Nasjonalmuseet åpner høstsesongen 2026 med en rekke store utstillinger og arrangementer som markerer en tydelig internasjonal satsing. Gjennom ny kunsthistorisk forskning, norgespremiere for internasjonale stjerner og gjenvisning av monumentale norske verk, setter museet søkelys på både historiske pionerer og samtidskunst.

Artemisia Gentileschi, «Den angrende Maria Magdalena», ca. 1640. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementGjennomgående for høstprogrammet er hvordan museet kombinerer rollen som nasjonal forvalter med en posisjon som internasjonal aktør, både innenfor utstillingsvirksomhet, forskning og faglig formidling.
Høstsesongen innledes med utstillingen Malerinne, som åpner dørene 8. oktober 2026. Utstillingen har allerede vakt oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser som følge av forskningsarbeid utført internt ved museet. Kurator Cynthia Osiecki har gjennom sine undersøkelser av verket Stilleben med småvilt og druer på et forgylt fat kunnet attribuere dette bildet til den flamske barokkmaleren Clara Peeters.

Museumsdirektør Ingrid Røynesdal uttrykker at denne typen oppdagelser tydeliggjør kjernevirksomheten i institusjonen:
– Attribueringen viser hvilken betydning grundig forsknings- og konserveringsarbeid i museene har. Gjennom utstillingen Malerinne får publikum innblikk i både kunstnerskapene og kunnskapen som ligger bak nye oppdagelser.
Utstillingen, som vises frem til 7. februar 2027, løfter frem kvinnelige kunstnere som etablerte profesjonelle karrierer i en tidsepoke hvor malerkunsten i stor grad var dominert av menn. Blant kunstnerne som presenteres er Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola, Judith Leyster og den nevnte Clara Peeters.
Videre i høstprogrammet presenterer Nasjonalmuseet den argentinske samtidskunstneren Adrián Villar Rojas. Utstillingen The End of Imagination åpner 12. november 2026 og markerer kunstnerens aller første utstilling i Norge, samt den første omfattende presentasjonen av hans nyere verk i Europa. Rojas fikk sitt internasjonale gjennombrudd under Veneziabiennalen i 2011 og har de siste femten årene stilt ut globalt.
Ingrid Røynesdal vektlegger kunstnerens posisjon på den globale kunstscenen:
– Adrián Villar Rojas har gjennom en årrekke markert seg på noen av verdens viktigste kunstarenaer. Vi gleder oss til å kunne presentere hans første utstilling i Norge.

Utstillingen med Rojas vil stå frem til 29. mars 2027.
I desember følges dette opp med den første soloutstillingen i Nasjonalmuseet for en av Norges mest særpregede billedkunstnere, Ole Jørgen Ness. Utstillingen åpner 3. desember 2026 og varer til 27. mars 2027. Her presenteres et bredt utvalg av Ness’ arbeider fra 1970-tallet og frem til i dag.
Utstillingen inkluderer blant annet et utvalg av de ti verkene kunstneren ga i gave til museet i 2017, samt gjenvisningen av det monumentale hovedverket Skisse for et århundre fra 2005. Den 26 meter lange tegningen fyller hele vegghøyden og har ikke vært vist for publikum siden den ble vist og kjøpt inn fra den profilerte utstillingen Kyss Frosken i 2005.
I midten av september 2026 blir Oslo sentrum for den internasjonale museumssfæren når byen vertskap for ICOM-CC, verdens største konferanse for kuratorer og konservatorer. Rundt tusen internasjonale fagfeller vil samles i hovedstaden. Tildelingen av konferansen til nettopp Oslo begrunnes med den omfattende og unike satsingen på nye kulturbygg i byen de senere årene, deriblant Operaen, Munch-museet, det nye Nasjonalmuseet og det kommende Vikingtidsmuseet.
Konferanseuken i Oslo ledsages i tillegg av et landsomfattende fag- og ekskursjonsprogram både i forkant og etterkant. Dette programmet strekker seg geografisk over hele Norge og inkluderer destinasjoner som helleristningene i Alta, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen i Trondheim og Sametinget i Karasjok.
Nasjonalmuseet fortsetter også sitt arbeid med å nå ut til publikum utenfor Oslo-bygget. I oktober 2026 arrangeres fjerde utgave av det landsomfattende programmet Smaken av et sted, denne gangen lagt til Trysil. Her inviteres lokalbefolkning og besøkende til å utforske natur, lukt, smak og lyd gjennom ulike verksteder, filmvisninger og konserter.
På hjemmebane i Oslo legges det opp til et bredt program av foredrag, samtaler og kveldsarrangementer gjennom høstsesongen. Programmet starter 2. september med formidlingskonferansen Rom for formidling: Praktisk kunnskap i museene, som tematiserer hvordan museer utvikler og formidler kunnskap.
Samme dag arrangeres samtalen Møtepunkt: Kjemikeren, musikeren og kunsten i Salongen, basert på museets egen podkast Rom for rom. Her møtes kjemiker Alexander Sandtorv og journalist, musiker og forfatter Kristopher Schau til en samtale om kunstmøter, fordommer, smak og opplevelsen av kunst.

