Gamle flasker, fiskegarn, hvallyder og fotografier av norsk natur. Kunstnere med tilknytning til Nordmøre har presentert arbeidene sine på næringslivsmessen CIFTIS i Beijing. Nå forbereder Nordic Light en ny utstilling i Kina. På Nordic Light Fotohus fikk publikum høre om kunstnernes arbeidsmetoder, miljøengasjement og erfaringene fra møtet med kinesisk kulturliv.
.jpg)
René Konings. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNordic Light inviterte til arrangementet «Fra Kina til Kina» på Nordic Light Fotohus i Kristiansund. Bakgrunnen var deltakelsen på den internasjonale næringslivsmessen CIFTIS 2026 i Beijing, der kunstnere og næringslivsaktører fra Nordmøre hadde presentert seg for et kinesisk publikum. Neste etappe er utstillingen «Deep Currents», som Nordic Light og Art for All skal vise under fotofestivalen Jimei × Arles i Xiamen fra 20. november 2026 til 4. januar 2027.
Kvelden startet med lansering av kinesisk te i kafeen. Blant de frammøtte var også gjester fra Kina. Jens Morten Viktig innledet med å fortelle om erfaringene fra Beijing. Han understreket betydningen av at kunstnere, kulturinstitusjoner og næringsliv opptrer samlet når de skal etablere internasjonale kontakter. Samarbeidet skal også åpne muligheter for nye prosjekter mellom Nordmøre og kinesiske aktører.
.jpg)
Et av kveldens sentrale prosjekter var «Sofia», laget av kunstneren René Konings i samarbeid med Kristiansund Dykkerklubb.
– Jeg lager bilder av søppel. Eller boss, som vi sier i Bergen, fortalte Konings.
Han tok publikum med tilbake til oppveksten i Fyllingsdalen, der interessen for kunst begynte med graffiti. Familien besøkte sjelden museer eller gallerier, men gatekunsten fascinerte ham. Ukepengene gikk til engangskameraer som han brukte til å dokumentere kunstverk på byens vegger. Etter hvert begynte han selv å lage gatekunst, blant annet ved å male på papir som ble limt opp utendørs.
Et viktig forbilde var den franske gatekunstneren C215. Da Konings publiserte et større veggmaleri fra Lisboa på Instagram, fikk han en kritisk kommentar fra kunstneren.
– Vakker illustrasjon. Men hvor var det kunstneriske?
Kommentaren fra forbildet førte en selvransakelse og til at Konings begynte å eksperimentere med materialer han fant på gaten. I dag samler han plakater, papir, papp og biter av vegger. Materialene presses sammen til plater med opptil 40 lag. Deretter river, skjærer, brenner og pusser han i overflaten, før han bygger bildet opp igjen med nye materialer. Søppel samles, rives ned, for så å bygges opp igjen lag på lag.
Opprinnelig handlet dette om å bevare gatekunstens estetikk. Etter hvert ble han også opptatt av overforbruk og de store avfallsmengdene i samfunnet.

