Det pågående verdensmesterskapet i fotball har utløst en markant og uvanlig etterspørsel etter landslagsdrakter på bruktmarkedet.

– Når nye drakter er vanskelige å få tak i, ser vi at flere også oppdager verdien av eldre utgaver. VM-engasjementet har gitt dem et nytt løft i bruktmarkedet. Foto: Jens Andreas Schanche
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNye tall fra markedsplassen FINN.no viser at søke aktiviteten har eksplodert den siste måneden. Fenomenet belyser et skjæringspunkt mellom idretts engasjement, populærkultur, samler identitet og moderne motetrender, der draktene fungerer som visuelle uttrykk for tilhørighet og personlig stil.
Interessen for å anskaffe landslagsdrakter har nådd historiske høyder på gjenbruksplattformen. Statistikken dokumenterer at veksten er mangedoblet sammenlignet med fjoråret, og den høye aktiviteten holder seg stabil etter sportslige oppturer.
Dagen etter at Norge sikret avansement i mesterskapet ved å slå Senegal, bekrefter FINN.no at pågangen på ingen måte har avtatt, til tross for at det allerede er omsatt tusenvis av drakter. Gjenbruksekspert på FINN Torget, Kathrine Opshaug Bakke, uttrykker overraskelse over de høye registreringene. Hun utdyper situasjonen og supporter kulturens posisjon i gjenbruksøkonomien på følgende måte:
– Fotballsupportere har lenge vært blant de største entusiastene vi har i gjenbruksmarkedet. Vi visste at interessen for landslagsdrakter ville øke voldsomt under VM, men nivået vi ser nå er likevel overraskende høyt.
Markedsanalysen viser videre at søk etter landslagsdrakter har økt med om lag 1000 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Tilbudssiden har imidlertid ikke fulgt den samme kurven, noe som skaper en ubalanse mellom antall tilgjengelige drakter og potensielle kjøpere.

Den skjeve fordelingen mellom tilbud og etterspørsel har ført til at dynamikken på markedsplassen har endret seg (p. 2). Forbrukerne konkurrerer nå aktivt om de draktene som legges ut for salg. Kathrine Opshaug Bakke peker på de økonomiske mulighetene dette medfører for privatpersoner som vurderer å avhende drakter fra egne samlinger, og knytter samtidig utviklingen til en generell mangel på nye varer i ordinær detaljhandel:
– Det er ganske tydelig at dette er et selgers marked. Her er det nok mulig å tjene en del penger.
Gjenbrukseksperten viser til eksterne medieomtaler som har belyst hvordan de offisielle drakt leverandørene har møtt logistiske og produksjonsmessige utfordringer med å tilfredsstille markedets etterspørsel etter årets mesterskaps drakter. Denne mangelen i førstehånds markedet vurderes som en sentral driver for den voldsomme pågangen på brukt plattformen, ettersom supporterne må søke alternative kanaler for å skaffe seg drakter før kommende oppgjør. Det forventes ytterligere en økning i aktiviteten i forkant av Norges kamp mot Frankrike.

