Politiets sikkerhetstjeneste (PST) møtte torsdag 29. januar 2026 på beredskapskonferansen i regi av Nordmøre Forsvarsforening på Campus Kristiansund. Foredraget redegjorde for hvordan beredskap i Norge må forstås i lys av et sammensatt og vedvarende trusselbilde. Foredraget bygget på gjeldende nasjonal trusselvurdering, supplert med regionale og lokale observasjoner, og tok for seg både statlig etterretningsvirksomhet og politisk motivert vold.
Håkon Jarl Bergersen, PST. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementInnledningsvis redegjorde Håkon Jarl Bergersen, fra PST i Møre og Romsdal, for tjenestens mandat og plass i det norske beredskapssystemet. PST er hjemlet i politiloven §17 og PST-instruksen, og har ansvar for kontraterror, kontraetterretning og ikke-spredning.
– Vi skal forstå trusselbildet, vi skal formidle trusselbildet og vi skal motvirke trusselbildet, sa Bergersen, og understreket at foredraget ikke inneholdt forskuttering av kommende trusselvurderinger, men bygget på allerede gjeldende analyser .
Hoveddelen av foredraget omhandlet statlig etterretningsvirksomhet, som PST vurderer som den mest alvorlige og langsiktige trusselen mot Norge. Russland og Kina ble trukket frem som de dominerende aktørene, mens også Iran og Nord-Korea er kjent for å ha gjennomført etterretningsoperasjoner i Norge.
– Vi må erkjenne at vi lever i et samfunn der ikke alle har gode hensikter, sa Bergersen, og viste til at PST ser en økning i etterretningsaktivitet, også regionalt .
Russland vurderes fortsatt som den største etterretningstrusselen. Landets behov for informasjon om NATO, norsk forsvar, alliert militær aktivitet og kritisk infrastruktur har økt som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Kartlegging av sårbarheter kan brukes både til påvirkning og sabotasje, og i ytterste konsekvens i en væpnet konflikt.
Når det gjelder Kina, fremhevet Bergersen at trusselen er mer langsiktig, men like fullt alvorlig. Kinesiske myndigheter viser særlig interesse for forskning, teknologi, forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.
– Den kinesiske partistaten har både evne og vilje til å utøve etterretningsaktivitet i Norge, sa han, og pekte på at tett samarbeid innen forskning og næringsliv samtidig øker Norges sårbarhet .
I et beredskapsperspektiv er Møre og Romsdal et fylke av særskilt interesse. Maritim næring, undervannsteknologi, energisektoren og infrastruktur knyttet til olje- og gassvirksomheten på sokkelen ble fremhevet som attraktive mål for fremmede stater.
– Vi ser forsøk på ulovlig eller fordekt anskaffelsesvirksomhet, sa Bergersen, og beskrev hvordan aktører forsøker å omgå eksportkontroll og sanksjonsregelverk ved å skjule reell sluttbruker .
PST har også registrert cyberangrep og sivile fartøy med avvikende adferd i nærheten av kritisk infrastruktur langs kysten.
Innen cyberdomenet vurderer PST Russland og Kina som de mest kapable aktørene, men også Iran og Nord-Korea har utviklet betydelig kapasitet. Samtidig blir skillet mellom statlige og ikke-statlige aktører stadig mer uklart.
– Det kan være vanskelig å vite hvem som egentlig står bak, sa Bergersen, og viste til samarbeid mellom stater, kriminelle miljøer og private aktører.
Mangelfull digital sikkerhet hos underleverandører og samarbeidspartnere trekkes frem som en vesentlig beredskapsutfordring.
Overgangen til ikke-statlige trusler handlet om politisk motivert vold. Terrortrusselnivået i Norge er moderat, noe som innebærer at intensjon kan være til stede, uten konkrete planer.
– Det er en kvalitativ vurdering som beskriver komplekse forhold på en enkel måte, forklarte Bergersen .
PST ser en økning i høyreekstrem radikalisering, særlig blant mindreårige og unge voksne, og Møre og Romsdal er overrepresentert i antall registrerte tilfeller.
– Vi har sett eksempler på unge helt ned i 12–13-årsalderen, sa Bergersen, og pekte på digitale plattformer som den sentrale arenaen for radikalisering .
Et eventuelt angrep vil mest sannsynlig utføres av en enkeltperson, med enkle midler, og rette seg mot grupper definert som fiendebilder.
Trusselen fra ekstrem islamisme knyttes hovedsakelig til personer inspirert av IS og Al-Qaida.
– Opplevelsen av at Vesten er i krig med islam, undertrykker muslimer og krenker religionen, er sentrale faktorer for legitimering av terror, sa Bergersen .
Også her er mindreårige og unge voksne overrepresentert blant dem PST følger med på.
Avslutningsvis tok Bergersen opp hvordan norsk næringsliv inngår i det samlede beredskapsbildet, særlig knyttet til ansettelse av utenlandsk arbeidskraft.
