Nobelprisvinner, samfunnsdebattant og en av Norges mest betydningsfulle forfattere. Nå kan også en annen betegnelse bli knyttet til navnet til Sigrid Undset. Under seljumannamessen på Selja kunngjorde biskop Fredrik Hansen at han har innledet forberedelsene til en salig- og helligkåringsprosess for den katolske forfatteren. Dersom prosessen en gang skulle føre frem, vil Undset bli den første moderne nordmannen som kanoniseres av Den katolske kirke.
Kunngjøring: Biskop Fredrik Hansen er på vei til seljumannamessen på Selja, der han kunngjør at han har innledet forberedelsene til en helligkåringsprosess for Sigrid Undset. – Jeg tror Sigrid Undsets liv og virke har mye å gi både Kirken i Norge og Verdenskirken, sier biskopen. Foto: Marta Wade
Kunngjøringen fant sted under årets seljumannamesse på Selja, der flere hundre pilegrimer var samlet til feiringen av Den hellige Sunniva og hennes følge. Tidspunktet var ikke tilfeldig. I år er det 100 år siden Sigrid Undset besøkte Selja, et sted som har en helt sentral plass i norsk kirkehistorie og som regnes som kristendommens arnested i Norge. I sin preken begrunnet biskop Fredrik Hansen hvorfor han mener tiden er inne for å ta de første formelle skrittene.
– Hun er langt mer enn forfatter og Nobelprisvinner. For oss er hun et forbilde i kristen tro og livet i dydene, livet i søken etter hellighet.
Biskopen opplyste at arbeidet allerede er satt i gang, slik at den formelle saligkåringsprosessen kan åpnes senere i år.
– Med den myndighet som tilfaller meg (Instruks Sanctorum Mater, art. 21, § 1), har jeg derfor nå innledet arbeidet slik at saligkåringsprosessen formelt kan begynne engang til høsten.
Før beslutningen ble tatt, har biskopen vurdert Undsets liv og undersøkt om det foreligger det Kirken omtaler som et vedvarende ry for hellighet og andakt. Saken er også blitt lagt frem for Den nordiske bispekonferanse, samtidig som personer med særskilt kunnskap om Sigrid Undsets liv og virke er konsultert. På spørsmål om hvorfor han nå ønsker å åpne prosessen, svarer biskopen kort:
– Jeg tror Sigrid Undsets liv og virke har mye å gi både Kirken i Norge og Verdenskirken.
Da Sigrid Undset ble opptatt i Den katolske kirke 1. november 1924, vakte det betydelig oppmerksomhet. Norge var fortsatt preget av sterke antikatolske holdninger, og hennes konversjon ble møtt med både interesse og kritikk.
Fire år senere mottok hun Nobelprisen i litteratur, men parallelt med den internasjonale litterære anerkjennelsen utviklet hun seg også til å bli en av de mest markante katolske stemmene i norsk offentlighet. Hun forsvarte Kirkens lære gjennom bøker, essays og foredrag, samtidig som middelalderens kristendom og norske helgener fikk en sentral plass i hennes forfatterskap. I 1928 ble hun dessuten opptatt som legdominikanerinne og levde etter dominikansk spiritualitet ved siden av sitt arbeid som forfatter.
For biskop Fredrik Hansen er det nettopp helheten i hennes liv som gjør henne aktuell som kandidat.
– Hun er et eksempel på et moderne katolsk liv, et liv preget av de spenningene som finnes både i verden og i ethvert menneskeliv, men samtidig av en bunnsolid tro på Jesus Kristus.
Han minner samtidig om hvilken rolle helgenene har i katolsk tradisjon.
– De menn og kvinner, som Kirken ved høytidelig avgjørelse teller iblant de hellige, er og bør være stadige påminnelser om kallet til hellighet.
Den katolske kirken legger ikke bare vekt på tro, men også på hvordan troen kommer til uttrykk gjennom et menneskes liv. I prekenen fremhevet biskopen flere sider ved Undsets liv som han mener er av særlig betydning.
– Hun fant veien til Kirkens fulle fellesskap og stod som en uredd forsvarer for den katolske tro. Videre viste han til hennes tydelige motstand mot nazismen. – Hun virket utrettelig mot nazismen og vårt lands frihetskamp under krigen.
Han trakk også frem hennes sosiale engasjement.
– Hun viste en stadig og konkret omsorg for de fattige. Hun gav av seg selv i omsorgen for hennes datter, et virke for livet og for livets hellighet. Like viktig er hennes betydning som forfatter. – Hun har i sine mange bøker preget så mange troende, inspirert til livet i Kristus, og vitnet om våre middelalderske helgener.
Da biskopen ble spurt hvilken bok han særlig ville anbefale til dem som ønsker å bli bedre kjent med Undset, pekte han ikke på romanene som gjorde henne verdensberømt.
