En nesten ti meter lang småbåt fra det berømte Gokstadfunnet i Vestfold skal lånes ut til Moesgaard Museum utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt tillatelse til at den over tusen år gamle båten kan føres ut av Norge. Utlånet kan vare i opptil ti år, men norske myndigheter understreker at den sjeldne kulturskatten skal tilbake.
Småbåtene fra Gokstadskipet utstilt i det gamle vikingskipsmuseet. Foto: Nils Aukan
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDa arkeologene gravde ut Gokstadskipet i 1880, gjorde de et funn som skulle få stor betydning for kunnskapen om norsk vikingtid. Det store vikingskipet er blant de mest kjente arkeologiske funnene fra perioden, men om bord fant arkeologene også tre mindre båter.
Disse småbåtene er en viktig del av det samlede Gokstadfunnet, og forteller om både båtbyggertradisjoner og gravskikker i vikingtiden. Nå skal én av dem forlate Norge for å bli en del av en ny permanent utstilling ved Moesgaard Museum, som ligger like utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt nødvendig utførselstillatelse etter søknad fra Kulturhistorisk museum, som eier båten.
Det er ikke vanlig at norske kulturhistoriske gjenstander av denne betydningen blir lånt ut til utenlandske museer for så lange perioder.
– Båten er en svært viktig kulturskatt fra vikingtiden, og det er ikke hverdagskost at vi gir lov til at en slik båt kan fraktes ut av landet, sier Kaare Stang, seksjonssjef hos Riksantikvaren.
Båten som nå skal til Danmark, er nesten ti meter lang og rett under to meter bred. Den ble bygget i eik, et materiale som hadde stor betydning i den nordiske skipsbyggingstradisjonen. Selv om båten omtales som en småbåt, er den dermed et betydelig fartøy. Betegnelsen må ses i sammenheng med det langt større Gokstadskipet, som den ble funnet sammen med.
Under utgravningen i 1880 fant arkeologene i alt tre småbåter i tilknytning til vikingskipet. Samtlige var hogget opp da de ble funnet. Arkeologene mener at ødeleggelsen av båtene kan ha vært en del av begravelsesritualet. Det innebærer at opphoggingen ikke nødvendigvis skyldtes tilfeldig skade eller senere ødeleggelser, men kan ha vært en bevisst handling i forbindelse med gravleggingen.
Denne tolkningen gir småbåtene en betydning som strekker seg utover deres praktiske funksjon som fartøyer. De inngår også i det arkeologiske materialet som kan belyse forestillinger og ritualer knyttet til død og begravelse i vikingtiden. Det er viktig å understreke at sammenhengen mellom opphoggingen og begravelsesritualet er en arkeologisk tolkning, ikke en endelig fastslått forklaring.
Bakgrunnen for utførselstillatelsen er et ønske om å vise Gokstadbåten i en nyprodusert basisutstilling ved Moesgaard Museum. Det danske museet er i ferd med å sluttføre utstillingen, og båten fra Norge skal inngå som en del av presentasjonen. Det er Kulturhistorisk museum som har søkt norske myndigheter om tillatelse til å føre båten ut av landet. Museet har også anbefalt at utlånet gjennomføres.
Den planlagte låneperioden skiller seg imidlertid fra det som vanligvis gjelder ved utførsel av slike kulturhistoriske gjenstander. Etter planen skal båten kunne oppholde seg i Danmark i opptil ti år. Riksantikvaren opplyser at slike tillatelser normalt gis for maksimalt tre år om gangen. Den lange perioden gjør det derfor nødvendig med særskilt oppfølging fra norske myndigheter.
– Båten skal inngå i en nyprodusert basisutstilling som museet er i ferd med å sluttføre, og det er derfor behov for at den samlede låneperioden blir ti år. Vi gir normalt tillatelse til maksimalt tre år av gangen, og vi vil derfor ha en rapport om situasjonen hvert tredje år, sier Stang. Rapporteringen innebærer at utlånet skal følges opp underveis, selv om det er lagt til rette for at båten kan være en del av utstillingen gjennom en lengre periode.
Riksantikvarens tillatelse åpner dermed for et langvarig internasjonalt museumssamarbeid, samtidig som norske myndigheter beholder en kontrollfunksjon knyttet til utførselen.
.jpg)
At en av småbåtene fra Gokstadfunnet skal stilles ut i Danmark, illustrerer hvordan arkeologiske gjenstander fra vikingtiden også inngår i en felles nordisk kulturhistorie med språklige, kulturelle og historiske bånd. Gokstadfunnet er en sentral del av den norske vikingtidsarven, men skipsbygging, sjøfart og maritime forbindelser var ikke begrenset av dagens landegrenser.
Et utlån til et dansk museum gir mulighet til å presentere en norsk arkeologisk gjenstand i en bredere nordisk sammenheng. Samtidig innebærer det at en del av et av Norges mest betydningsfulle skipsfunn blir utilgjengelig i Norge så lenge utlånet varer. I denne saken har Kulturhistorisk museum, som eier båten, selv anbefalt utlånet. Riksantikvaren legger også vekt på tilliten til den danske mottakeren.
Det fremgår ikke av meldingen hvilke konkrete transport- og sikringstiltak som skal benyttes når den gamle eikebåten fraktes til Danmark. Heller ikke tidspunktet for transporten eller åpningen av den aktuelle utstillingen er oppgitt.
Selv om utførselstillatelsen åpner for et opphold på opptil ti år, understreker Riksantikvaren at det er snakk om et midlertidig utlån, ikke en permanent overføring av kulturhistoriske verdier til Danmark. Båten forblir en del av Kulturhistorisk museums samlinger, og forutsetningen er at den skal returneres til Norge etter utlånsperioden.