.jpg)
Et kunstprosjekt i Sarajevo fikk stor betydning for utviklingen hans. Konings besøkte byen for å lage et verk til støtte for Norsk Folkehjelps arbeid med minehunder. Under oppholdet samlet han materialer og besøkte steder som bar tydelige spor etter krigene på Balkan.
Ved ruinene av Hotel Igman, som hadde vært knyttet til vinter-OL i 1984, fant han en grå flis. På baksiden sto navnet Jugoslavia. Den passet perfekt inn i et bilde han holdt på med. Funnet fikk ham til å forstå at materialene ikke bare hadde estetisk verdi. De kunne også fortelle historier om stedene og menneskene de hadde tilhørt. Erfaringene ble senere tema for et TEDx-foredrag i Arendal. Konings beskriver nå arbeidene sine som kunstneriske tidskapsler av gjenbruksmaterialer.
Denne tankegangen ble utgangspunktet for samarbeidet med Nordic Light og Kristiansund Dykkerklubb.
Les en tidligere artikkel om samarbeidet her: https://www.applausen.no/artikkel/gjenstander-fra-havnebunnen-blir-til-kunstprosjekt
.jpg)
Dykkerklubben samlet inn avfall fra havnebassenget. Blant funnene var gamle Pepsi-flasker, musikkassetter, stekepanner, menyer og rutetabeller fra byens kollektivtransport. Materialene ble vasket og fraktet til Konings' atelier, der de ble bearbeidet og satt sammen til «Sofia». Det ferdige kunstverket veier 26 kilo inkludert innrammingen.
Under CIFTIS hadde Konings med seg 100 trykk av bildet i formatet 25 × 25 centimeter. Bare fire kom tilbake til Norge. Disse ble lagt ut for salg på Nordic Light, sammen med et begrenset opplag større trykk. Originalverket skal nå snart vises i Xiamen.
Konings overrakte også bilder til dykkerne i Kristiansund Dykkerklubb som hadde bidratt med materialene. Deler av inntektene fra grafikksalget skal gå til klubbens videre ryddearbeid. Det arbeides dessuten med planer om å samle inn mer avfall og undersøke muligheten for et tilsvarende kunstprosjekt sammen med kinesiske samarbeidspartnere.

Nils Aukan fra Kristiansund Dykkerklubb fortalte om mengdene avfall som ligger under havoverflaten. Gjennom mange år har dykkerne hentet opp bildekk, trafikkskilt, toaletter, golfballer, mobiltelefoner, engangsgriller og store mengder fiskeredskaper.
Særlig alvorlig er problemet med tapte garn som fortsetter å fange fisk og skalldyr etter at de er forlatt. Døde dyr tiltrekker seg nye dyr, som igjen kan bli fanget. Aukan viste bilder av garn fulle av død fisk og krabbe. Han fortalte også om sjøfugler som hadde satt seg fast i fiskeredskaper.
Avfallet er dessuten farlig for dykkerne. Under et dykk ved Brattøya hadde Aukan selv satt seg fast i fiskesnøre på omtrent tolv meters dyp. Hendelsen førte nesten til en farlig oppstigning. Klubben opplever at områder i havna som ryddes, ofte fylles med nytt avfall året etter. Samarbeidet om «Sofia» har gitt miljøarbeidet en ny formidlingsarena, der gjenstandene fra havbunnen blir presentert som en del av Kristiansunds historie.

Bjarne Kvinsland arbeider med lydopptak fra både naturen og menneskeskapte miljøer. Han har blant annet samlet et stort antall lyder fra traktorer og andre landbruksmaskiner.
– Jeg er en lydsamler, fortalte han.
Kvinsland betrakter enkeltlyder som selvstendige objekter, omtrent slik en fotograf arbeider med bilder. Lydene kan presenteres alene eller brukes i musikalske komposisjoner. Interessen for undervannslyder begynte da han hørte en ukjent lyd med hodet under vann. Etter undersøkelser fant han ut at den kom fra en fisk.
På Nordic Light spilte han opptak av gjedde, kolje, torsk og laks. Han hadde også satt sammen lydene til en kvartett. Noen opptak krever flere ukers arbeid. Han har blant annet brukt kontrollerte bassenger for å dokumentere hvordan fisk kommuniserer. Til utstillingen i Xiamen skal han bidra med 22 forskjellige hvallyder, hovedsakelig fra nordlige havområder.

