Bogstad Gård inviterer tirsdag 23. juni 2026 til en familievennlig feiring av sankthansaften. Feiringen, som foregår i tidsrommet klokken 17.00 til 21.00, markerer videreføringen av en historisk tradisjon med røtter tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet.

Foto: Beate Kjørslevik/Stiftelsen Norsk Folkemuseum
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementSankthansbålet på Bogstadvannet er ikke et moderne påfunn, men en skikk som strekker seg over 260 år tilbake i tid. Avdelingsdirektør Martin Biehl forklarer bakgrunnen for arrangementet:
– Vi har blåst liv i en virkelig gammel tradisjon her på Bogstad. På 1700-tallet ble det feiret Sankthansaften her, med bål bål vannet.
Den historiske dokumentasjonen for denne festligheten finnes i kildematerialet fra herregårdens arkiver. Nærmere bestemt stammer opplysningene fra en dagbok skrevet av Morten Leuch d.y., som var herregårdens femte eier (p. 1). I et notat datert 23. juni 1762 skildrer godseieren datidens feiring:
– Efter Aftens Måltid celebrerede vi St. Hansis Aften med nogle Tiære-Tønder og et FyhrVærkerie.

I motsetning til 1700-tallets feiringer, blir årets bål plassert på solide flytebrygger. Dette arbeidet utføres i samarbeid med herregårdens naboer i Christiania Roklubb. En annen historisk tradisjon må imidlertid vike av sikkerhetsmessige årsaker. Det er tidligere gjenfunnet en saluttkanon på eiendommen som ble benyttet under de opprinnelige festene, men Martin Biehl avkrefter at denne vil bli tatt i bruk:
– Salutt med kanon det blir det ikke i år.
Selv om kanonsaluttene utelates, byr arrangementet på et variert aktivitetsprogram i løpet av de fire timene feiringen varer. Martin Biehl utdyper hva de besøkende kan forvente i løpet av kvelden:
– Men det blir fekting i vannkanten, trylleshow, musikk og piknik i parken med masse deilig grillmat.
I tillegg til de utendørs aktivitetene holdes herregårdens staselige hovedhus åpent for publikum. Besøkende inviteres til å besiktige interiøret, med eller uten eføykrans i håret. For de yngre gjestene arrangeres det hageleker i parkområdet, samt fektelek som organiseres i samarbeid med Njård Fekting. Musikken under arrangementet leveres av Grünerløkka Festorkester. Det sentrale høydepunktet for kvelden inntreffer i det feiringen går inn i sin siste time, ettersom det historiske bålet tennes klokken 20.00.

Pressemeldingen fra Stiftelsen Norsk Folkemuseum minner om at høytiden som feires har dype røtter i både kirkelige og folkelige tradisjoner i Norge. Høytiden, som bærer navnene sankthans, St.Hans, sankt Hans eller jonsok, ble opprinnelig etablert som en minnedag over døperen Johannes’ fødsel.
I den norske kultursfæren har feiringen tradisjonelt vært lagt til kvelden den 23. juni. Utover det religiøse aspektet har datoen en særskilt plass i eldre kulturuttrykk (p. 2). Denne spesifikke kvelden og natten har historisk sett vært betraktet som en magisk natt i folketroen, samtidig som den markerte et markant astronomisk og praktisk vendepunkt i kalenderåret.

Sankthansbålet på Bogstadvannet er ikke et moderne påfunn, men en skikk som strekker seg over 260 år tilbake i tid. Avdelingsdirektør Martin Biehl forklarer bakgrunnen for arrangementet:
– Vi har blåst liv i en virkelig gammel tradisjon her på Bogstad. På 1700-tallet ble det feiret Sankthansaften her, med bål bål vannet.
Den historiske dokumentasjonen for denne festligheten finnes i kildematerialet fra herregårdens arkiver. Nærmere bestemt stammer opplysningene fra en dagbok skrevet av Morten Leuch d.y., som var herregårdens femte eier (p. 1). I et notat datert 23. juni 1762 skildrer godseieren datidens feiring:
– Efter Aftens Måltid celebrerede vi St. Hansis Aften med nogle Tiære-Tønder og et FyhrVærkerie.

I motsetning til 1700-tallets feiringer, blir årets bål plassert på solide flytebrygger. Dette arbeidet utføres i samarbeid med herregårdens naboer i Christiania Roklubb. En annen historisk tradisjon må imidlertid vike av sikkerhetsmessige årsaker. Det er tidligere gjenfunnet en saluttkanon på eiendommen som ble benyttet under de opprinnelige festene, men Martin Biehl avkrefter at denne vil bli tatt i bruk:
– Salutt med kanon det blir det ikke i år.
Selv om kanonsaluttene utelates, byr arrangementet på et variert aktivitetsprogram i løpet av de fire timene feiringen varer. Martin Biehl utdyper hva de besøkende kan forvente i løpet av kvelden:
– Men det blir fekting i vannkanten, trylleshow, musikk og piknik i parken med masse deilig grillmat.
I tillegg til de utendørs aktivitetene holdes herregårdens staselige hovedhus åpent for publikum. Besøkende inviteres til å besiktige interiøret, med eller uten eføykrans i håret. For de yngre gjestene arrangeres det hageleker i parkområdet, samt fektelek som organiseres i samarbeid med Njård Fekting. Musikken under arrangementet leveres av Grünerløkka Festorkester. Det sentrale høydepunktet for kvelden inntreffer i det feiringen går inn i sin siste time, ettersom det historiske bålet tennes klokken 20.00.

Pressemeldingen fra Stiftelsen Norsk Folkemuseum minner om at høytiden som feires har dype røtter i både kirkelige og folkelige tradisjoner i Norge. Høytiden, som bærer navnene sankthans, St.Hans, sankt Hans eller jonsok, ble opprinnelig etablert som en minnedag over døperen Johannes’ fødsel.
I den norske kultursfæren har feiringen tradisjonelt vært lagt til kvelden den 23. juni. Utover det religiøse aspektet har datoen en særskilt plass i eldre kulturuttrykk (p. 2). Denne spesifikke kvelden og natten har historisk sett vært betraktet som en magisk natt i folketroen, samtidig som den markerte et markant astronomisk og praktisk vendepunkt i kalenderåret.


Operaens Sinfonietta lot Mendelssohn og Brahms tre fram i et format der hver enkelt musiker blir tydeligere. I Symfonisalen ble nærheten mer enn en praktisk ramme: Den ga konserten et lyttende perspektiv på romantikkens melodier, naturbilder og skiftende stemninger.

På Campus Kristiansund 22. oktober handlet «Kvinner i Teten» om mer enn individuelle karrierevalg. Gjennom historier fra arbeidsliv, rettsvesen, internasjonalt samarbeid og lokalsamfunn undersøkte konferansen hvem som får plass, hvem som blir sett – og hvordan fortellingene våre er med på å forme framtiden.
.jpg)
De måtte vandre i dagevis gjennom krevende terreng, frakte våpen og utstyr over fjellene og samarbeide om en jakt der utfallet var høyst usikkert. Likevel vendte steinaldermenneskene tilbake til de værharde fjellområdene gang på gang. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at reinsdyrjakten handlet om langt mer enn å skaffe mat.