Herborg Kråkevik har vært i folk sin bevissthet siden starten på 1990-tallet. På en søndagskveld i fri konkurranse med KBK – Ham Kam entret hun scenen i en fullsatt Bræinsal på Normoria, sammen med TrondheimSolistene og Helge Lilletvedt. De gav oss en flott konsertopplevelse vi sent vil glemme.
Herborg Kråkevik på scenen på Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennom hele sin lange karriere har Herborg Kråkevik vært en allsidig sanger, skuespiller og tekstforfatter. Tidlig i karrieren fikk vi se henneshumortalenter, noe som for de fleste var deres første møte med kulturformidleren. I januar 2026 fikk vi et nært møte med henne i TV-serien «Hver gang vi møtes».
Kråkevik er også aktuell med et nytt album og bok i mars. Albumet er en samling medflere norske sanger, og boken «Vi vandrar saman» er et samarbeid med Nasjonalmuseet der sanger og malerier er satt sammen. I løpet av konserten bledet på skjerm bak på scenen, ble det vist flere kjente kunstverk som hun deltesin rike kunnskap om mellom sangene. At Herborg har en nydelig og klarsangstemme kan ingen ta fra henne, hun varmer våre hjerter med sin stemme.
Salen var fylt opp med et voksent publikum. Det er nok en kjensgjerning at dagens ungdom ikke lytter til denne sjangeren så veldig mye. Er du i alderen 50 pluss, har jeg en følelse av veldig mange er vokst opp med disse og kan synge med på alle vers. Det ble en kveld med tonesatt vakker poesi, alle nasjonal skatter. Herborg er tro mot sin dialekt! Hennes klokkeklare stemme, og upåklagelige diksjon, gjør det slik at man kan man høre hvert et ord hun synger.
Kveldens konsert startet med «I ensomme stunder, når det er tyst» av M.J. Monrad tonesatt av Ole Bull. Dette er nasjonal romantikk på sitt høyeste, og var med å sette stemningen for hva vi skulle få høre senere av slike skatter. Selv opplevde jeg fremførelsen som svært harmonisk.
Det var ikke bare tonesatte dikt fra tidligere århundre vi fikk høre. Vi fikk også en nydelig versjon av «Vi vandrar saman» som ble gjort kjent av Olav Stedje på 80-tallet. Melodien er skrevet av Svein Dag Hauge, og tekst er av Kai Lofthus.
Herborg ønsket velkommen til konsert og takket for at de fikk komme, til det hun beskrev som et enormt fint nytt hus. Videre pratet hun litt om samarbeidet hun har med Nasjonalmuseet. Hun minnet oss på at alle de fine skattene eies av oss alle. Hun fortalte litt om Bjørnstjerne Bjørnson for vi fikk høre deler fra hans dikt «Ingrid Sletten av Sillejord» som er tonesatt av Rikard Nordraak. Det er de samme to som i sin tid lagde «Ja vi elsker»
Nå skulle vi få en norsk folkevise som man lærte seg når man gikk på skolen før i tiden. Det ble et kjærkomment gjensyn, og gjenhør, med «No ser eg atter slike fjell og dalar» Dette diktet er av Aasmund Olavsson Vinje og har blitt tonesatt av selveste Edvard Grieg. Det ble sunget sammen med flygelet på flere vers før orkesteret kom inn på slutten og avsluttet med å spille alene flere vers.
Så ble det en dramatisk melodi når «Danse mi vise, gråte min sang» ble spilt. Teksten er skrevet i 1949 av Einar Skjæraasen, og har blitt tonesatt av Torild Goksør. Det er en dramatisk melodi som passer utmerket til teksten. Fra denne gikk de rett over til «Vise om byen Hiroshima» som er et dikt av Jens Bjørneboe, tonesatt av Anne Grete Preus. Melodien gav meg sterke assosiasjoner til norsk/svenske sommerviser, spesielt starten med en ensom fiolin. Når jeg hørte de første tekstlinjene, fikk jeg på en måte bekreftet intensjonen bak melodien.
