10. juni i symfoni-salen på Normoria, var det dags for konsert med elevene på fløyte og klarinett. Dette er sommerkvelden for å vise frem hva de har jobbet med i den siste tiden.

Klarinettkvartetten. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementElevene er alt fra nybegynnere til viderekomne i sin musikalske utvikling. Tross hvor lenge eller kort de har spilt, var de alle tøffe nok til å stille opp for å underholde. Det var et godt oppmøte av foreldre, og det jeg mistenker var besteforeldre, brødre og søstre.
Det var klarinettist Markus Alexandersson som ønsket velkommen, og sammen med fløytist Jasmina Zivic ledet de oss gjennom kvelden. De to populære lærerne spiller blant annet i Operaens Sinfoniette og Kristiansund Symfoniorkester.
Første elev ut var en nybegynner med hele 40 minutter undervisning i klarinett. Meida har lært deg å spille tre noter på denne tiden, og kan såvidt skru sammen sitt instrument. Basert på disse notene har de laget en egen melodi de sammen spilte. Medína gjorde en bra jobb, og produserte i hovedsak fine toner.
Neste elev ut var Sanna som spilte tre melodier på fløyte, som hun selv presenterte. Den første var «Klovne Valsen» som hadde en leken og munter melodi. Den andre var «Til Mark» som best kan beskrives som en slått. Til sist spilte Sanna «Lisa gikk til skolen», som jeg vil tro er en kjent barnesang for de aller fleste. Alle melodiene spilte hun helt alene uten sin lærer. Det var korte stykker, som hun utmerket kom seg gjennom. Hun har spilt fløyte i to år og blitt flink på denne tiden.
Nikolas på klarinett skulle glede oss med å spille to melodier. Først ut var «Karius og Baktus» som vi kjenner fra Thorbjørn Egner sin barnefortelling om de to tanntrollene. Neste var «Ford» som hadde en fengende melodi, og passer perfekt som en øvningoppgave. Eleven har hatt fem undervisningstimer med sin lærer, som tilsvarer 3 timer. Han spilte forbløffende bra for å være en nybegynner. Læreren sa han var flink til å øve hjemme,og lærer seg ting raskt.
Karius og Baktus, Beethoven og Peer Gynt
Vi skulle få høre «Karius og Baktus» på fløyte også. Dette var en av tre melodier vi fikk høre fra Alvide, som hun presenterte selv. Melodi to var et kort utdrag fra Beethoven 9. symfoni, og siste sommervisen «Blir det ikke sommer snart». Alvilde klarte fint å holde tempo og tonene greit i alle sine bidrag.
Åse spilte «Nancy is fancy» som var en fin melodi, som hun spilte vakkert på sin klarinett. Åse har noen timer bak seg med lærer og øving hjemme for hun kom seg gjennom stykket imponerende. Hun spiller også i hovedkorpset.
Neste var en Flink elev som også spiller i hovedkorpset. Mia er en av de eldre elevene som har spilt noen år og rukket å bli dyktig på sin fløyte. Hun spilte en kjent melodi sammen med sin lærer, og jeg forstår godt hvorfor hun er dyktig nok til å spille i hovedkorpset.
Astrid på klarinett, som er Åse sin søster, blåste meg av banen med hvor flink hun var. Hun spilte to låter, en svensk folkemelodi og «Solveigs song» fra Peer Gynt. Læreren presenterer den siste låten med en liten historie om at han hadde prøvd å være morsom med et lite ordspill rundt tittelen på låten, men Astrid hadde gjort det rimelig tydelig at han ikke var morsom.
Barnesanger og svensk rock
Ella spilte kjempe flott og fikk med seg fingrene på fløyten når hun spilte låten om den lille fuglen med hemmelig rede i skogen. Hun spilte Alf Prøysen og Finn Lund sin «Lille måltrost» som må hevdes å være en kjent og kjær barnesang for veldig mange. Hun holdt takten og tonen bra.
Neste mann ut var Andre på klarinett, som også spiller cello. Så denne gutten har hatt en travel kveld med to konserter. Først har han spilt cello i Brein salen, før han hastet videre opp til symfoni-salen. Andre skulle spille to melodier for oss.
Først ut var var den patriotiske låten «The Battle Hymn of the Republic» som tok oss med tilbake til den amerikanske borgerkrigen og slaveriets opphevelse. Sist fikk vi en slager av Ulf Lundell med «Öppna landskap». Jeg trivdes godt under hans numre, han spilte fint og kanskje var det hyllesten til frihet, natur og det å leve nær havet som gav ekstra stemning.
