Hva vet vi egentlig om menneskene som levde i Norge for tusen år siden – og hvor går grensen mellom historie og sagn? Nasjonalbibliotekets historiepodkast «Strid» vender tilbake med tolv nye episoder og retter denne gangen blikket mot vikingtid og middelalder.
«Strid» utvider det historiske spennet og har fått ny musikk og nytt visuelt materiale. Illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen / Nasjonalbiblioteket
Dronning Margrete var bare ti år gammel da hun ble giftet bort til den norske kongen Håkon 6. Noen tiår senere var hun blitt en av middelalderens mektigste nordiske skikkelser og drivkraften bak samlingen av Danmark, Norge og Sverige i Kalmarunionen.
Langt vest for Norge dro Eirik Raude over havet og ble knyttet til den norrøne bosettingen på Grønland. Andre sjøfarere fortsatte mot Vinland og det nordamerikanske kontinentet.
Og enda lenger tilbake i fortellingene finner vi Odin og ynglingene – i landskapet der historiske minner, maktpolitikk og mytologi glir over i hverandre.
Det er i dette tusenåret Nasjonalbiblioteket nå skal lete etter historier.
Historiepodkasten «Strid» kommer tilbake i ny drakt og med undertittelen «Historier om Norge fra 500 til 1500». Gjennom tolv episoder skal programlederne Ole-Albert Rønning Nordby og Aslak Sira Myhre trekke lytterne inn i en periode der kildene tidvis er få, fragmentariske og vanskelige å tolke.
– Vi ønsker at folk skal komme tett på kildene. Når lytterne får høre utdrag fra dem, kommer også menneskene og historiene nærmere, sier Nordby, som er historiker og prosjektleder for middelalderhistorie ved Nasjonalbiblioteket.
De elleve første episodene er organisert rundt tre fortellinger fra vikingtiden og middelalderen.
Den mest omfattende er historien om dronning Margretes vei til makten. Over fem episoder følger podkasten henne fra barndommen og ekteskapet med den norske kongen til etableringen av Kalmarunionen, der de tre nordiske rikene ble samlet under én monark.
Deretter flyttes oppmerksomheten vestover. Fire episoder handler om Eirik Raude, den norrøne bosettingen på Grønland og reisene videre til Vinland. Serien tar også opp et av de store spørsmålene i nordatlantisk middelalderhistorie: Hva skjedde med den norrøne befolkningen på Grønland?
De siste to ordinære episodene beveger seg inn i grenselandet mellom historie og sagn. Her står Odin, mytiske kongeskikkelser og forestillingene om opphavet til den norske kongerekken sentralt.
Det er samtidig et område der selve kildekritikken blir en del av historien. For hvordan forteller man om en tid når senere nedskrevne tradisjoner er blant sporene man har å arbeide med?
Nettopp kildene er et sentralt premiss for «Strid». Flere av kildene til perioden finnes i Nasjonalbibliotekets egne samlinger, og ambisjonen er ikke bare å gjenfortelle dramatiske begivenheter, men å la publikum møte sporene historikerne bygger kunnskapen sin på.
Dermed viderefører podkasten et formidlingsarbeid Nasjonalbiblioteket allerede har prøvd ut gjennom «Dømt – skjebner fra middelalderen» og den tidligere utgaven av «Strid», som tok for seg de norske borgerkrigene. Begge podkastene har nådd ut over Nasjonalbibliotekets egne flater og er blitt sendt på NRK radio.
Den nye utgaven får også et tydeligere kunstnerisk uttrykk. Folkemusikktrioen Ævestaden har komponert ny musikk til serien, mens illustratør og tegneserieskaper Kristian Krohg-Sørensen står bak det nye visuelle materialet.
Denne sesongen skal heller ikke kommunikasjonen bare gå én vei. Lytterne har fått være med på å påvirke hvilke emner podkasten tar opp, og gjennom sesongen kan de sende inn spørsmål om historiene de hører.
Spørsmålene blir utgangspunkt for den tolvte og avsluttende episoden, der Sira Myhre og Nordby skal forsøke å gi svar.
Det publikumsorienterte grepet passer inn i en større utvikling innen historieformidling, der podkaster, scenearrangementer, illustrasjon, musikk og spill kan gi gamle kilder nye innganger til et moderne publikum. For Nasjonalbiblioteket blir «Strid» dermed også en måte å åpne samlingene på utenfor lesesalene.
Den kommende sesongen blir ikke den siste. Nasjonalbiblioteket planlegger flere utgaver av «Strid» fram mot Nasjonaljubileet i 2030. Nye sesonger skal hente fram flere personer, konflikter og begivenheter fra eldre norsk historie.
Satsingen knytter dermed podkasten til den økende oppmerksomheten rundt norsk historie i årene fram mot markeringen av slaget på Stiklestad i 1030.
Den nye sesongen presenteres for publikum på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo tirsdag 8. september. Der gir Sira Myhre og Nordby smakebiter fra episodene og møter Ævestaden og Kristian Krohg-Sørensen på scenen. Det blir også historiequiz.
Etter arrangementet inviteres publikum til å prøve «Fjordar», et nytt brettspill utviklet av Go To Pieces Games med de norske borgerkrigene som historisk bakteppe.
