STIKLESTAD: Hvordan avslører man propaganda i middelalderens kilder? Hvor nært er det mulig å komme et menneske som levde for tusen år siden? Og hvorfor er Harald Hardråde langt mer interessant som nøkkel til å forstå samfunnet enn som eventyrfigur?
Tore Skeie leser fra boken sin. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementDet var utgangspunktet da historiker og forfatter Tore Skeie møtte publikum under Olsokdagene til et bokbad ledet av Kjersti Marie Ellefsen, leder for konserveringsavdelingen i NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning. Samtalen tok utgangspunkt i Skeies nye bok «Hardråde. Om Harald Sigurdsson og hans verden», men utviklet seg raskt til en bred diskusjon om middelalderens kilder, historiefagets metode og hvordan fortiden kan brukes til å forstå samfunnsmekanismer.
Harald Sigurdsson er en uvanlig skikkelse i norsk historie. Som femtenåring kjempet han ved Stiklestad. Hardt skadet flyktet han fra Norge. De neste femten årene tilbrakte han som leiesoldat og offiser i Østromerriket før han vendte hjem med en stor formue, en erfaren hær og ekteskap med fyrstedatteren Ellisiv, datter av storfyrst Jaroslav i Kyiv.
For Skeie er Harald interessant langt utover kongens eget liv.
– Harald er en skikkelse som gjør det mulig å beskrive en hel tidsalder gjennom ett menneskes historie. Han reiste så langt, møtte så mange miljøer og var involvert i så mange av middelalderens store konflikter at han blir en inngang til å forstå hele verden han levde i, sier Tore Skeie.
Han fortalte at arbeidet med boken ble langt mer omfattende enn planlagt fordi han valgte å følge Harald gjennom alle områdene han oppholdt seg i, og ikke bare gjennom norske kilder.
En sentral del av bokbadet handlet om kildene.
Skeie understreket at de norske kongesagaene ble skrevet nærmere to hundre år etter Haralds død. De er viktige, men kan ikke leses ukritisk.
Gjennom arbeidet med boken har han derfor brukt samtidige greske, bysantinske, arabiske, engelske, franske og latinske kilder for å kontrollere opplysningene.
– Historikerens oppgave er å lese kildene kritisk og måle dem mot hverandre. Da kan man finne fram til det som faktisk er troverdig.
Han fortalte at de bysantinske kildene ga en helt annen nærhet til Harald enn han tidligere hadde opplevd.
– Det var den største opplevelsen jeg har hatt som historiker. Plutselig leser du øyenvitneskildringer skrevet av mennesker som faktisk møtte Harald. Da kommer du usedvanlig tett inn på både personen og hendelsene.
Et av kveldens mest interessante tema var middelalderens propaganda.
Skeie trakk fram skaldekvadene som de mest autentiske norske kildene til Harald Hardråde. Samtidig representerer de kongens eget PR-apparat.
– Skaldekvadene viser hvordan kongene ønsket å framstå.
Han viste til at Snorre Sturlason allerede på 1200-tallet reflekterte over hvordan slike dikt måtte leses.
– Snorre peker på noe viktig. Diktene ble framført foran kongen selv og hele hoffet. Skulle skalden fortalt noe alle visste var løgn, ville det vært en fornærmelse, ikke smiger.
Derfor blir kryssjekking avgjørende.
– Når skaldekvad forteller at Harald var på et bestemt sted under en bestemt krig, kan vi kontrollere dette mot samtidige greske krøniker. Ofte stemmer opplysningene, selv om Haralds rolle gjerne blir overdrevet.
Skeie fortalte at én ting overrasket ham mer enn noe annet under arbeidet.
– Jeg ble overrasket over hvor tydelig bilde det var mulig å få av Harald. Jeg føler jeg kom mye nærmere ham enn noen annen historisk skikkelse jeg har skrevet om.
Like overraskende var inntrykket kildene ga.
– Jeg tror ikke jeg hadde likt ham dersom jeg hadde møtt ham i dag. Han framstår mer som en skurk enn en helt.
Det mest slående fant han nettopp i Haralds egne skaldekvad.
– De forteller om landsbyer som brennes ned om natten, om bortføring av kvinner, om tortur og brutal undertrykkelse av opprør. Dette var historiene Harald selv ønsket å spre om seg selv.