Kultur tendensen omfatter ikke utelukkende årets modeller. Eldre utgaver og historiske drakter opplever en parallell verdiøkning og oppmerksomhet. Forbruksmønsteret indikerer at draktene fyller flere funksjoner samtidig; de fungerer som fotball historiske samlerobjekter, materielle uttrykk for fotball identitet og som elementer i det moderne motebildet.
Når primær markedet svikter, rettes oppmerksomheten mot kulturhistorien som ligger i eldre årganger. Kathrine Opshaug Bakke forklarer sammenhengen mellom sosiokulturell identitet, estetikk og hvordan fotballdrakten har beveget seg fra idrettsarenaen til gatene:
– Når nye drakter er vanskelige å få tak i, ser vi at flere også oppdager verdien av retrodrakter. Disse har fått en tydelig plass i motebildet de siste årene, og både mote og fotball handler jo om identitet, tilhørighet og følelser. Hvordan du styler opp et antrekk basert på en fotballdrakt dreier seg selvfølgelig mye om å vise hvem man er.
Nye tall fra markedsplassen FINN.no viser at søke aktiviteten har eksplodert den siste måneden. Fenomenet belyser et skjæringspunkt mellom idretts engasjement, populærkultur, samler identitet og moderne motetrender, der draktene fungerer som visuelle uttrykk for tilhørighet og personlig stil.
Interessen for å anskaffe landslagsdrakter har nådd historiske høyder på gjenbruksplattformen. Statistikken dokumenterer at veksten er mangedoblet sammenlignet med fjoråret, og den høye aktiviteten holder seg stabil etter sportslige oppturer.
Dagen etter at Norge sikret avansement i mesterskapet ved å slå Senegal, bekrefter FINN.no at pågangen på ingen måte har avtatt, til tross for at det allerede er omsatt tusenvis av drakter. Gjenbruksekspert på FINN Torget, Kathrine Opshaug Bakke, uttrykker overraskelse over de høye registreringene. Hun utdyper situasjonen og supporter kulturens posisjon i gjenbruksøkonomien på følgende måte:
– Fotballsupportere har lenge vært blant de største entusiastene vi har i gjenbruksmarkedet. Vi visste at interessen for landslagsdrakter ville øke voldsomt under VM, men nivået vi ser nå er likevel overraskende høyt.
Markedsanalysen viser videre at søk etter landslagsdrakter har økt med om lag 1000 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Tilbudssiden har imidlertid ikke fulgt den samme kurven, noe som skaper en ubalanse mellom antall tilgjengelige drakter og potensielle kjøpere.

Den skjeve fordelingen mellom tilbud og etterspørsel har ført til at dynamikken på markedsplassen har endret seg (p. 2). Forbrukerne konkurrerer nå aktivt om de draktene som legges ut for salg. Kathrine Opshaug Bakke peker på de økonomiske mulighetene dette medfører for privatpersoner som vurderer å avhende drakter fra egne samlinger, og knytter samtidig utviklingen til en generell mangel på nye varer i ordinær detaljhandel:
– Det er ganske tydelig at dette er et selgers marked. Her er det nok mulig å tjene en del penger.
Gjenbrukseksperten viser til eksterne medieomtaler som har belyst hvordan de offisielle drakt leverandørene har møtt logistiske og produksjonsmessige utfordringer med å tilfredsstille markedets etterspørsel etter årets mesterskaps drakter. Denne mangelen i førstehånds markedet vurderes som en sentral driver for den voldsomme pågangen på brukt plattformen, ettersom supporterne må søke alternative kanaler for å skaffe seg drakter før kommende oppgjør. Det forventes ytterligere en økning i aktiviteten i forkant av Norges kamp mot Frankrike.

Kultur tendensen omfatter ikke utelukkende årets modeller. Eldre utgaver og historiske drakter opplever en parallell verdiøkning og oppmerksomhet. Forbruksmønsteret indikerer at draktene fyller flere funksjoner samtidig; de fungerer som fotball historiske samlerobjekter, materielle uttrykk for fotball identitet og som elementer i det moderne motebildet.
Når primær markedet svikter, rettes oppmerksomheten mot kulturhistorien som ligger i eldre årganger. Kathrine Opshaug Bakke forklarer sammenhengen mellom sosiokulturell identitet, estetikk og hvordan fotballdrakten har beveget seg fra idrettsarenaen til gatene:
– Når nye drakter er vanskelige å få tak i, ser vi at flere også oppdager verdien av retrodrakter. Disse har fått en tydelig plass i motebildet de siste årene, og både mote og fotball handler jo om identitet, tilhørighet og følelser. Hvordan du styler opp et antrekk basert på en fotballdrakt dreier seg selvfølgelig mye om å vise hvem man er.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.