– Nasjonalitet i seg selv er ikke problematisk, understreket han, og pekte i stedet på sårbarhetsfaktorer hos enkeltpersoner og risiko for ulovlig kunnskapsoverføring til fremmede stater. Det er viktig at virksomheter har bevisste rutiner for tilgang, eksportkontroll og informasjonsdeling.
Innledningsvis redegjorde Håkon Jarl Bergersen, fra PST i Møre og Romsdal, for tjenestens mandat og plass i det norske beredskapssystemet. PST er hjemlet i politiloven §17 og PST-instruksen, og har ansvar for kontraterror, kontraetterretning og ikke-spredning.
– Vi skal forstå trusselbildet, vi skal formidle trusselbildet og vi skal motvirke trusselbildet, sa Bergersen, og understreket at foredraget ikke inneholdt forskuttering av kommende trusselvurderinger, men bygget på allerede gjeldende analyser .
Hoveddelen av foredraget omhandlet statlig etterretningsvirksomhet, som PST vurderer som den mest alvorlige og langsiktige trusselen mot Norge. Russland og Kina ble trukket frem som de dominerende aktørene, mens også Iran og Nord-Korea er kjent for å ha gjennomført etterretningsoperasjoner i Norge.
– Vi må erkjenne at vi lever i et samfunn der ikke alle har gode hensikter, sa Bergersen, og viste til at PST ser en økning i etterretningsaktivitet, også regionalt .
Russland vurderes fortsatt som den største etterretningstrusselen. Landets behov for informasjon om NATO, norsk forsvar, alliert militær aktivitet og kritisk infrastruktur har økt som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Kartlegging av sårbarheter kan brukes både til påvirkning og sabotasje, og i ytterste konsekvens i en væpnet konflikt.
Når det gjelder Kina, fremhevet Bergersen at trusselen er mer langsiktig, men like fullt alvorlig. Kinesiske myndigheter viser særlig interesse for forskning, teknologi, forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.
– Den kinesiske partistaten har både evne og vilje til å utøve etterretningsaktivitet i Norge, sa han, og pekte på at tett samarbeid innen forskning og næringsliv samtidig øker Norges sårbarhet .
I et beredskapsperspektiv er Møre og Romsdal et fylke av særskilt interesse. Maritim næring, undervannsteknologi, energisektoren og infrastruktur knyttet til olje- og gassvirksomheten på sokkelen ble fremhevet som attraktive mål for fremmede stater.
– Vi ser forsøk på ulovlig eller fordekt anskaffelsesvirksomhet, sa Bergersen, og beskrev hvordan aktører forsøker å omgå eksportkontroll og sanksjonsregelverk ved å skjule reell sluttbruker .
PST har også registrert cyberangrep og sivile fartøy med avvikende adferd i nærheten av kritisk infrastruktur langs kysten.
Innen cyberdomenet vurderer PST Russland og Kina som de mest kapable aktørene, men også Iran og Nord-Korea har utviklet betydelig kapasitet. Samtidig blir skillet mellom statlige og ikke-statlige aktører stadig mer uklart.
– Det kan være vanskelig å vite hvem som egentlig står bak, sa Bergersen, og viste til samarbeid mellom stater, kriminelle miljøer og private aktører.
Mangelfull digital sikkerhet hos underleverandører og samarbeidspartnere trekkes frem som en vesentlig beredskapsutfordring.
Overgangen til ikke-statlige trusler handlet om politisk motivert vold. Terrortrusselnivået i Norge er moderat, noe som innebærer at intensjon kan være til stede, uten konkrete planer.
– Det er en kvalitativ vurdering som beskriver komplekse forhold på en enkel måte, forklarte Bergersen .
PST ser en økning i høyreekstrem radikalisering, særlig blant mindreårige og unge voksne, og Møre og Romsdal er overrepresentert i antall registrerte tilfeller.
– Vi har sett eksempler på unge helt ned i 12–13-årsalderen, sa Bergersen, og pekte på digitale plattformer som den sentrale arenaen for radikalisering .
Et eventuelt angrep vil mest sannsynlig utføres av en enkeltperson, med enkle midler, og rette seg mot grupper definert som fiendebilder.
Trusselen fra ekstrem islamisme knyttes hovedsakelig til personer inspirert av IS og Al-Qaida.
– Opplevelsen av at Vesten er i krig med islam, undertrykker muslimer og krenker religionen, er sentrale faktorer for legitimering av terror, sa Bergersen .
Også her er mindreårige og unge voksne overrepresentert blant dem PST følger med på.
Avslutningsvis tok Bergersen opp hvordan norsk næringsliv inngår i det samlede beredskapsbildet, særlig knyttet til ansettelse av utenlandsk arbeidskraft.
– Nasjonalitet i seg selv er ikke problematisk, understreket han, og pekte i stedet på sårbarhetsfaktorer hos enkeltpersoner og risiko for ulovlig kunnskapsoverføring til fremmede stater. Det er viktig at virksomheter har bevisste rutiner for tilgang, eksportkontroll og informasjonsdeling.