Sverre Hjelmeland fortalte om overgangen fra fjellføring til fotografi. Han begynte å arbeide med bre- og fjellføring i Briksdalen allerede som 15-åring. Senere innrettet han utdanning og yrkeserfaring direkte mot dette arbeidet, blant annet gjennom sanitetstjeneste i Forsvaret, friluftslivspedagogikk og studier av økofilosofi med innflytelse fra Arne Næss.
Fotograferingen utviklet seg gjennom arbeidet med frikjøring på ski. Hjelmeland samarbeidet med profesjonelle fotografer, men opplevde at de ofte manglet nødvendig fjellkompetanse eller valgte lite interessante fotosteder. Han begynte derfor å fotografere selv. Etter hvert lærte han oppskriften på de klassiske skibildene, med fjell, fjord og skiløper i en dramatisk komposisjon.
Problemet var at hans syntes bildene ble for like. I dag arbeider han mer med abstrakte naturmotiver, portretter og situasjoner som andre fotografer gjerne overser. Når alle fotograferer en solnedgang, kan han være mer interessert å rette kameraet mot menneskene som står og ser på den.

Gjennom prosjektet «Fiskarbonden» dokumenterer Hjelmeland tradisjonell kystkultur, fiske og båtbygging. Han viste blant annet bilder fra båtbyggermiljøet i Bjørkedalen på Sunnmøre, der tradisjonelle trebåter fortsatt bygges. Hjelmeland var opptatt av hvordan håndverkskunnskap overføres gjennom erfaring og praktisk arbeid.
Han stilte også spørsmål ved hvordan Nordvestlandet markedsføres overfor turister. Etter hans mening bør regionen vise fram sitt eget særpreg framfor å prøve å kopiere andre reisemål. Det er begrenset hvor mye Nordlys fungerer her. Sterkt sollys kombinert med snøkav og hagl er også en del av virkeligheten på Nordvestlandet.
Han viste dessuten bilder fra redningsaksjoner, snøskredulykker og minnestunder knyttet til arbeidet i fjellet. Slike motiver er sjelden aktuelle i turistbrosjyrer, men inngår i hans dokumentasjon av naturen og menneskenes forhold til den.
Hjelmeland har gjennom flere tiår sett hvordan norske isbreer har endret seg. Han mener det er viktig å bruke presise begreper når utviklingen beskrives.
– Brea trekker seg aldri tilbake. Brea beveger seg alltid framover, sa Hjelmeland. Vi må si det rett frem. Det som skjer nå, er at den smelter vekk.
Han fortalte også om historiske gjenstander som kommer fram når isen forsvinner, blant annet gamle skremmepinner brukt under reinsjakt. Tre av hans blåtonede fotografier fra isformasjoner skal være med til Kina. Bildene viser strukturer som oppstår når vann former isen, og som bare kan fotograferes under bestemte forhold.
Hjelmeland viste også fotografier fra Beijing og fortalte om samarbeidet med smykkekunstner Kathrine Lindman, som har utfordret ham til å fotografere smykker på nye måter. Lindman kunne ikke delta på arrangementet fordi hun var opptatt med et prosjekt hos David-Andersen i Oslo, men hun inngår i kunstnersamarbeidet som skal reise videre på den neste ferden til Kina.

Utstillingen «Deep Currents» samler kunstneriske uttrykk fra flere fagområder. René Konings bidrar med gjenbrukskunst, Bjarne Kvinsland med undervannslyder, Sverre Hjelmeland med fotografier og Kathrine Lindman med smykkekunst.
For Nordic Light er prosjektet samtidig en videreføring av kontaktene som ble etablert under CIFTIS i Beijing. Samarbeidet omfatter både kulturformidling, næringsliv og mulige nye kunstprosjekter mellom Norge og Kina. «Deep Currents» vises under Jimei × Arles i Xiamen fra 20. november 2026 til 4. januar 2027.

