Nasjonalarkivet har digitalisert et uvanlig og omfattende fotoalbum fra andre verdenskrig. Nå ber vi publikum om hjelp til å løse et lite mysterium: Hvem står bak de detaljerte tegningene i albumet?
Nasjonalarkivet har digitalisert et uvanlig og omfattende fotoalbum fra andre verdenskrig. Men hvem står bak tegningene i albumet?
Nasjonalbiblioteke etterlyser i en pressemelding hvem som har laget tegningene i et uvanlig og omfattende fotoalbum fra andre verdenskrig.
– Dette er et ganske spesielt funn. Albumet framstår nesten som et slags «hvem er hvem» i krigens nazi-Tyskland og det tyske maktapparatet i Norge, sier historiker og seniorrådgiver i Nasjonalarkivet Øyvind Ødegaard.
I vinter fikk Nasjonalarkivet et uvanlig album i gave. Det hadde sannsynligvis tilhørt Hans Latza (1908–1975), tysk SS-offiser, jurist og dommer. Fra 1940 til krigens slutt var han øverste SS-dommer i Oslo, og avsa blant annet en rekke dødsdommer mot nordmenn. Etter krigen ble han dømt til 15 års fengsel, men dommen ble opphevet av Høyesterett i 1948 – en avgjørelse som fortsatt er omdiskutert.
Albumet ble gitt i gave til Nasjonalarkivet av en privatperson tidligere i år. Det er trolig kjøpt på auksjon, og giveren hadde ingen forbindelse hverken til Latza eller innholdet for øvrig.
Albumet består av over hundre sider med portrett- og gruppebilder av sentrale nazister, blant dem Hitler, Himler og Goebbels, samt norske NS-topper og ledende personer i det tyske regimet i Norge.
Samtidig er albumet langt mer enn en bildesamling. De fleste sidene er rikt dekorert med detaljerte pennetegninger.
– Tegningene er signert, men signaturen er vanskelig å tyde. Det er lite som tyder på at det er Latza selv om har laget dem. Derfor har vi et håp om at noen kan kjenne igjen stilen eller signaturen, sier Ødegaard.
Enkelte av fotografiene ser ut til å være lite kjent eller tatt i mer private sammenhenger, mens andre er mer etablerte portretter. Nasjonalarkivet vil også gjerne ha informasjon fra publikum om disse bildene.
Nasjonalarkivet kjenner ikke til tilsvarende fotoalbum bevart i Norge.
– Det er usikkert hvor unikt albumet er internasjonalt, men i norsk sammenheng mener vi dette er en helt spesiell samling, sier Ødegaard.
Hele albumet er nå digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivet.
Mer enn 80 år etter krigens slutt dukker det fortsatt opp ukjent materiale i private hjem.
– Dette er et godt eksempel på at viktige historiske kilder finnes der ute. Nasjonalarkivet ønsker kontakt med personer som sitter på lignende materiale. Hos oss kan det bli bevart og gjort tilgjengelig for all, for all framtid.
Vet du hvem som kan ha laget tegningene i albumet, eller har du annen informasjon om materialet? Send det gjerne til komm@nasjonalarkivet.no
Nasjonalbiblioteke etterlyser i en pressemelding hvem som har laget tegningene i et uvanlig og omfattende fotoalbum fra andre verdenskrig.
– Dette er et ganske spesielt funn. Albumet framstår nesten som et slags «hvem er hvem» i krigens nazi-Tyskland og det tyske maktapparatet i Norge, sier historiker og seniorrådgiver i Nasjonalarkivet Øyvind Ødegaard.
I vinter fikk Nasjonalarkivet et uvanlig album i gave. Det hadde sannsynligvis tilhørt Hans Latza (1908–1975), tysk SS-offiser, jurist og dommer. Fra 1940 til krigens slutt var han øverste SS-dommer i Oslo, og avsa blant annet en rekke dødsdommer mot nordmenn. Etter krigen ble han dømt til 15 års fengsel, men dommen ble opphevet av Høyesterett i 1948 – en avgjørelse som fortsatt er omdiskutert.
Albumet ble gitt i gave til Nasjonalarkivet av en privatperson tidligere i år. Det er trolig kjøpt på auksjon, og giveren hadde ingen forbindelse hverken til Latza eller innholdet for øvrig.
Albumet består av over hundre sider med portrett- og gruppebilder av sentrale nazister, blant dem Hitler, Himler og Goebbels, samt norske NS-topper og ledende personer i det tyske regimet i Norge.
Samtidig er albumet langt mer enn en bildesamling. De fleste sidene er rikt dekorert med detaljerte pennetegninger.
– Tegningene er signert, men signaturen er vanskelig å tyde. Det er lite som tyder på at det er Latza selv om har laget dem. Derfor har vi et håp om at noen kan kjenne igjen stilen eller signaturen, sier Ødegaard.
Enkelte av fotografiene ser ut til å være lite kjent eller tatt i mer private sammenhenger, mens andre er mer etablerte portretter. Nasjonalarkivet vil også gjerne ha informasjon fra publikum om disse bildene.
Nasjonalarkivet kjenner ikke til tilsvarende fotoalbum bevart i Norge.
– Det er usikkert hvor unikt albumet er internasjonalt, men i norsk sammenheng mener vi dette er en helt spesiell samling, sier Ødegaard.
Hele albumet er nå digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivet.
Mer enn 80 år etter krigens slutt dukker det fortsatt opp ukjent materiale i private hjem.
– Dette er et godt eksempel på at viktige historiske kilder finnes der ute. Nasjonalarkivet ønsker kontakt med personer som sitter på lignende materiale. Hos oss kan det bli bevart og gjort tilgjengelig for all, for all framtid.
Vet du hvem som kan ha laget tegningene i albumet, eller har du annen informasjon om materialet? Send det gjerne til komm@nasjonalarkivet.no
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