– Jeg vil anbefale boken Norske helgener. Den gir en grundig og dyptpløyende innføring i de norske middelalderhelgenene.
En helligkåring skjer ikke gjennom en enkelt beslutning. Prosessen er blant de mest omfattende undersøkelsene Den katolske kirke foretar.
Når saken formelt åpnes, får kandidaten tittelen «Guds tjener». Deretter samles vitneforklaringer, historiske kilder, brev, publiserte tekster og annen dokumentasjon som skal belyse om personen levde et liv preget av heroiske kristne dyder.
Når den lokale delen av prosessen er avsluttet, sendes materialet til Dikasteriet for helligkåringer i Roma. Der gjennomgår historikere, teologer og andre fagpersoner dokumentasjonen før saken eventuelt legges frem for paven.
Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv preget av heroiske dyder, får vedkommende tittelen «ærverdig».
For de fleste kandidater kreves deretter ett godkjent mirakel før saligkåring. Før en eventuell helligkåring må ytterligere ett mirakel dokumenteres og godkjennes. Miraklene granskes både medisinsk og teologisk før de kan godtas. Slike prosesser varer ofte i mange år, og i enkelte tilfeller flere tiår.
Biskop Fredrik Hansen mener en eventuell helligkåring vil ha betydning langt utover personen Sigrid Undset.
– Enhver helligkåring understreker for oss at hellighet er mulig. Også i vår tid kan vi leve troen i hele dens fylde.
Han mener en moderne norsk helgen kan få en samlende funksjon.
– For Den katolske kirke i Norge vil en ny helligkåring kunne bidra til større enhet i vårt mangfoldige fellesskap. Jeg tror også at en norsk helgen fra moderne tid vil kunne styrke vårt trosliv. Sigrid Undset levde ikke lenger tilbake enn at hennes liv og vitnesbyrd fortsatt oppleves nært for oss som katolikker i Norge i dag.
At kunngjøringen fant sted nettopp på Selja, beskriver biskopen som et bevisst valg.
Øya var Norges første bispesete, og ruinene av benediktinerklosteret danner hvert år rammen om feiringen av Den hellige Sunniva, som regnes som Norges eneste kvinnelige helgen.
Biskopen ser en symbolsk sammenheng mellom Sunniva og Undset.
– Vi har bare én kvinnelig helgen i Norge. Derfor syntes jeg det var naturlig at vi på Selja kunne ta de første små skrittene i håp om at Sigrid Undset en dag kan bli vår andre kvinnelige helgen. Dessuten markerer vi i år at det er 100 år siden vår store katolske og norske forfatter besøkte Selja.
Biskop Fredrik Hansen
Han avsluttet med en oppfordring til de troende om å be for arbeidet som nå innledes.
– Som Den hellige Sunniva og hennes ledsagere, må også Sigrid Undset være for oss et forbilde for livet i Kristus.
Kunngjøringen fant sted under årets seljumannamesse på Selja, der flere hundre pilegrimer var samlet til feiringen av Den hellige Sunniva og hennes følge. Tidspunktet var ikke tilfeldig. I år er det 100 år siden Sigrid Undset besøkte Selja, et sted som har en helt sentral plass i norsk kirkehistorie og som regnes som kristendommens arnested i Norge. I sin preken begrunnet biskop Fredrik Hansen hvorfor han mener tiden er inne for å ta de første formelle skrittene.
– Hun er langt mer enn forfatter og Nobelprisvinner. For oss er hun et forbilde i kristen tro og livet i dydene, livet i søken etter hellighet.
Biskopen opplyste at arbeidet allerede er satt i gang, slik at den formelle saligkåringsprosessen kan åpnes senere i år.
– Med den myndighet som tilfaller meg (Instruks Sanctorum Mater, art. 21, § 1), har jeg derfor nå innledet arbeidet slik at saligkåringsprosessen formelt kan begynne engang til høsten.
Før beslutningen ble tatt, har biskopen vurdert Undsets liv og undersøkt om det foreligger det Kirken omtaler som et vedvarende ry for hellighet og andakt. Saken er også blitt lagt frem for Den nordiske bispekonferanse, samtidig som personer med særskilt kunnskap om Sigrid Undsets liv og virke er konsultert. På spørsmål om hvorfor han nå ønsker å åpne prosessen, svarer biskopen kort:
– Jeg tror Sigrid Undsets liv og virke har mye å gi både Kirken i Norge og Verdenskirken.
Da Sigrid Undset ble opptatt i Den katolske kirke 1. november 1924, vakte det betydelig oppmerksomhet. Norge var fortsatt preget av sterke antikatolske holdninger, og hennes konversjon ble møtt med både interesse og kritikk.