Det var en vakker morgen
Ud i Hiroshima by.
En sommermorgen nittenfemogførti.
Ogsolen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.
Endelig kom det jeg hadde ventet på, nemlig Kråkevik sin versjon av «Til ungdommen» et dikt fra 1936 av Nordal Grieg og tonesatt av Otto Mortensen. Dette gav gåsehud ved første tone, og med en slik sterk fremførelse av teksten er det umulig å ikke kjenne at øynene blir en anelse våte. Når Herborg synger denne, virker den veldig trøstende. Det å kunne synge sanger sammen når man sitter sammen i tunge øyeblikk er et åndelig beredskap. Vi vet at de unge AUFerne sang denne sammen etter hendelsene på Utøya.
Så fikk vi nok en nasjonalromantisk låt, denne gang var det «Fløytelåt» av Jakob Sande tonesatt av Geirr Tveitt. Det var et langt og vidunderlig forspill før det ble sang, eller skal man si ren poesi i form av syngende tekst.
«Ut mot havet» av Edvard Fliflet Bræin, stykket ble fremført av 16 svært dyktige musikere under ledelsen av kapellmester Alex Robson, et navn som noen sikkert drar kjensel på, han er tross alt vokst opp i Kristiansund. Stykket ble spilt som en forsinket gave til Normoria fra TrondheimSolistene.
TrondheimSolisteneer et av Norges mest kjente kammerorkestre. Orkesteret ble grunnlagt i 1988 av Bjarne Fiskum og består i dag av profesjonelle musikere, som ofte også inkluderer unge talenter fra regionen. Kunstnerisk leder er Geir Inge Lotsberg som har ledet ensemblet siden 2017. De er kjent for stor sjangermessig fleksibilitet, fra klassisk barokk og romantikk til jazz, pop og samtidsmusikk. Orkesteret har mottatt flere Spellemannspriser og har høstet en rekke internasjonale priser og Grammy-nominasjoner for sine innspillinger.
«Myrsnipa»av Jan Eggum er en vise som ble utgitt på et av hans album i 2007. Sangen er basert på et gammelt norsk folkeeventyr, samlet av Asbjørnsen og Moe. Teksten forteller historien om en jeger og en myrsnipe som inngår en avtale, men så viser det seg at han likevel skyter hennes barn. «Enhver synes best om sine egne barn» er et ordtak man har fått fra denne historien. Det var noe magisk og eventyrlig i kveldens fremførelse.
«Den fyrste song» er et dikt av Per Sivle, tonesatt av Lars Søraas. Dette er en nydelig vuggesang som mange er vokst opp med. Det er nesten litt synd på de barna som aldri har fått høre denne ved leggetid. På siste vers ble publikum invitert til å synge med. Selv var jeg ikke vanskelig å be og sang lykkelig med.
«Kaneg gjørr måte med det» av Sigvart Dagsland og Gunnar Roakvam. Teksten stilleret viktig spørsmål. Man kan virkelig føle seg liten når man vet alt ondt somforegår i verden, man kan lett føle seg maktesløse. I sin presentasjon avsangen fortalte hun at hun hadde sunget denne sangen etter å ha sett pånyhetene. Når folkeskikken forlot det hvite hus, som hun så humoristiskbeskriver hva som skjedde, når Ukraina sin president besøkte USA. Denne låtenhar en fantastisk melodi og tekst.
Vi fikk en deilig versjon av Vamp sin låt «Liten fuggel» . Den ble utgitt i 2012.Det er Ingvar Hoveland som har skrevet teksten, mens det er Vamp sin frontfigur Øyvind Staveland som har laget melodien. Teksten handler om livets sårbarhet og forgjengelighet, med den lille fuglen som et symbol på det skjøre livet.
