler. På programmet sto blant andre Ørland Sangforening, Gjemneskoret, Heimdal mannskor, Aure Songlag, Jazzåkoret, Halsakoret, DIS Vokalensemble, Kristiansund kammerkor og det prisbelønte Kammerkoret Aurum. Også Trollheims brassorkester bidro til programmet.
Gjennom arrangementet fikk publikum oppleve bredden i det organiserte korlivet. Tradisjonell mannskorsang sto side om side med nyere kormusikk, jazzpregede uttrykk og komposisjoner med lokal tilknytning. Stemningen i salen var god og munter. Det var tydelig at sangstevnet også fungerte som en møteplass for sangere og musikere som deler felles interesser for korsang, og som til daglig arbeider i forskjellige musikalske miljøer.
Konferansier under sangstevnet var Paul André Nilsen Grande, også kjent som PANG. Han presenterte korene, fortalte om bakgrunnen deres og introduserte musikken som skulle fremføres. Det var et omfattende program med mange medvirkende, og her hadde han en sentral oppgave i å binde sammen de ulike innslagene.
PANG trakk blant annet frem Ørland Sangforening, som i år markerer et imponerende 150-årsjubileum. Han ga uttrykk for særlig stolthet over koret og dets lange historie. At Ørland Sangforening samme år kunne markere 150 år samtidig som Egges mannskor feiret 95 år, viser den store betydningen av de lange tradisjonene i norsk korbevegelse. Flere av korene som deltok representerer miljøer der sangen har vært en del av det lokale kulturlivet gjennom generasjoner.

Det var Halsakoret som først fikk møte publikum fra scenen i Normoria. Som første kor ut fikk de oppgaven med å åpne det musikalske programmet. Stemningen i salen var allerede munter, og publikum tok godt imot innslaget. Deretter fulgte flere kor med forskjellige musikalske uttrykk. Jazzåkoret var blant ensemblene som bidro til den brede variasjonen i programmet.

Ørland Sangforening, som i år markerer sitt 150-årsjubileum, var blant de mest tradisjonsrike korene under sangstevnet i Normoria. Koret viste sin lange erfaring med korsang gjennom en fremføring der samspillet mellom stemmegruppene sto sentralt. Med 150 års historie bak seg representerer sangforeningen en betydelig del av norsk kortradisjon. Under opptredenen i Normoria fikk publikum møte et kor med solid forankring i denne tradisjonen.

Heimdal mannskor og Trondheim jernbanekor var blant de neste korgruppene som ble presentert til å synge sammen. De to mannskorene hadde gått sammen om turen til Kristiansund og stilte med en felles besetning. Ifølge konferansierens presentasjon ble sangerne ledet av Knud Hastrup.
På repertoaret sto tre nummer, blant annet «Mitt land» og et stykke som i transkripsjonen er gjengitt som «En hvalers flott». Avslutningsnummeret var «Ei øl i hånda». Valget av avslutningsnummer bidro til den muntre tonen som preget arrangementet. Innslaget viste også hvordan mannskortradisjonen kan romme både høytidelige og mer uhøytidelige sanger. Mannskorene representerte samtidig en tradisjon som sto sentralt i selve jubileumsmarkeringen av Egges.

Blant deltakerne var også DIS Vokalensemble, som ble presentert som det nyeste koret under sangstevnet. Ensemblet består utelukkende av kvinnelige sangere, men selv om koret er forholdsvis nytt, har medlemmene lang erfaring med sang og musikk. Dette imponerte også de rutinerte medlemmene fra korene som satt og lyttet til DIS i salen. Superlativene satt løst etter fremføringen, med lovord halveis hviskende ropt ut sammen med applausen.
Det er tydelig at DIS er kommet for å bli. Her fikk de måle seg med svært rutinerte kor, og samlet stor honnør for fremføringen.