En duo og solist
De to elevene Salina og Line som begge spiller i hovedkorpset hadde satt sammen en fløyteduo. Sammen spilte de «Alle fugler små de er». Det skal noe til og holde fokus her, for det er ikke en enkel låt å følge takt og tone til. Originalt er dette en tradisjonell tysk folkemelodi som er blitt skrevet av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben.
Salina ble igjen og spilte på sin fløyte «Deilig er jorden». Fordi jeg ikke hørte presentasjonen av tittelen, gikk det en stund før jeg forsto hvilken låt dette var. Det var noe kjent med den fine låten, men jeg klarte ikke å gjette låten. Dette kanskje også fordi man ikke ofte hører denne melodien på denne tiden av året. Selina spilte vakkert og var veldig dyktig på sin fløyte.
Mozart, Tsjajkovskij, Grieg og Bach
Nå var det Caroline på klarinett, som også spiller cello, sin tur til å imponere. Hun spilte fra et kjent klassisk verk skrevet for klarinett av Mozart. Carolina var kjempe dyktig, og produserte mange fine toner.
Med eleven Selma på fløyte skulle vi få både Tsjajkovskij og Grieg. Selma ledet oss gjennom kjente toner fra «Svanesjøen» med sitt dyktige fløytespill. Like imponerende var «Norsk dans nr.1» eller kanskje mest kjent som melodien til isbilen. Hun er en eldre elev som har spilt noen år. Hun var kjempe flink alene og sammen med sin lærer
På fløyte spilte Matilde en schnell av Bach. Hun var flink og spilte stykket på et imponerende måte. Selv om det var et raskt stykke hadde hun det på ingen måte travelt. Hun spilte stykket sammen med sin lærer, og viste alle hvor flink man kan bli om man bare øver og spiller i flere år.
Klarinettkvartett
Sist ut var en klarinett kvartett med noen av elevene vi hadde fått høre spille alene tidligere. De spilte to koraler sammen, med litt hjelp av sin lærer. Elevene spilte kjempe fint og lagde mange fine toner, som ble en fin avslutning på en kveld med mye fin musikk gitt oss av de flinke elevene ved Kristiansund Kulturskole.
Elevene er alt fra nybegynnere til viderekomne i sin musikalske utvikling. Tross hvor lenge eller kort de har spilt, var de alle tøffe nok til å stille opp for å underholde. Det var et godt oppmøte av foreldre, og det jeg mistenker var besteforeldre, brødre og søstre.
Det var klarinettist Markus Alexandersson som ønsket velkommen, og sammen med fløytist Jasmina Zivic ledet de oss gjennom kvelden. De to populære lærerne spiller blant annet i Operaens Sinfoniette og Kristiansund Symfoniorkester.
Første elev ut var en nybegynner med hele 40 minutter undervisning i klarinett. Meida har lært deg å spille tre noter på denne tiden, og kan såvidt skru sammen sitt instrument. Basert på disse notene har de laget en egen melodi de sammen spilte. Medína gjorde en bra jobb, og produserte i hovedsak fine toner.
Neste elev ut var Sanna som spilte tre melodier på fløyte, som hun selv presenterte. Den første var «Klovne Valsen» som hadde en leken og munter melodi. Den andre var «Til Mark» som best kan beskrives som en slått. Til sist spilte Sanna «Lisa gikk til skolen», som jeg vil tro er en kjent barnesang for de aller fleste. Alle melodiene spilte hun helt alene uten sin lærer. Det var korte stykker, som hun utmerket kom seg gjennom. Hun har spilt fløyte i to år og blitt flink på denne tiden.
Nikolas på klarinett skulle glede oss med å spille to melodier. Først ut var «Karius og Baktus» som vi kjenner fra Thorbjørn Egner sin barnefortelling om de to tanntrollene. Neste var «Ford» som hadde en fengende melodi, og passer perfekt som en øvningoppgave. Eleven har hatt fem undervisningstimer med sin lærer, som tilsvarer 3 timer. Han spilte forbløffende bra for å være en nybegynner. Læreren sa han var flink til å øve hjemme,og lærer seg ting raskt.
Karius og Baktus, Beethoven og Peer Gynt
Vi skulle få høre «Karius og Baktus» på fløyte også. Dette var en av tre melodier vi fikk høre fra Alvide, som hun presenterte selv. Melodi to var et kort utdrag fra Beethoven 9. symfoni, og siste sommervisen «Blir det ikke sommer snart». Alvilde klarte fint å holde tempo og tonene greit i alle sine bidrag.