Nordic Light inviterte til arrangementet «Fra Kina til Kina» på Nordic Light Fotohus i Kristiansund. Bakgrunnen var deltakelsen på den internasjonale næringslivsmessen CIFTIS 2026 i Beijing, der kunstnere og næringslivsaktører fra Nordmøre hadde presentert seg for et kinesisk publikum. Neste etappe er utstillingen «Deep Currents», som Nordic Light og Art for All skal vise under fotofestivalen Jimei × Arles i Xiamen fra 20. november 2026 til 4. januar 2027.
Kvelden startet med lansering av kinesisk te i kafeen. Blant de frammøtte var også gjester fra Kina. Jens Morten Viktig innledet med å fortelle om erfaringene fra Beijing. Han understreket betydningen av at kunstnere, kulturinstitusjoner og næringsliv opptrer samlet når de skal etablere internasjonale kontakter. Samarbeidet skal også åpne muligheter for nye prosjekter mellom Nordmøre og kinesiske aktører.
.jpg)
Et av kveldens sentrale prosjekter var «Sofia», laget av kunstneren René Konings i samarbeid med Kristiansund Dykkerklubb.
– Jeg lager bilder av søppel. Eller boss, som vi sier i Bergen, fortalte Konings.
Han tok publikum med tilbake til oppveksten i Fyllingsdalen, der interessen for kunst begynte med graffiti. Familien besøkte sjelden museer eller gallerier, men gatekunsten fascinerte ham. Ukepengene gikk til engangskameraer som han brukte til å dokumentere kunstverk på byens vegger. Etter hvert begynte han selv å lage gatekunst, blant annet ved å male på papir som ble limt opp utendørs.
Et viktig forbilde var den franske gatekunstneren C215. Da Konings publiserte et større veggmaleri fra Lisboa på Instagram, fikk han en kritisk kommentar fra kunstneren.
– Vakker illustrasjon. Men hvor var det kunstneriske?
Kommentaren fra forbildet førte en selvransakelse og til at Konings begynte å eksperimentere med materialer han fant på gaten. I dag samler han plakater, papir, papp og biter av vegger. Materialene presses sammen til plater med opptil 40 lag. Deretter river, skjærer, brenner og pusser han i overflaten, før han bygger bildet opp igjen med nye materialer. Søppel samles, rives ned, for så å bygges opp igjen lag på lag.
Opprinnelig handlet dette om å bevare gatekunstens estetikk. Etter hvert ble han også opptatt av overforbruk og de store avfallsmengdene i samfunnet.

.jpg)
Et kunstprosjekt i Sarajevo fikk stor betydning for utviklingen hans. Konings besøkte byen for å lage et verk til støtte for Norsk Folkehjelps arbeid med minehunder. Under oppholdet samlet han materialer og besøkte steder som bar tydelige spor etter krigene på Balkan.
Ved ruinene av Hotel Igman, som hadde vært knyttet til vinter-OL i 1984, fant han en grå flis. På baksiden sto navnet Jugoslavia. Den passet perfekt inn i et bilde han holdt på med. Funnet fikk ham til å forstå at materialene ikke bare hadde estetisk verdi. De kunne også fortelle historier om stedene og menneskene de hadde tilhørt. Erfaringene ble senere tema for et TEDx-foredrag i Arendal. Konings beskriver nå arbeidene sine som kunstneriske tidskapsler av gjenbruksmaterialer.
Denne tankegangen ble utgangspunktet for samarbeidet med Nordic Light og Kristiansund Dykkerklubb.
Les en tidligere artikkel om samarbeidet her: https://www.applausen.no/artikkel/gjenstander-fra-havnebunnen-blir-til-kunstprosjekt
.jpg)
Dykkerklubben samlet inn avfall fra havnebassenget. Blant funnene var gamle Pepsi-flasker, musikkassetter, stekepanner, menyer og rutetabeller fra byens kollektivtransport. Materialene ble vasket og fraktet til Konings' atelier, der de ble bearbeidet og satt sammen til «Sofia». Det ferdige kunstverket veier 26 kilo inkludert innrammingen.
Under CIFTIS hadde Konings med seg 100 trykk av bildet i formatet 25 × 25 centimeter. Bare fire kom tilbake til Norge. Disse ble lagt ut for salg på Nordic Light, sammen med et begrenset opplag større trykk. Originalverket skal nå snart vises i Xiamen.
Konings overrakte også bilder til dykkerne i Kristiansund Dykkerklubb som hadde bidratt med materialene. Deler av inntektene fra grafikksalget skal gå til klubbens videre ryddearbeid. Det arbeides dessuten med planer om å samle inn mer avfall og undersøke muligheten for et tilsvarende kunstprosjekt sammen med kinesiske samarbeidspartnere.