Programmet omfattet også musikk med tilknytning til Nordmøre og lokale komponister. I Grande Nilsens presentasjon ble det blant annet fremhevet verket med tittelen «Sælt tonar», bygget på folkemelodier fra Nordmøre. Verket ble beskrevet som en komposisjon der forskjellige musikalske temaer fra folkemusikken var satt sammen til et større hele.
Det ble også presentert musikk av en lokal komponist, samt et arrangement av «Aurora». Variasjonene under forestillingen fortsatte, med kor som hadde opptil tre dirigenter, noe som ga mulighet til å presentere forskjellige musikalske uttrykk gjennom samme innslag.
Videre fikk vi høre to arrangementer av Therese Sørseth, med tilknytning til Holmestrand. Slike innslag bidro til å vise at sangstevnet ikke bare handlet om å fremføre et kjent og tradisjonelt korrepertoar. Det ga også plass til nyere arrangementer av samtidsmusikk, lokal musikk og vidt ulike forskjellige måter å arbeide med korsang på.
Selv om korsangen var hovedinnholdet, var det også satt av plass til instrumentalmusikk. Trollheims brassorkester bidro sådan med et annet klanglig uttrykk enn korene.
Man kan godt si at Brassorkesterets deltakelse utvidet den musikalske rammen rundt jubileet. Messinginstrumentenes klang ga variasjon i et program som ellers i hovedsak var bygget rundt menneskestemmen.

Et av de absolutt mest sentrale navnene på programmet var Kammerkoret Aurum, under ledelse av Eva Holm Foosnæs. Aurum ble norgesmester i kor i 2023 og har også markert seg sterkt gjennom plateutgivelser og internasjonal konkurransedeltakelse.
Koret arbeider blant annet med nyere norsk og europeisk kormusikk. Gjennom repertoaret sitt har ensemblet bidratt til å løfte frem komposisjoner fra både norske og utenlandske komponister. PANG fremhevet videre dirigentens omfattende musikalske virksomhet trukket frem. Eva Holm Foosnæs arbeider som dirigent, pianist, arrangør og komponist. Hun er dessuten aktiv som kursholder for dirigenter.
Aurum markerte sitt eget 20-årsjubileum samme år som Egges mannskor feiret 95 år. Koret representerte dermed en yngre, men allerede godt etablert del av norsk korliv. Det var imidlertid ikke bare merittene til koret som gjorde inntrykk under sangstevnet. Det mest oppsiktsvekkende og spesielle grepet under fremføringen endret hele publikums opplevelse av musikken.


Under Kammerkoret Aurums opptreden kom en kort presentasjon og en forklaring på hva som skulle skje før salen ble lagt i stummende mørke. Publikum kunne ikke lenger se sangerne eller følge dirigentens bevegelser. Det eneste synlige var små LED-lys festet til Eva Holm Foosnæs hender, slik at kormedlemmene kunne orientere seg etter direksjonen.
Effekten var merkbar. Lydene fra salen forsvant, og det oppsto en stillhet som skilte seg tydelig fra den ellers muntre stemningen og småpratet under arrangementet. Det var ikke lenger mulig å følge med på ansiktsuttrykk, bevegelser eller andre visuelle observasjoner fra scenen. Oppmerksomheten ble i stedet samlet om sangen som kom fra koret.
Sangernes stemmer, klangbalansen og de musikalske nyansene fikk stå alene om kampen for sansenes oppmerksomhet. Mørket skapte en helt annen og konsentrert lyttesituasjon enn ved en ordinær korfremføring. Da publikum hadde færre sanseinntrykk å forholde seg til, ble det lettere å rette oppmerksomheten mot å bare lytte og høre detaljene i musikken.
Det betyr ikke nødvendigvis at hørselssansen i seg selv ble sterkere, men at oppmerksomheten om lyden ble skjerpet. I en konsertsal der publikum vanligvis er vant til å både se og høre utøverne, var dette et virkemiddel som tydelig endret opplevelsen. Eva Holm Foosnæs sin oppgave som dirigent fikk også en spesiell dimensjon. De små lysene på hendene gjorde det mulig for sangerne å følge tempo, innsatser og musikalske bevegelser uten vanlig scenebelysning.
Fremføringen viste hvor avgjørende samspillet mellom dirigent og sangere er, og hvor presist et kor må arbeide når de vanlige visuelle referansene blir begrenset. Det fullstendige mørket og den påfallende stillheten i salen gjorde dette til et av sangstevnets mest særpregede innslag.

.jpg)
Et annet musikalsk innslag kom fra musikklivet i Kristiansund sin ubestridte dronning, Margaret Rensvik, som fremførte «Nocturne» av Edvard Grieg. Klavermusikken ble et flott akkompagnement sammen med koret. Griegs pianomusikk representerte en annen del av den norske musikktradisjonen enn mannskorsangene og de nyere korverkene som ellers preget programmet.
Også i en rolle senere i konserten fikk flygelet en rolle. Under fremføringen av «Å vandre hånd i hånd» satt Margaret Rensvik ved instrumentet. Solistiske klaverinnslag og akkompagnement bidro til variasjonen i programmet og viste hvordan forskjellige besetninger kan inngå i samme konsert.