Hver gang vi møtes
Når Kråkevik deltok i Hver gang vi møtes var en av sangene hun fremførte «Høgdeskrekk» som er norsk versjon av Espen Lind sin låt «Scared of Heights». Det ble et kjærkomment gjensyn med en fin låt fremført første gang i tv-programmet. Siste sang på fastsatte programmet ble en nasjonal sang ifølge Herbjørg. Hun har selvfølgelig helt rett. Med «Norge, mitt Norge» av Theodor Caspari var det enverdig avslutning før ekstra nummeret. Melodien hadde fått et litt arabisk tonalt preg.
Det ble så klart et aldri så lite ekstranummer. Vi fikk høre «Vårsøg». Dette er et av de mest kjente diktene til Hans Hyldbakk. Henning Sommero gjorde poesien enda mer kjent ved å sette lyd til ordene. Vi fikk en nydelig versjon av låten.
En konsert verdt å være på
Låtene som ble spilt under konserten er arrangert av pianisten Lilletvedt. Helge Lilletvedt er en jazzpianist, keyboardist, komponist og arrangør. Bergenseren er særlig kjent for sitt mangeårige samarbeid med Herborg Kråkevik, både på plateinnspillinger og konserter. Som ung studerte han piano ved Bergen Musikkonservatorium, som nå heter Grieg akademiet, han har senere også undervist andre elever nettopp der. Lilletvedt har medvirket på en rekke album utgivelser og er en sentral skikkelse i Bergens kulturliv.
Var det vert turen ut på kveldstid på en søndag? Ja, det vil jeg virkelig påstå. Pianisten og kammerorkesteret var profesjonelle til fingerspissen, og sammen med artistens stemme fremførte de det ene mesterverket etter det andre samtidig som vi også lærte en del om norsk bilde og malerkunst.
Gjennom hele sin lange karriere har Herborg Kråkevik vært en allsidig sanger, skuespiller og tekstforfatter. Tidlig i karrieren fikk vi se henneshumortalenter, noe som for de fleste var deres første møte med kulturformidleren. I januar 2026 fikk vi et nært møte med henne i TV-serien «Hver gang vi møtes».
Kråkevik er også aktuell med et nytt album og bok i mars. Albumet er en samling medflere norske sanger, og boken «Vi vandrar saman» er et samarbeid med Nasjonalmuseet der sanger og malerier er satt sammen. I løpet av konserten bledet på skjerm bak på scenen, ble det vist flere kjente kunstverk som hun deltesin rike kunnskap om mellom sangene. At Herborg har en nydelig og klarsangstemme kan ingen ta fra henne, hun varmer våre hjerter med sin stemme.
Salen var fylt opp med et voksent publikum. Det er nok en kjensgjerning at dagens ungdom ikke lytter til denne sjangeren så veldig mye. Er du i alderen 50 pluss, har jeg en følelse av veldig mange er vokst opp med disse og kan synge med på alle vers. Det ble en kveld med tonesatt vakker poesi, alle nasjonal skatter. Herborg er tro mot sin dialekt! Hennes klokkeklare stemme, og upåklagelige diksjon, gjør det slik at man kan man høre hvert et ord hun synger.
Kveldens konsert startet med «I ensomme stunder, når det er tyst» av M.J. Monrad tonesatt av Ole Bull. Dette er nasjonal romantikk på sitt høyeste, og var med å sette stemningen for hva vi skulle få høre senere av slike skatter. Selv opplevde jeg fremførelsen som svært harmonisk.
Det var ikke bare tonesatte dikt fra tidligere århundre vi fikk høre. Vi fikk også en nydelig versjon av «Vi vandrar saman» som ble gjort kjent av Olav Stedje på 80-tallet. Melodien er skrevet av Svein Dag Hauge, og tekst er av Kai Lofthus.
