Øistein Jakobsen er opprinnelig fra Tromsø, har en bakgrunn fra fiskerinæringen. Etter en skade som tvang ham til å se nedover, begynte han å se oppover på byens vegger. Fra å bruke et enkelt kamera utviklet han seg til en profesjonell fotograf som fanger gatekunsten. Hans signatur, «Jeg elsker gatekunst», reflekterer hans dype engasjement.

Et eksempel på Gatekunst: Kunstner er HEGRE_ONE (true) tatt ved Sentralbadet i Bergen med tittelen "The Natural Born Conartist". Foto: Øistein Jakobsen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementPå et foredrag på Innlandet Kultur og Samfunnshus, i regi av Nordic Light Festivalen, ga Øistein Jakobsen en grundig innføring i hva Gatekunst egentlig er. Teknisk sett bruker kunstnerne spesialiserte spraybokser som leverer mye maling raskt. Stensiler og frihånds teknikker er vanlige, og det finnes en hel industri bak utstyret. Det tekniske er en en viktig ting for gjennomføring av verkene og utføring av kunst uttrykket. Gatekunst derimot, er mye mer en det.

Gatekunst har utviklet seg fra å være en hemmelig, nattlig aktivitet til å bli etterspurte bestillingsverk fra huseiere og by utviklere. Øistein har vært en pådriver i denne overgangen, med prosjekter som spenner over 30 000 kvadratmeter med kunst i offentlige rom. Det finnes strenge uskrevne regler blant gate kunstnere, som inkluderer respekt for andres verk og å unngå hellige bygninger. Brudd på disse reglene kan føre til konflikter, kjent som «beef».
– Det finnes strenge, uskrevne regler blant gate kunstnere som vi alle må respektere for å opprettholde fellesskapet, forteller Øistein. Ifølge Øistein Jakobsen er det flere uskrevne regler i gatekunst miljøet som kunstnere må respektere for å opprettholde fellesskapet og unngå konflikter. Her er noen av de viktigste reglene:
Kunstnere skal ikke male over et annet kunstverks signatur eller verk, med mindre de også er en anerkjent kunstner i miljøet.
Det er enighet om at man ikke skal male på kirker eller gravsteder, da dette anses som respektløst.
Brudd på disse reglene kan føre til «beef» mellom kunstnere, som kan resultere i konflikter eller utestengelse fra miljøet.
Kunstnere oppfordres til å utvikle sin egen stil og unngå å kopiere andres arbeid.
Det er viktig å støtte hverandre og samarbeide om prosjekter, noe som styrker fellesskapet i gatekunst miljøet.
Disse reglene bidrar til å forme et respektfullt og støttende miljø for gatekunstnere, samtidig som de fremmer kreativitet og individuell uttrykk.

Øistein er en insider som fotografere kunstnerne tett, ofte om natten. Hans bilder har fått internasjonal anerkjennelse, inkludert omtale i New York Times. Han organiserer prosjekter, skaffer materialer og fungerer som forhandler mellom kunstnere og oppdragsgivere. Gjennom blant annet lift kurs, som han engasjert fortalte om, profesjonaliserer Øistein gatekunstnere. På den måten kan de arbeide lovlig og sikkert på store høyder, selv de med høydeskrekk. Han har et bredt nettverk som inkluderer kunstnere, fotografer og kunstsamlere som Morten Fredriksen.
Gatekunst fungerer som en sensitiv samfunnsaktør, med verk som kommenterer COVID-19 og politiske spørsmål. Eksempler inkluderer malerier av kjente politikere som Siv Jensen og Jens Stoltenberg. Øistein har også jobbet med næringslivet, som SalMar, for å utvikle kunstprosjekter som både er samfunnsnyttige og estetiske.

Øistein forteller om hvordan gatekunst selges som originalverk på lerret, print eller som store veggmalerier. Momsregler varierer avhengig av format og antall kopier. Han utforsker hvordan AR kan integreres i gatekunst, og åpner for nye, interaktive opplevelser.
Øistein Jakobsen er, og vil nok fortsette å være en nøkkelfigur i å løfte gatekunsten fra skyggene til en anerkjent, dynamisk kunstform. Hans arbeid har dokumentert en levende kultur. Han har bidratt til å få profesjonalisert den og utnyttet dens potensial for sosiale og kommersielle formål. Gjennom hans linse får vi en sjelden innsikt i gatekunstens rolle i samfunnet, dens utvikling og dens fremtid. At han har gode intensjoner og følelser i det han driver med sier han best selv:
–Jeg elsker gatekunst, og det engasjementet driver meg til å dokumentere og dele denne kulturen.
På et foredrag på Innlandet Kultur og Samfunnshus, i regi av Nordic Light Festivalen, ga Øistein Jakobsen en grundig innføring i hva Gatekunst egentlig er. Teknisk sett bruker kunstnerne spesialiserte spraybokser som leverer mye maling raskt. Stensiler og frihånds teknikker er vanlige, og det finnes en hel industri bak utstyret. Det tekniske er en en viktig ting for gjennomføring av verkene og utføring av kunst uttrykket. Gatekunst derimot, er mye mer en det.

