I 2026 gikk altså Grafills ærespris, kjent som Klassikerprisen, til Trond Bredesen. Med nærmere 40 års erfaring har Bredesen hatt et brennende faglig engasjement og levert et bredt spekter av oppdrag innen illustrasjon, design, kommunikasjon og reklame. – Klassikerprisen deles ut av Grafill til skapere innen illustrasjon, design, animasjon og visuell kommunikasjon som har holdt høy kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år, uttalte Lene Renneflott, daglig leder i Grafill.

Grafills ærespris Klassikerprisen er i 2026 tildelt illustratør Trond Bredesen. Foto: OiOiOi
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementVisuelt prisene deles ut for 33. gang i år, og konkurransen bidrar til å synliggjøre kreative skapere. Renneflott kommenterte at design bransjen, som mange andre bransjer, preges av nedgangstider og færre oppdrag. Hun sa: – Når vi vet hvor vanskelig det kan være å drive lønnsomt i dagens marked, er det ekstra gledelig å se at norsk design og illustrasjon fortsatt holder høyt nivå.
Årets Best of Show gikk til Bleed for identiteten til innholdsplattformen Sanity. Denne prisen belønner arbeider som utmerker seg i konkurransen.
I samarbeid med Grafill deler IxDA Oslo sin hederspris, som i år gikk til Digdir, Brønnøysundregistrene, Bekk og Utdanningsdirektoratet for den digitale verktøykassen Designtsystemet.

Grafill er en landsomfattende forening for skapere av design, illustrasjon og visuell kommunikasjon, med rundt 1800 medlemmer som arbeider for å synliggjøre verdien av design og visuell historiefortelling. Foreningen legger til rette for faglig utvikling og nettverksbygging, og Grafills hus i Oslo fungerer som et sentralt møtested for bransjen.
En bredt sammensatt jury, med norske og internasjonale deltakere, har delt ut over 40 gull og enda flere diplomer til prosjekter som utmerker seg gjennom konsept, helhet og håndverk.
Trond Bredesens tildeling av Klassikerprisen er et bevis på hans uvurderlige bidrag til design og illustrasjon i Norge, og et signal om at kvalitet og kreativitet fortsatt er avgjørende i en tid preget av utfordringer.
Visuelt prisene deles ut for 33. gang i år, og konkurransen bidrar til å synliggjøre kreative skapere. Renneflott kommenterte at design bransjen, som mange andre bransjer, preges av nedgangstider og færre oppdrag. Hun sa: – Når vi vet hvor vanskelig det kan være å drive lønnsomt i dagens marked, er det ekstra gledelig å se at norsk design og illustrasjon fortsatt holder høyt nivå.
Årets Best of Show gikk til Bleed for identiteten til innholdsplattformen Sanity. Denne prisen belønner arbeider som utmerker seg i konkurransen.
I samarbeid med Grafill deler IxDA Oslo sin hederspris, som i år gikk til Digdir, Brønnøysundregistrene, Bekk og Utdanningsdirektoratet for den digitale verktøykassen Designtsystemet.

Grafill er en landsomfattende forening for skapere av design, illustrasjon og visuell kommunikasjon, med rundt 1800 medlemmer som arbeider for å synliggjøre verdien av design og visuell historiefortelling. Foreningen legger til rette for faglig utvikling og nettverksbygging, og Grafills hus i Oslo fungerer som et sentralt møtested for bransjen.
En bredt sammensatt jury, med norske og internasjonale deltakere, har delt ut over 40 gull og enda flere diplomer til prosjekter som utmerker seg gjennom konsept, helhet og håndverk.
Trond Bredesens tildeling av Klassikerprisen er et bevis på hans uvurderlige bidrag til design og illustrasjon i Norge, og et signal om at kvalitet og kreativitet fortsatt er avgjørende i en tid preget av utfordringer.

Operaens Sinfonietta lot Mendelssohn og Brahms tre fram i et format der hver enkelt musiker blir tydeligere. I Symfonisalen ble nærheten mer enn en praktisk ramme: Den ga konserten et lyttende perspektiv på romantikkens melodier, naturbilder og skiftende stemninger.

På Campus Kristiansund 22. oktober handlet «Kvinner i Teten» om mer enn individuelle karrierevalg. Gjennom historier fra arbeidsliv, rettsvesen, internasjonalt samarbeid og lokalsamfunn undersøkte konferansen hvem som får plass, hvem som blir sett – og hvordan fortellingene våre er med på å forme framtiden.
.jpg)
De måtte vandre i dagevis gjennom krevende terreng, frakte våpen og utstyr over fjellene og samarbeide om en jakt der utfallet var høyst usikkert. Likevel vendte steinaldermenneskene tilbake til de værharde fjellområdene gang på gang. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at reinsdyrjakten handlet om langt mer enn å skaffe mat.