Kristiansund kammerkor var også blant ensemblene som medvirket under sangstevnet. Koret fremførte blant annet «Forget» av Geir Morten Karlsen. Innslaget ga plass til tradisjonell samtidsmusikk av en navngitt komponist i et program der både tradisjonelle sanger og nyere korverk var representert. Kristiansund kammerkor hadde dessuten en sentral rolle i den videre delen av programmet, der koret skulle opptre sammen med Aurum. Samarbeidet mellom de to korene ga anledning til å samle sangere fra forskjellige ensembler i én større musikalsk besetning.

Etter de individuelle innslagene ble Kristiansund kammerkor og Kammerkoret Aurum samlet til en felles fremføring. Dermed fikk publikum høre to kor med hver sin musikalske bakgrunn i samme konsertsammenheng. En vesentlig forskjell er at korene nå fikk flere stemmer å spille på bokstavelig talt. Det utgjør en vesentlig forskjell i styrke og variasjon for den akkustiske rekkevidden når fremføringen er i større saler som i Normoria. Lyden blir både fyldigere og bærer lengre.
Aurum kom til sangstevnet med erfaring fra nasjonale og internasjonale konkurranser, mens Kristiansund kammerkor representerte det lokale kormiljøet i vertsbyen. Fellesinnslaget understreket en viktig side ved slike sangstevner: Muligheten til å skape musikalske samarbeid på tvers av de enkelte korenes vanlige virksomhet. For sangerne innebærer det å tilpasse seg en større besetning, en felles dirigering og en samlet klang. For publikum gir det mulighet til å høre hvordan to selvstendige kor fungerer sammen.
Resultatet med et samlet, forsterket kor var en veldig flott opplevelse, hvor nyansene og styrket kom bedre frem enn hva et mindre kor kan prestere i en større salg. Vi gir en stående Applaus her.

Sangstevnet i Normoria viste et bredt utsnitt av det organiserte korlivet i Midt-Norge. Egges mannskors 95-årsjubileum var utgangspunktet, men programmet omfattet langt mer enn mannskorsang. Publikum fikk høre både blandakor, rene kvinneensembler, felles mannskorbesetninger, instrumentalmusikk og klaververk. Tilhørerne var de andre korene, men også vanlige publikumere som etter konserten skrøt av fremføringene de nettopp hadde hørt.
Det var også betydelig spenn i korenes alder og historie. Ørland Sangforening markerte 150 år, Aurum feiret 20 år, og DIS Vokalensemble representerte et av de nyere tilskuddene til kormiljøet. Gjennom konferansier Paul André Nilsen Grandes presentasjoner fikk publikum kjennskap til flere av korenes bakgrunn, dirigenter og musikalske valg. PANG har selv bred erfaring med å lede kor, alt i fra barnekor, kirkekor og som første dirigent for DIS Vokalensemble. Han akkompagnerte passende nok på flygelet også første kor ute, Halsakoret.
Blant de mest markante opplevelsene var Aurums fremføring i mørke, der lysene på dirigentens hender var det eneste synlige fra scenen. Kontrasten mellom den muntre stemningen i salen og den fullstendige, forventningsfulle stillheten under dette innslaget var særlig tydelig.
Med en bred og flott variasjon fra Margaret Rensviks fremføring av Grieg, Trollheims brassorkesters deltakelse og samarbeidet mellom Kristiansund kammerkor og Aurum, bidro dette til et program med stor musikalsk variasjon. Sangstevnet markerte dermed både Egges mannskors lange historie og feiret den fortsatte aktiviteten i korene som deltok. Jubileet ble gjennomført som en felles konsertarena for kor med forskjellige tradisjoner, besetninger og repertoarer.


Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen legger ut på veien igjen med en konsert de beskriver som en feiring, ikke en avslutning. 12. mars 2027 kommer de til Kulturfabrikken i Kristiansund med to stemmer, to gitarer og historier fra et langt liv i musikken.

I «Jeg har noen spørsmål» bruker Sara Fellman quizens sosiale regler som inngang til en mer krevende undersøkelse: Hva vil det si å høre til når livet ikke følger den planen man trodde man hadde?

På Kulturfabrikkens sjuårsjubileum møtte Kristiansund Jazzklubbs publikum et band som beveger seg mellom det melodiske og det planlagt uforutsigbare. Sondre Moshagen Audio Guide skapte et rikt og balansert lydbilde, der improvisasjonen hadde både retning og rom.