Skeie mente dette sier mye om middelalderens maktforståelse.
– Det forklarer også hvorfor han fikk tilnavnet Hardråde.
Harald tilbrakte ungdoms- og voksenårene i det bysantinske riket.
Skeie beskrev Konstantinopel som datidens mest avanserte samfunn, med utviklet skriftkultur, myntøkonomi og et sofistikert statsapparat.
Samtidig var det et brutalt maktsystem.
– Harald levde midt i dette. Han lærte både avanserte styringsformer og svært brutale maktmetoder.
Da han vendte hjem til Norge, forsøkte han å innføre flere av erfaringene.
Han reformerte blant annet pengevesenet ved å etablere et eget norsk myntsystem, styrket kongemakten og la grunnlaget for det norske kongedynastiet.
Skeie ønsket også å nyansere bildet av Harald som en ren vikingkonge.
– Han var en europeisk konge på linje med kongene i England og Frankrike.
Gjennom ekteskapet med Ellisiv ble han del av et omfattende nettverk av europeiske fyrstehus.
Samtidig tok han med seg erfaringer fra Østromerriket som skulle få stor betydning for utviklingen av det norske kongedømmet.
Mot slutten vendte samtalen tilbake til historiefaget.
For Skeie er ikke målet først og fremst å forklare hvorfor Norge ser ut som det gjør i dag.
– Jeg liker å tenke på historien som et laboratorium.
Han utdypet hvorfor.
– Jeg er mest interessert i hvordan samfunnet fungerte. Hvordan mekanismene virket. Hva som gjorde at mennesker lyktes eller mislyktes politisk.
Han advarte mot å redusere middelalderen til eventyr.
– Vi har lett for å tenke at menneskene den gangen var fundamentalt annerledes enn oss. Det var de ikke. De var like intelligente og sammensatte som oss, men de levde i en helt annen kultur.
Den innsikten mener han fortsatt har verdi.
– Når vi studerer andre samfunn på deres egne premisser, får vi også større forståelse for mennesker og kulturer i vår egen tid.
.jpg)
Det var utgangspunktet da historiker og forfatter Tore Skeie møtte publikum under Olsokdagene til et bokbad ledet av Kjersti Marie Ellefsen, leder for konserveringsavdelingen i NIKU – Norsk institutt for kulturminneforskning. Samtalen tok utgangspunkt i Skeies nye bok «Hardråde. Om Harald Sigurdsson og hans verden», men utviklet seg raskt til en bred diskusjon om middelalderens kilder, historiefagets metode og hvordan fortiden kan brukes til å forstå samfunnsmekanismer.
Harald Sigurdsson er en uvanlig skikkelse i norsk historie. Som femtenåring kjempet han ved Stiklestad. Hardt skadet flyktet han fra Norge. De neste femten årene tilbrakte han som leiesoldat og offiser i Østromerriket før han vendte hjem med en stor formue, en erfaren hær og ekteskap med fyrstedatteren Ellisiv, datter av storfyrst Jaroslav i Kyiv.
For Skeie er Harald interessant langt utover kongens eget liv.
– Harald er en skikkelse som gjør det mulig å beskrive en hel tidsalder gjennom ett menneskes historie. Han reiste så langt, møtte så mange miljøer og var involvert i så mange av middelalderens store konflikter at han blir en inngang til å forstå hele verden han levde i, sier Tore Skeie.
Han fortalte at arbeidet med boken ble langt mer omfattende enn planlagt fordi han valgte å følge Harald gjennom alle områdene han oppholdt seg i, og ikke bare gjennom norske kilder.
En sentral del av bokbadet handlet om kildene.
Skeie understreket at de norske kongesagaene ble skrevet nærmere to hundre år etter Haralds død. De er viktige, men kan ikke leses ukritisk.
Gjennom arbeidet med boken har han derfor brukt samtidige greske, bysantinske, arabiske, engelske, franske og latinske kilder for å kontrollere opplysningene.
– Historikerens oppgave er å lese kildene kritisk og måle dem mot hverandre. Da kan man finne fram til det som faktisk er troverdig.
Han fortalte at de bysantinske kildene ga en helt annen nærhet til Harald enn han tidligere hadde opplevd.
