Styreleder Bodil Hollingsæter åpnet pressekonferansen med å sette festivalens omfang i et forretningsmessig perspektiv, og trakk frem den massive logistiske innsatsen som kreves for å gjennomføre arrangementet.

– Vi er altså kommet på den siste dagen i festivalen, startet hun og påpekte at det var et stort arrangement også i år. Før hun fortsatte:

– Vi har hatt 100 konserter, pluss andre arrangement. Og det betyr jo i alle fall at det har vært mange aktiviteter på scenen. Så har det stått 540 artister og andre aktører. I tillegg så har vi nå, som vi sa tidligere i en annen sammenheng, at vi har hatt venteliste på frivillige. 500 stykker har vært i sving. Så det er klart her, hvis man ser i bedriftssammenheng, så er det en stor bedrift denne uka her.

Publikumsrespons og økonomiske lyspunkter

Festivalsjef Linda Melsom oppsummerte sin aller første festival som øverste leder. Hun la vekt på den sterke publikumsresponsen, suksessen med gratisarrangementene og en taktisk salgsstrategi som har båret frukter til tross for lavere oppmøte i absolutte tall.

– Det er jo litt maraton i konserter denne uken, og vi har hatt mange veldig fine kulturelle innslag, både betalt og ikke betalt. Og en del milepæler. Det er jo min første festival. Sa hun, og fortsatte:

–Så det er veldig fint å se samspillet, forskjellene og dynamikken i den nye festivalen. Ja, så har vi også sagt om en del gratis arrangement og hatt veldig mye besøkende både på Hjertøya og i Reknesparken, med estimert over 800 i Reknesparken og over 700 tilreisende til Hjertøya, som viser at det er stor interesse for festivalen og for jazzen her i byen, og det er vi jo kjempeglad for. I tillegg så har vi fylt to dager på museum med nær 10 000 besøkende samlet, noe som er kjempebra. Så vi er litt slitne i beina. Det har vært fem lange dager, og vi beveger oss mot den sjette. Det har vært noen lange dager for de og, men ja, så det er litt godt og litt vemodig at vi er på siste dagen, men jeg er helt sikker på at vi får en kjempefin avslutning i dag.

Da det senere i pressekonferansen ble stilt spørsmål fra salen om det konkrete billettsalget og eksterne faktorer som fotball-VM, utdypet Linda Melsom den økonomiske situasjonen:

– Det er preget av at vi både hadde VM i forkant, som med flere festivaler og kulturarrangementer senket billettsalget. Enn det, og i tillegg at vi hadde konkurrerende event med ti tusen besøkende mandagen som tok en del av de. Vi har hatt en mindre dag i museet, så en del faktorer her som har gjort at vi ligger lavere på antall solgte billetter enn det vi har gjort før. Men til gjengjeld så har vi tjent mer penger på billetter fordi vi har vært mer taktiske i hvordan vi har lagt opp salget. Så sånn sett så har jo salget vært fint. Men at vi ser at det kunne vært enda bedre hvis vi kunne styrt de eksterne faktorene som man ikke helt har rådet over.

Kunstnerisk bredde og improvisasjonens kjerne

Kunstnerisk leder Magnus Lund erklærte seg meget tilfreds med bredden i programmet. Han berømmet byens åpenhet og trakk frem enkeltkonserter som etter hans syn maktet å kombinere den brede folkefesten med jazzens kompromissløse kjerne. Han sa at det var godt å se at det er så stort at det var her for tredje året på rad. Han var fornøyd med bredden på innholdet og det som ble levert. Om Molde og selve festivalen, sa han:

–Jeg føler at det finnes en stor åpenhet i denne byen for musikk, for kultur og for jazz, og det er veldig fint å se. Vi hadde en artist in residens som utfordret med at hun hadde fire konserter. Hun spilte med helt nye folk. Jeg synes det var bare raust og interessant. Hun hadde kunnet tatt med sine musikanter fra USA og lagt opp fire konserter med det vi hadde forventet, men det gjorde hun ikke. Det var fint og tilbudet både på Hjertøya, men også her på Teatret Vårt og på Bjørnsonhuset. Jeg synes at det var veldig fint med en rekke konserter på Storyville og Teatret Vårt, der vi har hatt en stor bredde, men også en spiss i programmet. Jeg føler jazzen er sterk. Jazzen i Norge er sterk, jazzen i Europa og internasjonalt er veldig sterk akkurat nå. Og jeg føler at vi klarer å avvise det spekulative.

Lund påpekte at det hadde vært en folkefest: – Jeg synes også den her tradisjonen av forskjellige band som og til kommer ogdrar et stort publikum og viser at det finnes et historisk bilde her som er veldig viktig.

