På selveste 6. juni 2026, på den svenske flaggans dag, ble det avholdt en flott konsert med tre kor i symfonisalen Dåm symfonisal på Normoria. Arrangementet trakk et stort publikum og Symfonisalen var fullsatt. Konserten var et godt kulturelt innslag i Kristiansund med en blanding av tradisjonelle og moderne sanger, utført av dyktige kor og to dyktige dirigenter.
Fellesnummer fra kortreff i Normoria. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementÅpningen av konserten ble sunget av Koriosa, et kor fra Kristiansund med 20 års erfaring, ledet av dirigent Elin Person. De innledet med den festlige «Korintrada», en bryllupsmarsj fra Sunndal, arrangert av Henning Sommero. Dette stykket satte tonen for kvelden med stor melodi og sterk klang.
Videre fremførte koret «Vem kan segla», som imponerte en fin kanon i starten av stykket. Koriosa presenterte deretter «Eit tonespel», en vakker komposisjon med melodi av Bjørn Eidsvåg, arrangert av Maria Næss, og med tekst av kormedlem Kåre G. Williamsen. Dette skapte et nært og personlig preg.
Korets fremførelser av «La sjela mi få ro» og «Danse mot vår» ble mottatt med stor entusiasme, og publikum kunne føle den dype resonansen i tekstene. «No brusar bekk», med musikk av selveste Bach og tekst av Haldis Moren Vesaas, var et høydepunkt som kombinerte klassisk musikk med norsk lyrikk på en inspirerende måte. Avslutningsnummeret, «Hallelujah to the saints», en tradisjonell melodi arrangert av Georg F. Händel, satte en verdig slutt på Koriosas del av konserten.
Det andre koret som entret scenen var Young@Heart, et pensjonistkor fra Sunndal, dirigert av Lone Eines. Dette var første gang de opptråtte i Kristiansund, og de startet med den ikoniske Beatles-låten «Let it be», som umiddelbart skapte god stemning. Deretter ble publikum beriket med Geirr Tveitts «Sumarnatta», en kjent melodi med tekst av Aslaug L. Lygre, som oppfordret til refleksjon over tidens gang. Sett i lys av Leif Ove Ansnes album oppkalt etter nettopp Geir Tveitt, har hans musikk fått en vitalisering.
Korets valg av «Imagine» av John Lennon var spesielt minneverdig, da konserten falt på dagen han ville ha fylt 85 år. Det er en påminnelse om musikkens tidløse natur og dens evne til å forbinde generasjoner. «Ferje på Mjøsa», en klassiker av Vazelina Bilopphøggers, og «Mjuk Vijnn» bidro til god atmosfære, mens «Verdensfred i stuekrok» fikk publikum å tenke på de større spørsmålene i livet. John Lennon ville vært 85 år i dag, på vei mot 86, om han hadde fått lov til å leve. Som en digresjon kan man derfor si at han ville aldersmessig vært i aldersspennet for et pensjonistkor. Om han da noen gang hadde pensjorent seg.
Siste kor på konserten var Tordenskjold Songlag, som har hatt en sammenhengende drift siden 1908. De ble også ledet av Elin Persson. De presenterte et variert repertoar, som inkluderte «Nøringen», «Bright Eyes» og «Gressholmen».
Med sanger som «Mitt hjerte er ditt» og «Det Vackraste», skapte de en romantisk og nostalgisk stemning. «Tir n’ noir», kjent fra Vamp, og den udødelige låten «Can you feel the love tonight» av Sir Elton John var høydepunkter som fremkalte god respons fra publikum.
Siste del av konserten inkluderte to fellesnumre med Koriosa og Tordenskjold Songlag: «Always on my mind» og «Signore delle Cime» av Giuseppe di Marzi, som ble fremført på italiensk. Denne avslutningen skapte en følelse av fellesskap og samarbeid mellom de to korene, noe som forsterket kvelden som en feiring av musikk og samhold. Musikk geek som jeg er, satte jeg spesielt pris på å høre et italiensk stykke.
Konserten på Normoria var en vellykket feiring av sang og fellesskap, og den viste tydelig hvordan kor kan bringe mennesker sammen og hylle sangen. Gode og varierte program og dyktige fremføringer fra alle involverte, ga publikum en musikalitet som er både tidløs og relevant. Det er klart at både Koriosa, Young@Heart og Tordenskjold Songlag har en viktig rolle i å videreføre den rike musikalske tradisjonen på Nordmøre.