– Det var den største opplevelsen jeg har hatt som historiker. Plutselig leser du øyenvitneskildringer skrevet av mennesker som faktisk møtte Harald. Da kommer du usedvanlig tett inn på både personen og hendelsene.
Et av kveldens mest interessante tema var middelalderens propaganda.
Skeie trakk fram skaldekvadene som de mest autentiske norske kildene til Harald Hardråde. Samtidig representerer de kongens eget PR-apparat.
– Skaldekvadene viser hvordan kongene ønsket å framstå.
Han viste til at Snorre Sturlason allerede på 1200-tallet reflekterte over hvordan slike dikt måtte leses.
– Snorre peker på noe viktig. Diktene ble framført foran kongen selv og hele hoffet. Skulle skalden fortalt noe alle visste var løgn, ville det vært en fornærmelse, ikke smiger.
Derfor blir kryssjekking avgjørende.
– Når skaldekvad forteller at Harald var på et bestemt sted under en bestemt krig, kan vi kontrollere dette mot samtidige greske krøniker. Ofte stemmer opplysningene, selv om Haralds rolle gjerne blir overdrevet.
Skeie fortalte at én ting overrasket ham mer enn noe annet under arbeidet.
– Jeg ble overrasket over hvor tydelig bilde det var mulig å få av Harald. Jeg føler jeg kom mye nærmere ham enn noen annen historisk skikkelse jeg har skrevet om.
Like overraskende var inntrykket kildene ga.
– Jeg tror ikke jeg hadde likt ham dersom jeg hadde møtt ham i dag. Han framstår mer som en skurk enn en helt.
Det mest slående fant han nettopp i Haralds egne skaldekvad.
– De forteller om landsbyer som brennes ned om natten, om bortføring av kvinner, om tortur og brutal undertrykkelse av opprør. Dette var historiene Harald selv ønsket å spre om seg selv.
Skeie mente dette sier mye om middelalderens maktforståelse.
– Det forklarer også hvorfor han fikk tilnavnet Hardråde.
Harald tilbrakte ungdoms- og voksenårene i det bysantinske riket.
Skeie beskrev Konstantinopel som datidens mest avanserte samfunn, med utviklet skriftkultur, myntøkonomi og et sofistikert statsapparat.
Samtidig var det et brutalt maktsystem.
– Harald levde midt i dette. Han lærte både avanserte styringsformer og svært brutale maktmetoder.
Da han vendte hjem til Norge, forsøkte han å innføre flere av erfaringene.
Han reformerte blant annet pengevesenet ved å etablere et eget norsk myntsystem, styrket kongemakten og la grunnlaget for det norske kongedynastiet.
Skeie ønsket også å nyansere bildet av Harald som en ren vikingkonge.
– Han var en europeisk konge på linje med kongene i England og Frankrike.
Gjennom ekteskapet med Ellisiv ble han del av et omfattende nettverk av europeiske fyrstehus.
Samtidig tok han med seg erfaringer fra Østromerriket som skulle få stor betydning for utviklingen av det norske kongedømmet.
Mot slutten vendte samtalen tilbake til historiefaget.
For Skeie er ikke målet først og fremst å forklare hvorfor Norge ser ut som det gjør i dag.
– Jeg liker å tenke på historien som et laboratorium.
Han utdypet hvorfor.
– Jeg er mest interessert i hvordan samfunnet fungerte. Hvordan mekanismene virket. Hva som gjorde at mennesker lyktes eller mislyktes politisk.
Han advarte mot å redusere middelalderen til eventyr.
– Vi har lett for å tenke at menneskene den gangen var fundamentalt annerledes enn oss. Det var de ikke. De var like intelligente og sammensatte som oss, men de levde i en helt annen kultur.
Den innsikten mener han fortsatt har verdi.
– Når vi studerer andre samfunn på deres egne premisser, får vi også større forståelse for mennesker og kulturer i vår egen tid.
KRISTIANSUND: Dagen etter den uformelle samlingen «Nordmøre møter Kina» på Nordic Light Fotohuset ble Kina-satsingen nå arrangert i Campus Kristiansund. Der møtte næringslivet fra Nordmøre representanter for Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, Bank of China, Innovasjon Norge og representanter for CIFTIS i Beijing via nettforbindelse.
Laget av ScaleFlow.