Åse spilte «Nancy is fancy» som var en fin melodi, som hun spilte vakkert på sin klarinett. Åse har noen timer bak seg med lærer og øving hjemme for hun kom seg gjennom stykket imponerende. Hun spiller også i hovedkorpset.
Neste var en Flink elev som også spiller i hovedkorpset. Mia er en av de eldre elevene som har spilt noen år og rukket å bli dyktig på sin fløyte. Hun spilte en kjent melodi sammen med sin lærer, og jeg forstår godt hvorfor hun er dyktig nok til å spille i hovedkorpset.
Astrid på klarinett, som er Åse sin søster, blåste meg av banen med hvor flink hun var. Hun spilte to låter, en svensk folkemelodi og «Solveigs song» fra Peer Gynt. Læreren presenterer den siste låten med en liten historie om at han hadde prøvd å være morsom med et lite ordspill rundt tittelen på låten, men Astrid hadde gjort det rimelig tydelig at han ikke var morsom.
Barnesanger og svensk rock
Ella spilte kjempe flott og fikk med seg fingrene på fløyten når hun spilte låten om den lille fuglen med hemmelig rede i skogen. Hun spilte Alf Prøysen og Finn Lund sin «Lille måltrost» som må hevdes å være en kjent og kjær barnesang for veldig mange. Hun holdt takten og tonen bra.
Neste mann ut var Andre på klarinett, som også spiller cello. Så denne gutten har hatt en travel kveld med to konserter. Først har han spilt cello i Brein salen, før han hastet videre opp til symfoni-salen. Andre skulle spille to melodier for oss.
Først ut var var den patriotiske låten «The Battle Hymn of the Republic» som tok oss med tilbake til den amerikanske borgerkrigen og slaveriets opphevelse. Sist fikk vi en slager av Ulf Lundell med «Öppna landskap». Jeg trivdes godt under hans numre, han spilte fint og kanskje var det hyllesten til frihet, natur og det å leve nær havet som gav ekstra stemning.
En duo og solist
De to elevene Salina og Line som begge spiller i hovedkorpset hadde satt sammen en fløyteduo. Sammen spilte de «Alle fugler små de er». Det skal noe til og holde fokus her, for det er ikke en enkel låt å følge takt og tone til. Originalt er dette en tradisjonell tysk folkemelodi som er blitt skrevet av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben.
Salina ble igjen og spilte på sin fløyte «Deilig er jorden». Fordi jeg ikke hørte presentasjonen av tittelen, gikk det en stund før jeg forsto hvilken låt dette var. Det var noe kjent med den fine låten, men jeg klarte ikke å gjette låten. Dette kanskje også fordi man ikke ofte hører denne melodien på denne tiden av året. Selina spilte vakkert og var veldig dyktig på sin fløyte.
Mozart, Tsjajkovskij, Grieg og Bach
Nå var det Caroline på klarinett, som også spiller cello, sin tur til å imponere. Hun spilte fra et kjent klassisk verk skrevet for klarinett av Mozart. Carolina var kjempe dyktig, og produserte mange fine toner.
Med eleven Selma på fløyte skulle vi få både Tsjajkovskij og Grieg. Selma ledet oss gjennom kjente toner fra «Svanesjøen» med sitt dyktige fløytespill. Like imponerende var «Norsk dans nr.1» eller kanskje mest kjent som melodien til isbilen. Hun er en eldre elev som har spilt noen år. Hun var kjempe flink alene og sammen med sin lærer
På fløyte spilte Matilde en schnell av Bach. Hun var flink og spilte stykket på et imponerende måte. Selv om det var et raskt stykke hadde hun det på ingen måte travelt. Hun spilte stykket sammen med sin lærer, og viste alle hvor flink man kan bli om man bare øver og spiller i flere år.
Klarinettkvartett
Sist ut var en klarinett kvartett med noen av elevene vi hadde fått høre spille alene tidligere. De spilte to koraler sammen, med litt hjelp av sin lærer. Elevene spilte kjempe fint og lagde mange fine toner, som ble en fin avslutning på en kveld med mye fin musikk gitt oss av de flinke elevene ved Kristiansund Kulturskole.

Med sin enorme scenepersonlighet trollbandt Sofi O publikum i Molde. Der spilte hun låter fra sitt solodebutalbum Radio Sofi O.
.jpg)
Molde, fredag 17. juli 2026: Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.