Diskusjon rundt sen programfastsettelse for Artist in Residence

Det ble ble reist spørsmål ved at programmet for årets artist in residence, Esperanza Spalding, ble endelig avklart svært sent. Magnus Lund forsvarte prosessen med henvisning til respekt for kunstnerens arbeidsmetodikk og frihet, men erkjente samtidig tidsutfordringen.

– Det er ikke sånn man vil ha det i utgangspunktet. Vi må respektere at hun er en kunstner, men allerede i oktober så har vi hatt mange samtaler om disse konsertene og fikk en tematikk, hvis det skal ha en tematikk. Men det har vel vært sånn at Esperanza i utgangspunktet ville se på hvilke venner, hvilke spillesteder vi skal bruke og liksom utgå fra det, og hun var veldig tydelig på at hun ville ha en konsert på Hjertøya.

Kapasitetsproblemer og kollisjon med konkurrerende arrangement

Det mest kritiske punktet under pressekonferansen omhandlet åpningsdagen, hvor festivalen opplevde en direkte overlapping og kapasitetsutfordringer på grunn av et konkurrerende arrangement, med minne kamp og konsert for Åge Hareide på Aker Stadion. Det ble stilt spøremål om dialogen med arrangørene, og om det kunne være aktuelt å flytte dette prosjektet vekk fra åpningsdagen.

Festivalsjef Linda Melsom la ikke skjul på at situasjonen hadde vært krevende og etterlyste bedre lydhørhet:

– Vi har hatt dialogmøter, og vi har vært ganske bestemte. Og det er helt klart at det spiser kapasitet. Det er det ikke noe tvil om at det har vært utfordrende. Det er det heller ikke noe tvil om. Det blir vanlig på at man kan starte en enda tidligere og kanskje litt mer konstruktiv dialog i forkant neste gang, men du møter på en måte en kjempe som på en måte var lite rom for å flytte på når jeg kom inn i hvert fall i denne dialogen jeg har hatt med dem siden april.

Styreleder Bodil Hollingsæter delte bekymringen om logistikken ved parallelle storarrangementer:

– Det er klart det er utfordrende å legge store arrangementer samtidig. Det sier seg selv at det vil det være, så ja.

Det ble fulgt opp med et spørsmål om festivalledelsen vurderte å flytte festivalen fra uke 29. Hollingsæter avviste at det foreligger planer om å flytte festivaluken, og pekte på byens generelle attraktivitet:

– Ja, vi har diskutert noe annet enn å føre videre hvis man holder på i uke 29. Det vi har i mente er jo at nettopp fordi uke 29 trekker veldig mye folk til byen, så blir det også interessant for andre å legge andre arrangementer samtidig som byen, jeg hadde nær sagt, er i festivalstemning. Så det har ikke vært noe klima for å forandre på det. Jeg vet ikke om det i seg selv kanskje hadde gjort den store endringen heller. Det som er viktig er jo at en greier å samarbeide på de forskjellige aktivitetene, og det ser vi nå på alle andre områder når vi skal iverksette ting i løpet av året også, at vi prøver å tilpasse oss i forhold til andre aktuelle engasjement som foregår.|

Melsom supplerte med en presisering av aktørenes ulike kjerneområder, men gjentok ønsket om bedre koordinering:

– Generelt sett så er jeg ikke så engstelig for at en fotballklubb skal begynne å arrangere festival. Jeg tror at her kan man jo si at man er så heldige at grunninteressene er såpass forskjellige at jeg tror ikke noen av oss egentlig er interessert i at vi skal gå inn på hverandres felt, like lite som jeg skal begynne å arrangere fotball på en måte.

Evaluering av konsertarenaer og akustiske rammer

Et sentralt tema var vurderingen av festivalens faste scener. Det ble vist til publikumskritikk vedrørende støy og snakking under konserter på museet, samt sikt- og avstandsutfordringer i Alexandraparken på grunn av busker og beplantning.

Magnus Lund vektla at arenaene evalueres årlig, og forsvarte Alexandraparkens funksjon som en sosial folkefestarena:

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er enig i at Alexandraparken er en stor arena der det kan føles. Han fortalte at han synes at det er en veldig fin jazzarena der du kan være til stede, men du kan også være med venner, og der kan det skje en del prat uten at det forstyrrer.

Applausens første store festival

Vi kan fra Applausens side si at dette var spennende, og dette var en milepæl i vår utvikling. Vi møtte i Molde en profesjonell festival og et team som tok godt imot oss. Vi dekte det vi rakk med våre ressurser. Vi fikk mange inntrykk, også utenfor jazz begrepet. Her møter man på folk man har skrevet om fra den store verden. Man møter kolleger, og grensen der stopper ikke ved riksgrensen. Moldejazz 2026 vil vi si var en berikelse for enhver publikasjon som har ambisjoner om å skrive om kultur.

‍