Herborg ønsket velkommen til konsert og takket for at de fikk komme, til det hun beskrev som et enormt fint nytt hus. Videre pratet hun litt om samarbeidet hun har med Nasjonalmuseet. Hun minnet oss på at alle de fine skattene eies av oss alle. Hun fortalte litt om Bjørnstjerne Bjørnson for vi fikk høre deler fra hans dikt «Ingrid Sletten av Sillejord» som er tonesatt av Rikard Nordraak. Det er de samme to som i sin tid lagde «Ja vi elsker»
Nå skulle vi få en norsk folkevise som man lærte seg når man gikk på skolen før i tiden. Det ble et kjærkomment gjensyn, og gjenhør, med «No ser eg atter slike fjell og dalar» Dette diktet er av Aasmund Olavsson Vinje og har blitt tonesatt av selveste Edvard Grieg. Det ble sunget sammen med flygelet på flere vers før orkesteret kom inn på slutten og avsluttet med å spille alene flere vers.
Så ble det en dramatisk melodi når «Danse mi vise, gråte min sang» ble spilt. Teksten er skrevet i 1949 av Einar Skjæraasen, og har blitt tonesatt av Torild Goksør. Det er en dramatisk melodi som passer utmerket til teksten. Fra denne gikk de rett over til «Vise om byen Hiroshima» som er et dikt av Jens Bjørneboe, tonesatt av Anne Grete Preus. Melodien gav meg sterke assosiasjoner til norsk/svenske sommerviser, spesielt starten med en ensom fiolin. Når jeg hørte de første tekstlinjene, fikk jeg på en måte bekreftet intensjonen bak melodien.
Det var en vakker morgen
Ud i Hiroshima by.
En sommermorgen nittenfemogførti.
Ogsolen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.
Endelig kom det jeg hadde ventet på, nemlig Kråkevik sin versjon av «Til ungdommen» et dikt fra 1936 av Nordal Grieg og tonesatt av Otto Mortensen. Dette gav gåsehud ved første tone, og med en slik sterk fremførelse av teksten er det umulig å ikke kjenne at øynene blir en anelse våte. Når Herborg synger denne, virker den veldig trøstende. Det å kunne synge sanger sammen når man sitter sammen i tunge øyeblikk er et åndelig beredskap. Vi vet at de unge AUFerne sang denne sammen etter hendelsene på Utøya.
Så fikk vi nok en nasjonalromantisk låt, denne gang var det «Fløytelåt» av Jakob Sande tonesatt av Geirr Tveitt. Det var et langt og vidunderlig forspill før det ble sang, eller skal man si ren poesi i form av syngende tekst.
«Ut mot havet» av Edvard Fliflet Bræin, stykket ble fremført av 16 svært dyktige musikere under ledelsen av kapellmester Alex Robson, et navn som noen sikkert drar kjensel på, han er tross alt vokst opp i Kristiansund. Stykket ble spilt som en forsinket gave til Normoria fra TrondheimSolistene.
TrondheimSolisteneer et av Norges mest kjente kammerorkestre. Orkesteret ble grunnlagt i 1988 av Bjarne Fiskum og består i dag av profesjonelle musikere, som ofte også inkluderer unge talenter fra regionen. Kunstnerisk leder er Geir Inge Lotsberg som har ledet ensemblet siden 2017. De er kjent for stor sjangermessig fleksibilitet, fra klassisk barokk og romantikk til jazz, pop og samtidsmusikk. Orkesteret har mottatt flere Spellemannspriser og har høstet en rekke internasjonale priser og Grammy-nominasjoner for sine innspillinger.
«Myrsnipa»av Jan Eggum er en vise som ble utgitt på et av hans album i 2007. Sangen er basert på et gammelt norsk folkeeventyr, samlet av Asbjørnsen og Moe. Teksten forteller historien om en jeger og en myrsnipe som inngår en avtale, men så viser det seg at han likevel skyter hennes barn. «Enhver synes best om sine egne barn» er et ordtak man har fått fra denne historien. Det var noe magisk og eventyrlig i kveldens fremførelse.
