LITTERATUR | NYE BØKER: Han var en sentral skikkelse i den amerikanske ytre høyre-bevegelsen og deltok i det beryktede fakkeltoget i Charlottesville i 2017. I dag bor Evan McLaren med familien i Arendal og tar avstand fra ideologien han tidligere var en del av. I den nye boken Radikalisert forteller han om veien inn i ekstremismen – og den krevende veien ut.

Radikalisert av Evan McLaren lanseres 16. oktober. Foto: Christopher Helberg
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHvordan kan et menneske som søker kunnskap, fellesskap og mening, ende opp som en del av en ekstremistisk bevegelse? Og hva skal til for å bryte med en ideologi som gjennom mange år har formet både identitet, verdensbilde og sosiale relasjoner?
Dette er blant spørsmålene Evan McLaren utforsker i sin debutbok Radikalisert, som utgis av Bonnier Norsk Forlag. Boken forteller historien om en amerikansk jurist som gjennom mer enn ti år var dypt involvert i den såkalte alt-right-bevegelsen, før han etter hvert tok et oppgjør med sin egen fortid. I dag har McLaren etablert et nytt liv i Norge, langt fra miljøene han tidligere tilhørte.

Evan McLarens historie begynner ikke med en plutselig omvendelse til ekstreme ideer. Ifølge forlagets presentasjon var det snarere en gradvis prosess, der politisk nysgjerrighet og intellektuell søken etter hvert utviklet seg til et stadig sterkere engasjement i radikale miljøer. Gjennom mer enn et tiår ble han en sentral aktør i den amerikanske alt-right-bevegelsen, et sammensatt ytre høyre-miljø der blant annet rasistiske, hvitnasjonalistiske og autoritære ideer har hatt betydelig innflytelse.
McLaren beskriver hvordan forestillinger som først kan oppleves som provoserende eller grenseoverskridende, gradvis kan bli normalisert når man omgir seg med mennesker som deler de samme oppfatningene. Digitale fellesskap, politiske diskusjoner og sosiale nettverk kan bidra til å forsterke denne utviklingen. Det som begynner som et ønske om å forstå verden, kan ende med at alternative perspektiver stenges ute. I Radikalisert undersøker McLaren hvordan slike mekanismer påvirket hans eget liv.
Et av de mest dramatiske kapitlene i McLarens fortid er knyttet til Charlottesville i Virginia i august 2017. Byen ble sentrum for omfattende demonstrasjoner og voldelige sammenstøt i forbindelse med den høyreekstreme samlingen «Unite the Right». Under et fakkeltog marsjerte hvite nasjonalister og nynazister gjennom universitetsområdet ved University of Virginia. Demonstrasjonen vakte internasjonal oppsikt og ble et symbol på den økende synligheten til høyreekstreme miljøer i USA.
McLaren gikk ifølge boken i front under fakkeltoget. Deltakelsen illustrerer hvor sentral han på dette tidspunktet var blitt i miljøet, og hvor langt hans egen radikaliseringsprosess hadde utviklet seg.
Charlottesville står i ettertid som et mørkt kapittel i nyere amerikansk historie. Under demonstrasjonene ble motdemonstranten Heather Heyer drept da en høyreekstremist kjørte en bil inn i en folkemengde. For McLarens livshistorie utgjør hendelsene et sentralt bakteppe for fortellingen om ideologisk tilhørighet, ansvar og senere brudd.
Selv om Radikalisert handler om hvordan mennesker trekkes inn i ekstremistiske miljøer, er fortellingen også opptatt av hva som skjer når overbevisningen begynner å slå sprekker. Å forlate en ekstremistisk bevegelse innebærer ikke nødvendigvis bare å endre politiske standpunkter. Det kan også bety å bryte med venner, sosiale fellesskap og en identitet som har vært bygget opp gjennom mange år.
McLaren skildrer ifølge forlaget hvordan tvil og erkjennelse gradvis åpnet for et oppgjør med ideene han tidligere hadde forsvart. Sentralt står spørsmålet om hvordan et menneske kan erkjenne egne feil og samtidig finne en vei videre. Boken retter dermed oppmerksomheten mot et tema som strekker seg langt utover McLarens personlige historie: Hvordan kan mennesker som har vært involvert i ekstremistiske bevegelser, finne tilbake til det demokratiske fellesskapet?