Åpningen av konserten ble sunget av Koriosa, et kor fra Kristiansund med 20 års erfaring, ledet av dirigent Elin Person. De innledet med den festlige «Korintrada», en bryllupsmarsj fra Sunndal, arrangert av Henning Sommero. Dette stykket satte tonen for kvelden med stor melodi og sterk klang.
Videre fremførte koret «Vem kan segla», som imponerte en fin kanon i starten av stykket. Koriosa presenterte deretter «Eit tonespel», en vakker komposisjon med melodi av Bjørn Eidsvåg, arrangert av Maria Næss, og med tekst av kormedlem Kåre G. Williamsen. Dette skapte et nært og personlig preg.
Korets fremførelser av «La sjela mi få ro» og «Danse mot vår» ble mottatt med stor entusiasme, og publikum kunne føle den dype resonansen i tekstene. «No brusar bekk», med musikk av selveste Bach og tekst av Haldis Moren Vesaas, var et høydepunkt som kombinerte klassisk musikk med norsk lyrikk på en inspirerende måte. Avslutningsnummeret, «Hallelujah to the saints», en tradisjonell melodi arrangert av Georg F. Händel, satte en verdig slutt på Koriosas del av konserten.
Det andre koret som entret scenen var Young@Heart, et pensjonistkor fra Sunndal, dirigert av Lone Eines. Dette var første gang de opptråtte i Kristiansund, og de startet med den ikoniske Beatles-låten «Let it be», som umiddelbart skapte god stemning. Deretter ble publikum beriket med Geirr Tveitts «Sumarnatta», en kjent melodi med tekst av Aslaug L. Lygre, som oppfordret til refleksjon over tidens gang. Sett i lys av Leif Ove Ansnes album oppkalt etter nettopp Geir Tveitt, har hans musikk fått en vitalisering.
Korets valg av «Imagine» av John Lennon var spesielt minneverdig, da konserten falt på dagen han ville ha fylt 85 år. Det er en påminnelse om musikkens tidløse natur og dens evne til å forbinde generasjoner. «Ferje på Mjøsa», en klassiker av Vazelina Bilopphøggers, og «Mjuk Vijnn» bidro til god atmosfære, mens «Verdensfred i stuekrok» fikk publikum å tenke på de større spørsmålene i livet. John Lennon ville vært 85 år i dag, på vei mot 86, om han hadde fått lov til å leve. Som en digresjon kan man derfor si at han ville aldersmessig vært i aldersspennet for et pensjonistkor. Om han da noen gang hadde pensjorent seg.
Siste kor på konserten var Tordenskjold Songlag, som har hatt en sammenhengende drift siden 1908. De ble også ledet av Elin Persson. De presenterte et variert repertoar, som inkluderte «Nøringen», «Bright Eyes» og «Gressholmen».
Med sanger som «Mitt hjerte er ditt» og «Det Vackraste», skapte de en romantisk og nostalgisk stemning. «Tir n’ noir», kjent fra Vamp, og den udødelige låten «Can you feel the love tonight» av Sir Elton John var høydepunkter som fremkalte god respons fra publikum.
Siste del av konserten inkluderte to fellesnumre med Koriosa og Tordenskjold Songlag: «Always on my mind» og «Signore delle Cime» av Giuseppe di Marzi, som ble fremført på italiensk. Denne avslutningen skapte en følelse av fellesskap og samarbeid mellom de to korene, noe som forsterket kvelden som en feiring av musikk og samhold. Musikk geek som jeg er, satte jeg spesielt pris på å høre et italiensk stykke.
Konserten på Normoria var en vellykket feiring av sang og fellesskap, og den viste tydelig hvordan kor kan bringe mennesker sammen og hylle sangen. Gode og varierte program og dyktige fremføringer fra alle involverte, ga publikum en musikalitet som er både tidløs og relevant. Det er klart at både Koriosa, Young@Heart og Tordenskjold Songlag har en viktig rolle i å videreføre den rike musikalske tradisjonen på Nordmøre.
Laget av ScaleFlow.
.jpg)