Nils Aukan fra Kristiansund Dykkerklubb fortalte om mengdene avfall som ligger under havoverflaten. Gjennom mange år har dykkerne hentet opp bildekk, trafikkskilt, toaletter, golfballer, mobiltelefoner, engangsgriller og store mengder fiskeredskaper.
Særlig alvorlig er problemet med tapte garn som fortsetter å fange fisk og skalldyr etter at de er forlatt. Døde dyr tiltrekker seg nye dyr, som igjen kan bli fanget. Aukan viste bilder av garn fulle av død fisk og krabbe. Han fortalte også om sjøfugler som hadde satt seg fast i fiskeredskaper.
Avfallet er dessuten farlig for dykkerne. Under et dykk ved Brattøya hadde Aukan selv satt seg fast i fiskesnøre på omtrent tolv meters dyp. Hendelsen førte nesten til en farlig oppstigning. Klubben opplever at områder i havna som ryddes, ofte fylles med nytt avfall året etter. Samarbeidet om «Sofia» har gitt miljøarbeidet en ny formidlingsarena, der gjenstandene fra havbunnen blir presentert som en del av Kristiansunds historie.

Bjarne Kvinsland arbeider med lydopptak fra både naturen og menneskeskapte miljøer. Han har blant annet samlet et stort antall lyder fra traktorer og andre landbruksmaskiner.
– Jeg er en lydsamler, fortalte han.
Kvinsland betrakter enkeltlyder som selvstendige objekter, omtrent slik en fotograf arbeider med bilder. Lydene kan presenteres alene eller brukes i musikalske komposisjoner. Interessen for undervannslyder begynte da han hørte en ukjent lyd med hodet under vann. Etter undersøkelser fant han ut at den kom fra en fisk.
På Nordic Light spilte han opptak av gjedde, kolje, torsk og laks. Han hadde også satt sammen lydene til en kvartett. Noen opptak krever flere ukers arbeid. Han har blant annet brukt kontrollerte bassenger for å dokumentere hvordan fisk kommuniserer. Til utstillingen i Xiamen skal han bidra med 22 forskjellige hvallyder, hovedsakelig fra nordlige havområder.

Sverre Hjelmeland fortalte om overgangen fra fjellføring til fotografi. Han begynte å arbeide med bre- og fjellføring i Briksdalen allerede som 15-åring. Senere innrettet han utdanning og yrkeserfaring direkte mot dette arbeidet, blant annet gjennom sanitetstjeneste i Forsvaret, friluftslivspedagogikk og studier av økofilosofi med innflytelse fra Arne Næss.
Fotograferingen utviklet seg gjennom arbeidet med frikjøring på ski. Hjelmeland samarbeidet med profesjonelle fotografer, men opplevde at de ofte manglet nødvendig fjellkompetanse eller valgte lite interessante fotosteder. Han begynte derfor å fotografere selv. Etter hvert lærte han oppskriften på de klassiske skibildene, med fjell, fjord og skiløper i en dramatisk komposisjon.
Problemet var at hans syntes bildene ble for like. I dag arbeider han mer med abstrakte naturmotiver, portretter og situasjoner som andre fotografer gjerne overser. Når alle fotograferer en solnedgang, kan han være mer interessert å rette kameraet mot menneskene som står og ser på den.

