Kjøpesentre har lenge vært satt pris på av handlende, og en kilde til kritikk. En ny studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fremheves de som viktige sosiale knutepunkter som kan fremme helse og livskvalitet, spesielt for eldre. I Kristiansund finner vi to slike sentre, ALTI Storkaia og ALTI Futura, som begge spiller en sentral rolle i lokalsamfunnet.
Jul på ALTI. Foto: Roger Hagen / Applausen
Sosiale rom i hverdagen
Ifølge forskere ved NMBU fungerer kjøpesentre som et tredje sted. Dette er et sosialt rom som skiller seg fra både hjemmet og arbeidsplassen. Her gir man folk muligheten til å samles, slappe av og være en del av et fellesskap. Gry Rustad Pettersen, en av forskerne bak studien, forklarer:
– Vi ønsket å forstå hvordan folk bruker kjøpesentre av sosiale grunner. Derfor intervjuet vi besøkende mens vi fulgte dem rundt på kjøpesenteret – en metode som kalles «go along»-intervjuer. Funnene fra studien viser at kjøpesentre bidrar til å motvirke isolasjon og ensomhet, noe som er spesielt viktig for eldre, som ofte er mer utsatt for sosial isolasjon.
Kafeene i kjøpesentrene fungerer ofte som samlingspunkter, der folk kan tilbringe timevis over en kopp kaffe, betrakting av folkelivet og delta i småprat. Pettersen påpeker at: – Kjøpesentre kan være en trøst når man er ensom eller stresset. De kan til og med være et trygt miljø som bidrar til å lindre sosial angst.
Betydningen av små møter
Studien avdekket at tilfeldige møter, som et smil eller et kjapt hei, kan ha en betydelig innvirkning på humøret. – Jeg har ingen andre. Da forstår du hvorfor jeg går ut av huset, sier Inger (85), som beskriver kjøpesenteret som en livline.
Behovet for sosial kontakt er en rød tråd i intervjuene, der mange uttrykker glede over å være blant andre, selv uten å måtte ta initiativ til samtaler. Dette viser hvordan rutiner og felles arenaer kan føre til meningsfulle relasjoner.
Kjøpesentre som del av den sosiale infrastrukturen
I en tid der digital kommunikasjon ofte erstatter ansikt-til-ansikt-interaksjoner, fungerer kjøpesentre som en vital del av den sosiale infrastrukturen. Pettersen bemerker: – De egenskapene som gir kjøpesentre så stor sosial verdi, som at de er tilgjengelige, nøytrale og livlige, kan gi inspirasjon til andre offentlige rom fremover.
Kjøpesentrene i Kristiansund, ALTI Storkaia og ALTI Futura, er daglige, og nære eksempler på hvordan slike arenaer kan bidra til å gjøre byen til et mer inkluderende sted.
Julen som anledning for fellesskap
Når julen nærmer seg, blir den sosiale betydningen av kjøpesentre enda mer tydelig. Til tross for lettheten ved netthandel, kan ikke den enkle gleden ved å være sammen med andre, og oppleve fellesskapet undervurderes. Mennesker trenger mennesker. Her er det mennesker og dermed også mulighet for medmenneskelig næring
(Kilde: «This is the best place!’ A qualitative study of shopping centres as third places (2026)» Pettersen GR, Nordbø ECA, Krohne K & Ihlebæk C.)
Sosiale rom i hverdagen
Ifølge forskere ved NMBU fungerer kjøpesentre som et tredje sted. Dette er et sosialt rom som skiller seg fra både hjemmet og arbeidsplassen. Her gir man folk muligheten til å samles, slappe av og være en del av et fellesskap. Gry Rustad Pettersen, en av forskerne bak studien, forklarer:
– Vi ønsket å forstå hvordan folk bruker kjøpesentre av sosiale grunner. Derfor intervjuet vi besøkende mens vi fulgte dem rundt på kjøpesenteret – en metode som kalles «go along»-intervjuer. Funnene fra studien viser at kjøpesentre bidrar til å motvirke isolasjon og ensomhet, noe som er spesielt viktig for eldre, som ofte er mer utsatt for sosial isolasjon.
Kafeene i kjøpesentrene fungerer ofte som samlingspunkter, der folk kan tilbringe timevis over en kopp kaffe, betrakting av folkelivet og delta i småprat. Pettersen påpeker at: – Kjøpesentre kan være en trøst når man er ensom eller stresset. De kan til og med være et trygt miljø som bidrar til å lindre sosial angst.
Betydningen av små møter
Studien avdekket at tilfeldige møter, som et smil eller et kjapt hei, kan ha en betydelig innvirkning på humøret. – Jeg har ingen andre. Da forstår du hvorfor jeg går ut av huset, sier Inger (85), som beskriver kjøpesenteret som en livline.
Behovet for sosial kontakt er en rød tråd i intervjuene, der mange uttrykker glede over å være blant andre, selv uten å måtte ta initiativ til samtaler. Dette viser hvordan rutiner og felles arenaer kan føre til meningsfulle relasjoner.
Kjøpesentre som del av den sosiale infrastrukturen
I en tid der digital kommunikasjon ofte erstatter ansikt-til-ansikt-interaksjoner, fungerer kjøpesentre som en vital del av den sosiale infrastrukturen. Pettersen bemerker: – De egenskapene som gir kjøpesentre så stor sosial verdi, som at de er tilgjengelige, nøytrale og livlige, kan gi inspirasjon til andre offentlige rom fremover.
Kjøpesentrene i Kristiansund, ALTI Storkaia og ALTI Futura, er daglige, og nære eksempler på hvordan slike arenaer kan bidra til å gjøre byen til et mer inkluderende sted.
Julen som anledning for fellesskap
Når julen nærmer seg, blir den sosiale betydningen av kjøpesentre enda mer tydelig. Til tross for lettheten ved netthandel, kan ikke den enkle gleden ved å være sammen med andre, og oppleve fellesskapet undervurderes. Mennesker trenger mennesker. Her er det mennesker og dermed også mulighet for medmenneskelig næring
(Kilde: «This is the best place!’ A qualitative study of shopping centres as third places (2026)» Pettersen GR, Nordbø ECA, Krohne K & Ihlebæk C.)
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
