Interessen for kulturminner og kulturmiljø har nådd et nytt høydepunkt. For første gang siden målingene startet, svarer halvparten av befolkningen at de er interessert i kulturminner og kulturmiljø. Samtidig står det frivillige engasjementet sterkt.
.jpg)
Kvernes Stavkirke. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementKulturarven engasjerer stadig flere nordmenn. En fersk måling fra Statistisk sentralbyrå viser at 50 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år er svært eller ganske interessert i kulturminner og kulturmiljø.
Det er en økning fra 47 prosent i 2025, og er det høyeste nivået siden målingene startet i 2021. Dermed er også et nasjonalt klima- og miljømål nådd: Målet er at minst halvparten av befolkningen skal være interessert i kulturminner og kulturmiljø.
– Dette er en viktig og gledelig milepæl. For første gang sier halvparten av befolkningen at de er interessert i kulturminner og kulturmiljø. Dette viser at vi nordmenn er stolte av vår kulturarv, og at stadig flere ser verdien av historiene, stedene og omgivelsene som binder oss sammen, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Hun understreker samtidig at målet ikke bare er å nå 50 prosent.
– Målet er å øke den allerede store interessen og det aktive engasjementet for å ta vare på kulturmiljøene våre. Det er statens ansvar å legge best mulig til rette for dette, sier Aasland.
Les mer om målingen og det nasjonale miljømålet hos Miljøstatus
Bak tallet på 50 prosent skjuler det seg ulike grader av interesse. 14 prosent oppgir at de er svært interessert i kulturminner og kulturmiljø, mens 36 prosent er ganske interessert. Undersøkelsen viser også at interessen øker med både alder og utdanningsnivå.
Men kulturarven handler ikke bare om interesse. Mange bruker også tid og krefter på å ta vare på den.
19 prosent av befolkningen viser ifølge målingen et aktivt engasjement. Det er nær det nasjonale målet om at 20 prosent av befolkningen skal være aktive.
Riksantikvar Hanna Geiran mener tallene viser hvilken betydning kulturmiljøene har i samfunnet.
– Kulturmiljø er en ressurs i samfunnsutviklingen, og vi er svært glade for at interessen for kulturmiljø øker. Samtidig ser vi at det aktive engasjementet holder seg på et stabilt høyt nivå. Det viser at kulturarven betyr mye for folk, og at mange vil være med på å ta vare på den, sier Geiran. For Riksantikvaren er det avgjørende at kulturarven ikke bare forbindes med fortiden, men oppleves som betydningsfull også i samtiden.
– Det er viktig at kulturarven oppleves som relevant for folk i dag. Det gir Riksantikvaren et sterkt grunnlag for arbeidet med å bevare kulturmiljøene våre for framtiden, sier Geiran.
Bak mange kulturmiljøer står frivillige som bruker fritiden sin på alt fra vedlikehold og restaurering til dokumentasjon, arrangementer og formidling. Det siste året har 10 prosent av befolkningen deltatt i dugnader eller møter knyttet til kulturmiljø, ifølge målingen.
Det frivillige arbeidet er en viktig del av den norske kulturarven i seg selv. Kunnskap om bygninger, håndverk, steder, tradisjoner og historier blir ikke bare bevart av offentlige institusjoner. Mye av den bæres videre av mennesker som organiserer seg lokalt og bruker tid på det de mener er verdt å ta vare på.
– De frivillige er helt avgjørende for å ta vare på kulturarven vår. Gjennom sin innsats bidrar de til å sikre kulturhistoriske verdier som har stor betydning for fellesskapet. Dette engasjementet kommer hele samfunnet til gode, sier Geiran.
Hun trekker også frem kompetansen som finnes i organisasjonslivet.
– I Norge har vi mange frivillige organisasjoner med høy kompetanse, som gjør en stor innsats for å ta vare på, og formidle både materiell og immateriell kulturarv, sier Geiran.
At halvparten av befolkningen nå uttrykker interesse for kulturminner og kulturmiljø, kan romme svært forskjellige former for engasjement. Kulturmiljø finnes i bygatene og på gårdstunet, i industribygninger, kirker, historiske hager og kulturlandskap. Kulturmijø er også sporene etter menneskene som har levd og arbeidet før oss.
Felles for dem er at de forteller historier om hvordan samfunnet har blitt til. Når interessen øker, handler det derfor om mer enn å bevare gamle bygninger og gjenstander. Det handler også om hvilken plass historien skal ha når dagens og framtidens lokalsamfunn utvikles.
Den nye målingen viser at stadig flere ønsker å ha et forhold til denne kulturarven. Og nesten én av fem går et skritt videre og engasjerer seg aktivt i å ta vare på den.