Gjennom prosjektet «Fiskarbonden» dokumenterer Hjelmeland tradisjonell kystkultur, fiske og båtbygging. Han viste blant annet bilder fra båtbyggermiljøet i Bjørkedalen på Sunnmøre, der tradisjonelle trebåter fortsatt bygges. Hjelmeland var opptatt av hvordan håndverkskunnskap overføres gjennom erfaring og praktisk arbeid.
Han stilte også spørsmål ved hvordan Nordvestlandet markedsføres overfor turister. Etter hans mening bør regionen vise fram sitt eget særpreg framfor å prøve å kopiere andre reisemål. Det er begrenset hvor mye Nordlys fungerer her. Sterkt sollys kombinert med snøkav og hagl er også en del av virkeligheten på Nordvestlandet.
Han viste dessuten bilder fra redningsaksjoner, snøskredulykker og minnestunder knyttet til arbeidet i fjellet. Slike motiver er sjelden aktuelle i turistbrosjyrer, men inngår i hans dokumentasjon av naturen og menneskenes forhold til den.
Hjelmeland har gjennom flere tiår sett hvordan norske isbreer har endret seg. Han mener det er viktig å bruke presise begreper når utviklingen beskrives.
– Brea trekker seg aldri tilbake. Brea beveger seg alltid framover, sa Hjelmeland. Vi må si det rett frem. Det som skjer nå, er at den smelter vekk.
Han fortalte også om historiske gjenstander som kommer fram når isen forsvinner, blant annet gamle skremmepinner brukt under reinsjakt. Tre av hans blåtonede fotografier fra isformasjoner skal være med til Kina. Bildene viser strukturer som oppstår når vann former isen, og som bare kan fotograferes under bestemte forhold.
Hjelmeland viste også fotografier fra Beijing og fortalte om samarbeidet med smykkekunstner Kathrine Lindman, som har utfordret ham til å fotografere smykker på nye måter. Lindman kunne ikke delta på arrangementet fordi hun var opptatt med et prosjekt hos David-Andersen i Oslo, men hun inngår i kunstnersamarbeidet som skal reise videre på den neste ferden til Kina.

Utstillingen «Deep Currents» samler kunstneriske uttrykk fra flere fagområder. René Konings bidrar med gjenbrukskunst, Bjarne Kvinsland med undervannslyder, Sverre Hjelmeland med fotografier og Kathrine Lindman med smykkekunst.
For Nordic Light er prosjektet samtidig en videreføring av kontaktene som ble etablert under CIFTIS i Beijing. Samarbeidet omfatter både kulturformidling, næringsliv og mulige nye kunstprosjekter mellom Norge og Kina. «Deep Currents» vises under Jimei × Arles i Xiamen fra 20. november 2026 til 4. januar 2027.


På Kulturfabrikkens Klubbscene 22. oktober ble Iren Reppens «Sexy nok» presentert som en selvhjelpskonsert. Det er en treffende, men ikke helt dekkende merkelapp: Forestillingen er også konsert, standup og personlig fortelling, sydd sammen av nye sanger og Reppens direkte kontakt med publikum. Den vil ikke love noen raske løsninger. Tvert imot får publikum beskjed om at dersom noen spør om de føler seg bedre etterpå, bør svaret være «overhodet ikke». Også setter Reppen tonen med en entusiastisk erklæring:– Æ hete Iren Kleppen og e popstjerne.

På Campus i Kristiansund snakket psykolog, forfatter og friluftsentusiast Johanne S. Refseth om frykt som både varsellampe og hindring. I foredraget «Tøffere enn du tror» var budskapet ikke at vi skal bli uredd, men at vi kan lære å forstå reaksjonene våre og ta små steg mot det vi ønsker å få til.

Bargee, eller Filip Bargee Ramberg som han egentlig heter, viser nye sider av seg selv på SYNDEBUKKEN (Utvidet). Med en blanding av hiphop, pop, funky rytmer og følsomme melodier tar han lytteren med inn i et personlig univers preget av kjærlighetssorg, oppvekst, dårlige valg og håpet om å finne veien videre.