«Den fyrste song» er et dikt av Per Sivle, tonesatt av Lars Søraas. Dette er en nydelig vuggesang som mange er vokst opp med. Det er nesten litt synd på de barna som aldri har fått høre denne ved leggetid. På siste vers ble publikum invitert til å synge med. Selv var jeg ikke vanskelig å be og sang lykkelig med.
«Kaneg gjørr måte med det» av Sigvart Dagsland og Gunnar Roakvam. Teksten stilleret viktig spørsmål. Man kan virkelig føle seg liten når man vet alt ondt somforegår i verden, man kan lett føle seg maktesløse. I sin presentasjon avsangen fortalte hun at hun hadde sunget denne sangen etter å ha sett pånyhetene. Når folkeskikken forlot det hvite hus, som hun så humoristiskbeskriver hva som skjedde, når Ukraina sin president besøkte USA. Denne låtenhar en fantastisk melodi og tekst.
Vi fikk en deilig versjon av Vamp sin låt «Liten fuggel» . Den ble utgitt i 2012.Det er Ingvar Hoveland som har skrevet teksten, mens det er Vamp sin frontfigur Øyvind Staveland som har laget melodien. Teksten handler om livets sårbarhet og forgjengelighet, med den lille fuglen som et symbol på det skjøre livet.
Hver gang vi møtes
Når Kråkevik deltok i Hver gang vi møtes var en av sangene hun fremførte «Høgdeskrekk» som er norsk versjon av Espen Lind sin låt «Scared of Heights». Det ble et kjærkomment gjensyn med en fin låt fremført første gang i tv-programmet. Siste sang på fastsatte programmet ble en nasjonal sang ifølge Herbjørg. Hun har selvfølgelig helt rett. Med «Norge, mitt Norge» av Theodor Caspari var det enverdig avslutning før ekstra nummeret. Melodien hadde fått et litt arabisk tonalt preg.
Det ble så klart et aldri så lite ekstranummer. Vi fikk høre «Vårsøg». Dette er et av de mest kjente diktene til Hans Hyldbakk. Henning Sommero gjorde poesien enda mer kjent ved å sette lyd til ordene. Vi fikk en nydelig versjon av låten.
En konsert verdt å være på
Låtene som ble spilt under konserten er arrangert av pianisten Lilletvedt. Helge Lilletvedt er en jazzpianist, keyboardist, komponist og arrangør. Bergenseren er særlig kjent for sitt mangeårige samarbeid med Herborg Kråkevik, både på plateinnspillinger og konserter. Som ung studerte han piano ved Bergen Musikkonservatorium, som nå heter Grieg akademiet, han har senere også undervist andre elever nettopp der. Lilletvedt har medvirket på en rekke album utgivelser og er en sentral skikkelse i Bergens kulturliv.
Var det vert turen ut på kveldstid på en søndag? Ja, det vil jeg virkelig påstå. Pianisten og kammerorkesteret var profesjonelle til fingerspissen, og sammen med artistens stemme fremførte de det ene mesterverket etter det andre samtidig som vi også lærte en del om norsk bilde og malerkunst.
Under feiringen av Anetts Danceterias 40-årsjubileum i Festiviteten forteller ordfører Kjell Neergaard om det politiske vedtaket som gir kulturen en mer synlig plass i kommunens arbeid. Før hvert bystyremøte skal det nå presenteres et kulturelt innslag. For Neergaard handler det om mer enn underholdning. Han mener kultur er avgjørende for fellesskap, identitet og samfunnets beredskap. Neergaard avslører også et ukjent talent for dans.
Henrik A. Stordalen i Strawberry-konsernet, delte i sitt foredrag på Nordmørskonferansen i Kristiansund sine ambisiøse planer for et nytt hotellprosjekt. Stordalen er Business Development Manager og involvert i eiendomsforvaltningen og leieavtalene i konsernet. Han understreket viktigheten av å videreføre arven fra sin far, Petter Stordalen, gjennom et friskt perspektiv.
Laget av ScaleFlow.