Gatekunst har utviklet seg fra å være en hemmelig, nattlig aktivitet til å bli etterspurte bestillingsverk fra huseiere og by utviklere. Øistein har vært en pådriver i denne overgangen, med prosjekter som spenner over 30 000 kvadratmeter med kunst i offentlige rom. Det finnes strenge uskrevne regler blant gate kunstnere, som inkluderer respekt for andres verk og å unngå hellige bygninger. Brudd på disse reglene kan føre til konflikter, kjent som «beef».
– Det finnes strenge, uskrevne regler blant gate kunstnere som vi alle må respektere for å opprettholde fellesskapet, forteller Øistein. Ifølge Øistein Jakobsen er det flere uskrevne regler i gatekunst miljøet som kunstnere må respektere for å opprettholde fellesskapet og unngå konflikter. Her er noen av de viktigste reglene:
Kunstnere skal ikke male over et annet kunstverks signatur eller verk, med mindre de også er en anerkjent kunstner i miljøet.
Det er enighet om at man ikke skal male på kirker eller gravsteder, da dette anses som respektløst.
Brudd på disse reglene kan føre til «beef» mellom kunstnere, som kan resultere i konflikter eller utestengelse fra miljøet.
Kunstnere oppfordres til å utvikle sin egen stil og unngå å kopiere andres arbeid.
Det er viktig å støtte hverandre og samarbeide om prosjekter, noe som styrker fellesskapet i gatekunst miljøet.
Disse reglene bidrar til å forme et respektfullt og støttende miljø for gatekunstnere, samtidig som de fremmer kreativitet og individuell uttrykk.

Øistein er en insider som fotografere kunstnerne tett, ofte om natten. Hans bilder har fått internasjonal anerkjennelse, inkludert omtale i New York Times. Han organiserer prosjekter, skaffer materialer og fungerer som forhandler mellom kunstnere og oppdragsgivere. Gjennom blant annet lift kurs, som han engasjert fortalte om, profesjonaliserer Øistein gatekunstnere. På den måten kan de arbeide lovlig og sikkert på store høyder, selv de med høydeskrekk. Han har et bredt nettverk som inkluderer kunstnere, fotografer og kunstsamlere som Morten Fredriksen.
Gatekunst fungerer som en sensitiv samfunnsaktør, med verk som kommenterer COVID-19 og politiske spørsmål. Eksempler inkluderer malerier av kjente politikere som Siv Jensen og Jens Stoltenberg. Øistein har også jobbet med næringslivet, som SalMar, for å utvikle kunstprosjekter som både er samfunnsnyttige og estetiske.

Øistein forteller om hvordan gatekunst selges som originalverk på lerret, print eller som store veggmalerier. Momsregler varierer avhengig av format og antall kopier. Han utforsker hvordan AR kan integreres i gatekunst, og åpner for nye, interaktive opplevelser.
Øistein Jakobsen er, og vil nok fortsette å være en nøkkelfigur i å løfte gatekunsten fra skyggene til en anerkjent, dynamisk kunstform. Hans arbeid har dokumentert en levende kultur. Han har bidratt til å få profesjonalisert den og utnyttet dens potensial for sosiale og kommersielle formål. Gjennom hans linse får vi en sjelden innsikt i gatekunstens rolle i samfunnet, dens utvikling og dens fremtid. At han har gode intensjoner og følelser i det han driver med sier han best selv:
–Jeg elsker gatekunst, og det engasjementet driver meg til å dokumentere og dele denne kulturen.

Med sin enorme scenepersonlighet trollbandt Sofi O publikum i Molde. Der spilte hun låter fra sitt solodebutalbum Radio Sofi O.
.jpg)
Molde, fredag 17. juli 2026: Da Ytre Suløens Jass-Ensemble inviterte New Orleans-legenden Leroy Jones til kirkekonsert i Molde domkirke under Moldejazz, var det som å reise tilbake til festivalens aller første år. Konserten ble en varm påminnelse om hvorfor nettopp New Orleans-jazzen var selve grunnmuren da Moldejazz vokste fram på 1960-tallet – og hvorfor denne fengende musikken fortsatt treffer publikum med full kraft.