– Vi stoler på at danskene vil ta godt vare på den, og Kulturhistorisk museum har også gitt sin anbefaling om utlånet. Men det er helt klart: Denne båten skal tilbake til Norge, sier Kaare Stang.
Da arkeologene gravde ut Gokstadskipet i 1880, gjorde de et funn som skulle få stor betydning for kunnskapen om norsk vikingtid. Det store vikingskipet er blant de mest kjente arkeologiske funnene fra perioden, men om bord fant arkeologene også tre mindre båter.
Disse småbåtene er en viktig del av det samlede Gokstadfunnet, og forteller om både båtbyggertradisjoner og gravskikker i vikingtiden. Nå skal én av dem forlate Norge for å bli en del av en ny permanent utstilling ved Moesgaard Museum, som ligger like utenfor Århus i Danmark. Riksantikvaren har gitt nødvendig utførselstillatelse etter søknad fra Kulturhistorisk museum, som eier båten.
Det er ikke vanlig at norske kulturhistoriske gjenstander av denne betydningen blir lånt ut til utenlandske museer for så lange perioder.
– Båten er en svært viktig kulturskatt fra vikingtiden, og det er ikke hverdagskost at vi gir lov til at en slik båt kan fraktes ut av landet, sier Kaare Stang, seksjonssjef hos Riksantikvaren.
Båten som nå skal til Danmark, er nesten ti meter lang og rett under to meter bred. Den ble bygget i eik, et materiale som hadde stor betydning i den nordiske skipsbyggingstradisjonen. Selv om båten omtales som en småbåt, er den dermed et betydelig fartøy. Betegnelsen må ses i sammenheng med det langt større Gokstadskipet, som den ble funnet sammen med.
Under utgravningen i 1880 fant arkeologene i alt tre småbåter i tilknytning til vikingskipet. Samtlige var hogget opp da de ble funnet. Arkeologene mener at ødeleggelsen av båtene kan ha vært en del av begravelsesritualet. Det innebærer at opphoggingen ikke nødvendigvis skyldtes tilfeldig skade eller senere ødeleggelser, men kan ha vært en bevisst handling i forbindelse med gravleggingen.
Denne tolkningen gir småbåtene en betydning som strekker seg utover deres praktiske funksjon som fartøyer. De inngår også i det arkeologiske materialet som kan belyse forestillinger og ritualer knyttet til død og begravelse i vikingtiden. Det er viktig å understreke at sammenhengen mellom opphoggingen og begravelsesritualet er en arkeologisk tolkning, ikke en endelig fastslått forklaring.
Bakgrunnen for utførselstillatelsen er et ønske om å vise Gokstadbåten i en nyprodusert basisutstilling ved Moesgaard Museum. Det danske museet er i ferd med å sluttføre utstillingen, og båten fra Norge skal inngå som en del av presentasjonen. Det er Kulturhistorisk museum som har søkt norske myndigheter om tillatelse til å føre båten ut av landet. Museet har også anbefalt at utlånet gjennomføres.
Den planlagte låneperioden skiller seg imidlertid fra det som vanligvis gjelder ved utførsel av slike kulturhistoriske gjenstander. Etter planen skal båten kunne oppholde seg i Danmark i opptil ti år. Riksantikvaren opplyser at slike tillatelser normalt gis for maksimalt tre år om gangen. Den lange perioden gjør det derfor nødvendig med særskilt oppfølging fra norske myndigheter.
– Båten skal inngå i en nyprodusert basisutstilling som museet er i ferd med å sluttføre, og det er derfor behov for at den samlede låneperioden blir ti år. Vi gir normalt tillatelse til maksimalt tre år av gangen, og vi vil derfor ha en rapport om situasjonen hvert tredje år, sier Stang. Rapporteringen innebærer at utlånet skal følges opp underveis, selv om det er lagt til rette for at båten kan være en del av utstillingen gjennom en lengre periode.
Riksantikvarens tillatelse åpner dermed for et langvarig internasjonalt museumssamarbeid, samtidig som norske myndigheter beholder en kontrollfunksjon knyttet til utførselen.
At en av småbåtene fra Gokstadfunnet skal stilles ut i Danmark, illustrerer hvordan arkeologiske gjenstander fra vikingtiden også inngår i en felles nordisk kulturhistorie med språklige, kulturelle og historiske bånd. Gokstadfunnet er en sentral del av den norske vikingtidsarven, men skipsbygging, sjøfart og maritime forbindelser var ikke begrenset av dagens landegrenser.
Et utlån til et dansk museum gir mulighet til å presentere en norsk arkeologisk gjenstand i en bredere nordisk sammenheng. Samtidig innebærer det at en del av et av Norges mest betydningsfulle skipsfunn blir utilgjengelig i Norge så lenge utlånet varer. I denne saken har Kulturhistorisk museum, som eier båten, selv anbefalt utlånet. Riksantikvaren legger også vekt på tilliten til den danske mottakeren.
Det fremgår ikke av meldingen hvilke konkrete transport- og sikringstiltak som skal benyttes når den gamle eikebåten fraktes til Danmark. Heller ikke tidspunktet for transporten eller åpningen av den aktuelle utstillingen er oppgitt.
Selv om utførselstillatelsen åpner for et opphold på opptil ti år, understreker Riksantikvaren at det er snakk om et midlertidig utlån, ikke en permanent overføring av kulturhistoriske verdier til Danmark. Båten forblir en del av Kulturhistorisk museums samlinger, og forutsetningen er at den skal returneres til Norge etter utlånsperioden.
– Vi stoler på at danskene vil ta godt vare på den, og Kulturhistorisk museum har også gitt sin anbefaling om utlånet. Men det er helt klart: Denne båten skal tilbake til Norge, sier Kaare Stang.
Laget av ScaleFlow.