Fire år senere mottok hun Nobelprisen i litteratur, men parallelt med den internasjonale litterære anerkjennelsen utviklet hun seg også til å bli en av de mest markante katolske stemmene i norsk offentlighet. Hun forsvarte Kirkens lære gjennom bøker, essays og foredrag, samtidig som middelalderens kristendom og norske helgener fikk en sentral plass i hennes forfatterskap. I 1928 ble hun dessuten opptatt som legdominikanerinne og levde etter dominikansk spiritualitet ved siden av sitt arbeid som forfatter.
For biskop Fredrik Hansen er det nettopp helheten i hennes liv som gjør henne aktuell som kandidat.
– Hun er et eksempel på et moderne katolsk liv, et liv preget av de spenningene som finnes både i verden og i ethvert menneskeliv, men samtidig av en bunnsolid tro på Jesus Kristus.
Han minner samtidig om hvilken rolle helgenene har i katolsk tradisjon.
– De menn og kvinner, som Kirken ved høytidelig avgjørelse teller iblant de hellige, er og bør være stadige påminnelser om kallet til hellighet.
Den katolske kirken legger ikke bare vekt på tro, men også på hvordan troen kommer til uttrykk gjennom et menneskes liv. I prekenen fremhevet biskopen flere sider ved Undsets liv som han mener er av særlig betydning.
– Hun fant veien til Kirkens fulle fellesskap og stod som en uredd forsvarer for den katolske tro. Videre viste han til hennes tydelige motstand mot nazismen. – Hun virket utrettelig mot nazismen og vårt lands frihetskamp under krigen.
Han trakk også frem hennes sosiale engasjement.
– Hun viste en stadig og konkret omsorg for de fattige. Hun gav av seg selv i omsorgen for hennes datter, et virke for livet og for livets hellighet. Like viktig er hennes betydning som forfatter. – Hun har i sine mange bøker preget så mange troende, inspirert til livet i Kristus, og vitnet om våre middelalderske helgener.
Da biskopen ble spurt hvilken bok han særlig ville anbefale til dem som ønsker å bli bedre kjent med Undset, pekte han ikke på romanene som gjorde henne verdensberømt.
– Jeg vil anbefale boken Norske helgener. Den gir en grundig og dyptpløyende innføring i de norske middelalderhelgenene.
En helligkåring skjer ikke gjennom en enkelt beslutning. Prosessen er blant de mest omfattende undersøkelsene Den katolske kirke foretar.
Når saken formelt åpnes, får kandidaten tittelen «Guds tjener». Deretter samles vitneforklaringer, historiske kilder, brev, publiserte tekster og annen dokumentasjon som skal belyse om personen levde et liv preget av heroiske kristne dyder.
Når den lokale delen av prosessen er avsluttet, sendes materialet til Dikasteriet for helligkåringer i Roma. Der gjennomgår historikere, teologer og andre fagpersoner dokumentasjonen før saken eventuelt legges frem for paven.
Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv preget av heroiske dyder, får vedkommende tittelen «ærverdig».
For de fleste kandidater kreves deretter ett godkjent mirakel før saligkåring. Før en eventuell helligkåring må ytterligere ett mirakel dokumenteres og godkjennes. Miraklene granskes både medisinsk og teologisk før de kan godtas. Slike prosesser varer ofte i mange år, og i enkelte tilfeller flere tiår.
Biskop Fredrik Hansen mener en eventuell helligkåring vil ha betydning langt utover personen Sigrid Undset.
– Enhver helligkåring understreker for oss at hellighet er mulig. Også i vår tid kan vi leve troen i hele dens fylde.
Han mener en moderne norsk helgen kan få en samlende funksjon.
– For Den katolske kirke i Norge vil en ny helligkåring kunne bidra til større enhet i vårt mangfoldige fellesskap. Jeg tror også at en norsk helgen fra moderne tid vil kunne styrke vårt trosliv. Sigrid Undset levde ikke lenger tilbake enn at hennes liv og vitnesbyrd fortsatt oppleves nært for oss som katolikker i Norge i dag.
At kunngjøringen fant sted nettopp på Selja, beskriver biskopen som et bevisst valg.
Øya var Norges første bispesete, og ruinene av benediktinerklosteret danner hvert år rammen om feiringen av Den hellige Sunniva, som regnes som Norges eneste kvinnelige helgen.
Biskopen ser en symbolsk sammenheng mellom Sunniva og Undset.
– Vi har bare én kvinnelig helgen i Norge. Derfor syntes jeg det var naturlig at vi på Selja kunne ta de første små skrittene i håp om at Sigrid Undset en dag kan bli vår andre kvinnelige helgen. Dessuten markerer vi i år at det er 100 år siden vår store katolske og norske forfatter besøkte Selja.
Biskop Fredrik Hansen
Han avsluttet med en oppfordring til de troende om å be for arbeidet som nå innledes.
– Som Den hellige Sunniva og hennes ledsagere, må også Sigrid Undset være for oss et forbilde for livet i Kristus.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