Et gjennomgående tema i boken er menneskets behov for tilhørighet. Ekstremistiske miljøer kan tilby sterke fellesskap, tydelige fiendebilder og en opplevelse av å sitte med svarene på kompliserte samfunnsspørsmål. For mennesker som søker mening eller identitet, kan slike miljøer fremstå som attraktive, selv når ideologien bygger på ekskludering og fiendtlighet overfor andre grupper.
McLarens beretning viser, slik forlaget presenterer den, hvordan radikalisering sjelden trenger å være én enkelt hendelse. Den kan i stedet bestå av en rekke små forskyvninger, der grensene for hva som oppfattes som akseptabelt, stadig flyttes. Dette gjør Radikalisert til mer enn en personlig beretning. Boken berører også spørsmål om sosiale medier, politisk polarisering og hvordan ekstreme ideer kan få fotfeste i moderne samfunn.
Kontrasten mellom McLarens tidligere liv i USA og tilværelsen han nå har etablert i Norge, er stor. Evan McLaren ble født i Pennsylvania i 1984 og er utdannet jurist. I dag bor han i Arendal sammen med sin kone og deres to døtre. Han har også engasjert seg i samfunnsdebatten om radikalisering og høyreekstremisme, der han bidrar med erfaringer fra sin egen fortid. Med Radikalisert tar han for første gang steget inn i bokverdenen.
Utgivelsen føyer seg inn i en større litterær tradisjon av personlige beretninger fra mennesker som har forlatt ekstreme politiske eller religiøse miljøer. Historien hans kan gi innsikt i hvordan sterke ideologiske fellesskap fungerer innenfra, men reiser også spørsmål om personlig ansvar, troverdighet og muligheten for forandring.
I en tid der radikalisering, konspirasjonsteorier og politisk ekstremisme fortsatt preger samfunnsdebatten, tar Radikalisert opp spørsmål med betydning langt utover forfatterens eget liv. Hva gjør mennesker mottakelige for ekstreme ideer? Hvordan kan sosiale fellesskap bidra til å forsterke holdninger som gradvis blir mer ytterliggående? Og hva kreves for å bryte med et verdensbilde man tidligere har vært villig til å kjempe for?
McLarens historie gir ett personlig perspektiv på disse spørsmålene. Samtidig minner den om at veien ut av ekstremismen ikke nødvendigvis er enkel, og at et oppgjør med fortiden også innebærer å erkjenne konsekvensene av egne handlinger.
Med Radikalisert inviterer Evan McLaren leserne inn i en fortelling om ideologiens tiltrekningskraft, fellesskapets betydning og muligheten for å endre kurs. Det er en historie som reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor mye kan et menneske forandre seg – og hva skal til for at omgivelsene tror på forandringen?
.jpg)
Hvordan kan et menneske som søker kunnskap, fellesskap og mening, ende opp som en del av en ekstremistisk bevegelse? Og hva skal til for å bryte med en ideologi som gjennom mange år har formet både identitet, verdensbilde og sosiale relasjoner?
Dette er blant spørsmålene Evan McLaren utforsker i sin debutbok Radikalisert, som utgis av Bonnier Norsk Forlag. Boken forteller historien om en amerikansk jurist som gjennom mer enn ti år var dypt involvert i den såkalte alt-right-bevegelsen, før han etter hvert tok et oppgjør med sin egen fortid. I dag har McLaren etablert et nytt liv i Norge, langt fra miljøene han tidligere tilhørte.

