Mandag 15. desember 2025 tok Nordlandet menighet et uvanlig, men gjennomtenkt grep. Den faste julekrybben, som i adventstiden vanligvis står utstilt i Nordlandet kirke, ble denne dagen flyttet til Futura. Med seg hadde menigheten diakon Ingebjørg Dahle Johansen, som stod bak initiativet.
-p-500.jpg)
Diakon Ingebjørg Dahle Johansen tok med seg julekrybben fra Nordlandet Kirke med til Futura for at flere skulle få se den. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFlyttingen var ikke ment som et brudd med tradisjonen, men som en utvidelse av den. Julekrybben ble denne dagen plassert i et mer hverdagslig rom, tilgjengelig for mennesker som kanskje ellers ikke oppsøker kirken i adventstiden.
Bakgrunnen for flyttingen var et tydelig ønske om å gjøre julekrybben tilgjengelig for flere enn dem som vanligvis besøker kirken. Ingebjørg Dahle Johansen forteller om bakgrunnen for tiltaket.
– «I dag er julekrybben flyttet ut til Futura fordi vi syntes at flere skal få muligheten til å få ser julekrybben. Her kan de sette seg ned og slå av en prat, spise julemandarin og lage julepynt av gjenbruks materialer», sier Johansen.
Rundt krybben ble det lagt til rette for enkel aktivitet og samtale. Julekrybben fungerte ikke bare som et visuelt midtpunkt, men også som en ramme for sosial kontakt og lavterskel fellesskap.
Julekrybben som ble flyttet til Futura, har en tydelig lokal forankring. Den ble laget for 24 år siden, i 2001, på oppdrag fra daværende diakon Brian Jensen i Nordlandet menighet. Arbeidet ble utført av elever ved Nordlandet barneskole.
Produksjonen av krybben og figurene skjedde som et skoleprosjekt innen praktisk håndverk. Sløydlærer Einar Kvalvaag hadde en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidet og fulgte elevene i prosessen.
Resultatet ble en julekrybbe som siden har vært brukt fast i menighetens advents- og julemarkeringer, og som gjennom årene har blitt et kjent og kjært innslag i kirkerommet.
Oppholdet på Alti Futura var kortvarig. Allerede mandag ettermiddag skulle julekrybben være tilbake i Nordlandet kirke, der den inngår i skolegudstjenesten, med første gudstjeneste denne uken med Dale Barneskole.
Flyttingen var ikke ment som et brudd med tradisjonen, men som en utvidelse av den. Julekrybben ble denne dagen plassert i et mer hverdagslig rom, tilgjengelig for mennesker som kanskje ellers ikke oppsøker kirken i adventstiden.
Bakgrunnen for flyttingen var et tydelig ønske om å gjøre julekrybben tilgjengelig for flere enn dem som vanligvis besøker kirken. Ingebjørg Dahle Johansen forteller om bakgrunnen for tiltaket.
– «I dag er julekrybben flyttet ut til Futura fordi vi syntes at flere skal få muligheten til å få ser julekrybben. Her kan de sette seg ned og slå av en prat, spise julemandarin og lage julepynt av gjenbruks materialer», sier Johansen.
Rundt krybben ble det lagt til rette for enkel aktivitet og samtale. Julekrybben fungerte ikke bare som et visuelt midtpunkt, men også som en ramme for sosial kontakt og lavterskel fellesskap.
Julekrybben som ble flyttet til Futura, har en tydelig lokal forankring. Den ble laget for 24 år siden, i 2001, på oppdrag fra daværende diakon Brian Jensen i Nordlandet menighet. Arbeidet ble utført av elever ved Nordlandet barneskole.
Produksjonen av krybben og figurene skjedde som et skoleprosjekt innen praktisk håndverk. Sløydlærer Einar Kvalvaag hadde en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidet og fulgte elevene i prosessen.
Resultatet ble en julekrybbe som siden har vært brukt fast i menighetens advents- og julemarkeringer, og som gjennom årene har blitt et kjent og kjært innslag i kirkerommet.
Oppholdet på Alti Futura var kortvarig. Allerede mandag ettermiddag skulle julekrybben være tilbake i Nordlandet kirke, der den inngår i skolegudstjenesten, med første gudstjeneste denne uken med Dale Barneskole.

Kulturfabrikken i Kristiansund får besøk av Kristian Valen og et splitter nytt show den 24. april 2027. Etter seks år på veien med suksessen «Fartøy Valen seiler igjen» er det nå tid for hans sjette helaftens produksjon, kalt «Bare VisVas».