Se resultatene og utviklingen over tid hos Miljøstatus
Kulturarven engasjerer stadig flere nordmenn. En fersk måling fra Statistisk sentralbyrå viser at 50 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år er svært eller ganske interessert i kulturminner og kulturmiljø.
Det er en økning fra 47 prosent i 2025, og er det høyeste nivået siden målingene startet i 2021. Dermed er også et nasjonalt klima- og miljømål nådd: Målet er at minst halvparten av befolkningen skal være interessert i kulturminner og kulturmiljø.
– Dette er en viktig og gledelig milepæl. For første gang sier halvparten av befolkningen at de er interessert i kulturminner og kulturmiljø. Dette viser at vi nordmenn er stolte av vår kulturarv, og at stadig flere ser verdien av historiene, stedene og omgivelsene som binder oss sammen, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Hun understreker samtidig at målet ikke bare er å nå 50 prosent.
– Målet er å øke den allerede store interessen og det aktive engasjementet for å ta vare på kulturmiljøene våre. Det er statens ansvar å legge best mulig til rette for dette, sier Aasland.
Les mer om målingen og det nasjonale miljømålet hos Miljøstatus
Bak tallet på 50 prosent skjuler det seg ulike grader av interesse. 14 prosent oppgir at de er svært interessert i kulturminner og kulturmiljø, mens 36 prosent er ganske interessert. Undersøkelsen viser også at interessen øker med både alder og utdanningsnivå.
Men kulturarven handler ikke bare om interesse. Mange bruker også tid og krefter på å ta vare på den.
19 prosent av befolkningen viser ifølge målingen et aktivt engasjement. Det er nær det nasjonale målet om at 20 prosent av befolkningen skal være aktive.
Riksantikvar Hanna Geiran mener tallene viser hvilken betydning kulturmiljøene har i samfunnet.
– Kulturmiljø er en ressurs i samfunnsutviklingen, og vi er svært glade for at interessen for kulturmiljø øker. Samtidig ser vi at det aktive engasjementet holder seg på et stabilt høyt nivå. Det viser at kulturarven betyr mye for folk, og at mange vil være med på å ta vare på den, sier Geiran. For Riksantikvaren er det avgjørende at kulturarven ikke bare forbindes med fortiden, men oppleves som betydningsfull også i samtiden.
– Det er viktig at kulturarven oppleves som relevant for folk i dag. Det gir Riksantikvaren et sterkt grunnlag for arbeidet med å bevare kulturmiljøene våre for framtiden, sier Geiran.
Bak mange kulturmiljøer står frivillige som bruker fritiden sin på alt fra vedlikehold og restaurering til dokumentasjon, arrangementer og formidling. Det siste året har 10 prosent av befolkningen deltatt i dugnader eller møter knyttet til kulturmiljø, ifølge målingen.
Det frivillige arbeidet er en viktig del av den norske kulturarven i seg selv. Kunnskap om bygninger, håndverk, steder, tradisjoner og historier blir ikke bare bevart av offentlige institusjoner. Mye av den bæres videre av mennesker som organiserer seg lokalt og bruker tid på det de mener er verdt å ta vare på.
– De frivillige er helt avgjørende for å ta vare på kulturarven vår. Gjennom sin innsats bidrar de til å sikre kulturhistoriske verdier som har stor betydning for fellesskapet. Dette engasjementet kommer hele samfunnet til gode, sier Geiran.
Hun trekker også frem kompetansen som finnes i organisasjonslivet.
– I Norge har vi mange frivillige organisasjoner med høy kompetanse, som gjør en stor innsats for å ta vare på, og formidle både materiell og immateriell kulturarv, sier Geiran.
At halvparten av befolkningen nå uttrykker interesse for kulturminner og kulturmiljø, kan romme svært forskjellige former for engasjement. Kulturmiljø finnes i bygatene og på gårdstunet, i industribygninger, kirker, historiske hager og kulturlandskap. Kulturmijø er også sporene etter menneskene som har levd og arbeidet før oss.
Felles for dem er at de forteller historier om hvordan samfunnet har blitt til. Når interessen øker, handler det derfor om mer enn å bevare gamle bygninger og gjenstander. Det handler også om hvilken plass historien skal ha når dagens og framtidens lokalsamfunn utvikles.
Den nye målingen viser at stadig flere ønsker å ha et forhold til denne kulturarven. Og nesten én av fem går et skritt videre og engasjerer seg aktivt i å ta vare på den.
Se resultatene og utviklingen over tid hos Miljøstatus
I Tingvoll finnes noen av de største feltene og blant de mest interessante hellemaleriene fra norsk steinalder. Ved Honnhammeren og Hinnhammeren Her er elger, båter, fisker og geometriske mønstre malt på bergflater som gjennom tusenvis av år har vært utsatt for vær og vind.
Laget av ScaleFlow.