Evan McLarens historie begynner ikke med en plutselig omvendelse til ekstreme ideer. Ifølge forlagets presentasjon var det snarere en gradvis prosess, der politisk nysgjerrighet og intellektuell søken etter hvert utviklet seg til et stadig sterkere engasjement i radikale miljøer. Gjennom mer enn et tiår ble han en sentral aktør i den amerikanske alt-right-bevegelsen, et sammensatt ytre høyre-miljø der blant annet rasistiske, hvitnasjonalistiske og autoritære ideer har hatt betydelig innflytelse.
McLaren beskriver hvordan forestillinger som først kan oppleves som provoserende eller grenseoverskridende, gradvis kan bli normalisert når man omgir seg med mennesker som deler de samme oppfatningene. Digitale fellesskap, politiske diskusjoner og sosiale nettverk kan bidra til å forsterke denne utviklingen. Det som begynner som et ønske om å forstå verden, kan ende med at alternative perspektiver stenges ute. I Radikalisert undersøker McLaren hvordan slike mekanismer påvirket hans eget liv.
Et av de mest dramatiske kapitlene i McLarens fortid er knyttet til Charlottesville i Virginia i august 2017. Byen ble sentrum for omfattende demonstrasjoner og voldelige sammenstøt i forbindelse med den høyreekstreme samlingen «Unite the Right». Under et fakkeltog marsjerte hvite nasjonalister og nynazister gjennom universitetsområdet ved University of Virginia. Demonstrasjonen vakte internasjonal oppsikt og ble et symbol på den økende synligheten til høyreekstreme miljøer i USA.
McLaren gikk ifølge boken i front under fakkeltoget. Deltakelsen illustrerer hvor sentral han på dette tidspunktet var blitt i miljøet, og hvor langt hans egen radikaliseringsprosess hadde utviklet seg.
Charlottesville står i ettertid som et mørkt kapittel i nyere amerikansk historie. Under demonstrasjonene ble motdemonstranten Heather Heyer drept da en høyreekstremist kjørte en bil inn i en folkemengde. For McLarens livshistorie utgjør hendelsene et sentralt bakteppe for fortellingen om ideologisk tilhørighet, ansvar og senere brudd.
Selv om Radikalisert handler om hvordan mennesker trekkes inn i ekstremistiske miljøer, er fortellingen også opptatt av hva som skjer når overbevisningen begynner å slå sprekker. Å forlate en ekstremistisk bevegelse innebærer ikke nødvendigvis bare å endre politiske standpunkter. Det kan også bety å bryte med venner, sosiale fellesskap og en identitet som har vært bygget opp gjennom mange år.
McLaren skildrer ifølge forlaget hvordan tvil og erkjennelse gradvis åpnet for et oppgjør med ideene han tidligere hadde forsvart. Sentralt står spørsmålet om hvordan et menneske kan erkjenne egne feil og samtidig finne en vei videre. Boken retter dermed oppmerksomheten mot et tema som strekker seg langt utover McLarens personlige historie: Hvordan kan mennesker som har vært involvert i ekstremistiske bevegelser, finne tilbake til det demokratiske fellesskapet?

Et gjennomgående tema i boken er menneskets behov for tilhørighet. Ekstremistiske miljøer kan tilby sterke fellesskap, tydelige fiendebilder og en opplevelse av å sitte med svarene på kompliserte samfunnsspørsmål. For mennesker som søker mening eller identitet, kan slike miljøer fremstå som attraktive, selv når ideologien bygger på ekskludering og fiendtlighet overfor andre grupper.
McLarens beretning viser, slik forlaget presenterer den, hvordan radikalisering sjelden trenger å være én enkelt hendelse. Den kan i stedet bestå av en rekke små forskyvninger, der grensene for hva som oppfattes som akseptabelt, stadig flyttes. Dette gjør Radikalisert til mer enn en personlig beretning. Boken berører også spørsmål om sosiale medier, politisk polarisering og hvordan ekstreme ideer kan få fotfeste i moderne samfunn.
Kontrasten mellom McLarens tidligere liv i USA og tilværelsen han nå har etablert i Norge, er stor. Evan McLaren ble født i Pennsylvania i 1984 og er utdannet jurist. I dag bor han i Arendal sammen med sin kone og deres to døtre. Han har også engasjert seg i samfunnsdebatten om radikalisering og høyreekstremisme, der han bidrar med erfaringer fra sin egen fortid. Med Radikalisert tar han for første gang steget inn i bokverdenen.
Utgivelsen føyer seg inn i en større litterær tradisjon av personlige beretninger fra mennesker som har forlatt ekstreme politiske eller religiøse miljøer. Historien hans kan gi innsikt i hvordan sterke ideologiske fellesskap fungerer innenfra, men reiser også spørsmål om personlig ansvar, troverdighet og muligheten for forandring.
I en tid der radikalisering, konspirasjonsteorier og politisk ekstremisme fortsatt preger samfunnsdebatten, tar Radikalisert opp spørsmål med betydning langt utover forfatterens eget liv. Hva gjør mennesker mottakelige for ekstreme ideer? Hvordan kan sosiale fellesskap bidra til å forsterke holdninger som gradvis blir mer ytterliggående? Og hva kreves for å bryte med et verdensbilde man tidligere har vært villig til å kjempe for?
McLarens historie gir ett personlig perspektiv på disse spørsmålene. Samtidig minner den om at veien ut av ekstremismen ikke nødvendigvis er enkel, og at et oppgjør med fortiden også innebærer å erkjenne konsekvensene av egne handlinger.
Med Radikalisert inviterer Evan McLaren leserne inn i en fortelling om ideologiens tiltrekningskraft, fellesskapets betydning og muligheten for å endre kurs. Det er en historie som reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor mye kan et menneske forandre seg – og hva skal til for at omgivelsene tror på forandringen?
.jpg)

På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.