Lansering av «Strid – Historier om Norge fra 500 til 1500»
Nasjonalbiblioteket, Solli plass, Oslo
Tirsdag 8. september kl. 19.00–20.00
Gratis inngang, med begrenset antall plasser.
Dronning Margrete var bare ti år gammel da hun ble giftet bort til den norske kongen Håkon 6. Noen tiår senere var hun blitt en av middelalderens mektigste nordiske skikkelser og drivkraften bak samlingen av Danmark, Norge og Sverige i Kalmarunionen.
Langt vest for Norge dro Eirik Raude over havet og ble knyttet til den norrøne bosettingen på Grønland. Andre sjøfarere fortsatte mot Vinland og det nordamerikanske kontinentet.
Og enda lenger tilbake i fortellingene finner vi Odin og ynglingene – i landskapet der historiske minner, maktpolitikk og mytologi glir over i hverandre.
Det er i dette tusenåret Nasjonalbiblioteket nå skal lete etter historier.
Historiepodkasten «Strid» kommer tilbake i ny drakt og med undertittelen «Historier om Norge fra 500 til 1500». Gjennom tolv episoder skal programlederne Ole-Albert Rønning Nordby og Aslak Sira Myhre trekke lytterne inn i en periode der kildene tidvis er få, fragmentariske og vanskelige å tolke.
– Vi ønsker at folk skal komme tett på kildene. Når lytterne får høre utdrag fra dem, kommer også menneskene og historiene nærmere, sier Nordby, som er historiker og prosjektleder for middelalderhistorie ved Nasjonalbiblioteket.
De elleve første episodene er organisert rundt tre fortellinger fra vikingtiden og middelalderen.
Den mest omfattende er historien om dronning Margretes vei til makten. Over fem episoder følger podkasten henne fra barndommen og ekteskapet med den norske kongen til etableringen av Kalmarunionen, der de tre nordiske rikene ble samlet under én monark.
Deretter flyttes oppmerksomheten vestover. Fire episoder handler om Eirik Raude, den norrøne bosettingen på Grønland og reisene videre til Vinland. Serien tar også opp et av de store spørsmålene i nordatlantisk middelalderhistorie: Hva skjedde med den norrøne befolkningen på Grønland?
De siste to ordinære episodene beveger seg inn i grenselandet mellom historie og sagn. Her står Odin, mytiske kongeskikkelser og forestillingene om opphavet til den norske kongerekken sentralt.
Det er samtidig et område der selve kildekritikken blir en del av historien. For hvordan forteller man om en tid når senere nedskrevne tradisjoner er blant sporene man har å arbeide med?
Nettopp kildene er et sentralt premiss for «Strid». Flere av kildene til perioden finnes i Nasjonalbibliotekets egne samlinger, og ambisjonen er ikke bare å gjenfortelle dramatiske begivenheter, men å la publikum møte sporene historikerne bygger kunnskapen sin på.
Dermed viderefører podkasten et formidlingsarbeid Nasjonalbiblioteket allerede har prøvd ut gjennom «Dømt – skjebner fra middelalderen» og den tidligere utgaven av «Strid», som tok for seg de norske borgerkrigene. Begge podkastene har nådd ut over Nasjonalbibliotekets egne flater og er blitt sendt på NRK radio.
Den nye utgaven får også et tydeligere kunstnerisk uttrykk. Folkemusikktrioen Ævestaden har komponert ny musikk til serien, mens illustratør og tegneserieskaper Kristian Krohg-Sørensen står bak det nye visuelle materialet.
Denne sesongen skal heller ikke kommunikasjonen bare gå én vei. Lytterne har fått være med på å påvirke hvilke emner podkasten tar opp, og gjennom sesongen kan de sende inn spørsmål om historiene de hører.
Spørsmålene blir utgangspunkt for den tolvte og avsluttende episoden, der Sira Myhre og Nordby skal forsøke å gi svar.
Det publikumsorienterte grepet passer inn i en større utvikling innen historieformidling, der podkaster, scenearrangementer, illustrasjon, musikk og spill kan gi gamle kilder nye innganger til et moderne publikum. For Nasjonalbiblioteket blir «Strid» dermed også en måte å åpne samlingene på utenfor lesesalene.
Den kommende sesongen blir ikke den siste. Nasjonalbiblioteket planlegger flere utgaver av «Strid» fram mot Nasjonaljubileet i 2030. Nye sesonger skal hente fram flere personer, konflikter og begivenheter fra eldre norsk historie.
Satsingen knytter dermed podkasten til den økende oppmerksomheten rundt norsk historie i årene fram mot markeringen av slaget på Stiklestad i 1030.
Den nye sesongen presenteres for publikum på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo tirsdag 8. september. Der gir Sira Myhre og Nordby smakebiter fra episodene og møter Ævestaden og Kristian Krohg-Sørensen på scenen. Det blir også historiequiz.
Etter arrangementet inviteres publikum til å prøve «Fjordar», et nytt brettspill utviklet av Go To Pieces Games med de norske borgerkrigene som historisk bakteppe.
Lansering av «Strid – Historier om Norge fra 500 til 1500»
Nasjonalbiblioteket, Solli plass, Oslo
Tirsdag 8. september kl. 19.00–20.00
Gratis inngang, med begrenset antall plasser.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