Utover høsten markerer museet seg med følgende enkelthendelser:
Høstprogrammet bygger videre på en aktiv sommer- og fellesperiode for Nasjonalmuseet, som i løpet av 2026 har gjennomført flere endringer i sitt faste tilbud. Blant de nylige etableringene finner man åpningen av serveringstilbudet Sirkus Renaa i Stasjonsmesterboligen ved hovedinngangen i juli, samt utstillingen Jumana Manna: Arbeider fra lager i juni, hvor et helt rom i samlingsvisningen for første gang ble viet en nålevende kunstner.
Organisatorisk har museet også styrket sin faglige stab i 2026, blant annet ved ansettelsen av Kasper Riisholt (51) som ny kunstnerisk ansvarlig ved Nasjonalmuseet – Arkitektur. Riisholt kom fra stillingen som programsjef ved Dansk Arkitektur Center (DAC) i København. Samlet sett representerer høstprogrammet 2026 en videreføring av museets mandat om å forske på, tilgjengeliggjøre og formidle kunst og design til et bredt publikum.
Gjennomgående for høstprogrammet er hvordan museet kombinerer rollen som nasjonal forvalter med en posisjon som internasjonal aktør, både innenfor utstillingsvirksomhet, forskning og faglig formidling.
Høstsesongen innledes med utstillingen Malerinne, som åpner dørene 8. oktober 2026. Utstillingen har allerede vakt oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser som følge av forskningsarbeid utført internt ved museet. Kurator Cynthia Osiecki har gjennom sine undersøkelser av verket Stilleben med småvilt og druer på et forgylt fat kunnet attribuere dette bildet til den flamske barokkmaleren Clara Peeters.

Museumsdirektør Ingrid Røynesdal uttrykker at denne typen oppdagelser tydeliggjør kjernevirksomheten i institusjonen:
– Attribueringen viser hvilken betydning grundig forsknings- og konserveringsarbeid i museene har. Gjennom utstillingen Malerinne får publikum innblikk i både kunstnerskapene og kunnskapen som ligger bak nye oppdagelser.
Utstillingen, som vises frem til 7. februar 2027, løfter frem kvinnelige kunstnere som etablerte profesjonelle karrierer i en tidsepoke hvor malerkunsten i stor grad var dominert av menn. Blant kunstnerne som presenteres er Artemisia Gentileschi, Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola, Judith Leyster og den nevnte Clara Peeters.
Videre i høstprogrammet presenterer Nasjonalmuseet den argentinske samtidskunstneren Adrián Villar Rojas. Utstillingen The End of Imagination åpner 12. november 2026 og markerer kunstnerens aller første utstilling i Norge, samt den første omfattende presentasjonen av hans nyere verk i Europa. Rojas fikk sitt internasjonale gjennombrudd under Veneziabiennalen i 2011 og har de siste femten årene stilt ut globalt.
Ingrid Røynesdal vektlegger kunstnerens posisjon på den globale kunstscenen:
– Adrián Villar Rojas har gjennom en årrekke markert seg på noen av verdens viktigste kunstarenaer. Vi gleder oss til å kunne presentere hans første utstilling i Norge.

Utstillingen med Rojas vil stå frem til 29. mars 2027.
I desember følges dette opp med den første soloutstillingen i Nasjonalmuseet for en av Norges mest særpregede billedkunstnere, Ole Jørgen Ness. Utstillingen åpner 3. desember 2026 og varer til 27. mars 2027. Her presenteres et bredt utvalg av Ness’ arbeider fra 1970-tallet og frem til i dag.
Utstillingen inkluderer blant annet et utvalg av de ti verkene kunstneren ga i gave til museet i 2017, samt gjenvisningen av det monumentale hovedverket Skisse for et århundre fra 2005. Den 26 meter lange tegningen fyller hele vegghøyden og har ikke vært vist for publikum siden den ble vist og kjøpt inn fra den profilerte utstillingen Kyss Frosken i 2005.
I midten av september 2026 blir Oslo sentrum for den internasjonale museumssfæren når byen vertskap for ICOM-CC, verdens største konferanse for kuratorer og konservatorer. Rundt tusen internasjonale fagfeller vil samles i hovedstaden. Tildelingen av konferansen til nettopp Oslo begrunnes med den omfattende og unike satsingen på nye kulturbygg i byen de senere årene, deriblant Operaen, Munch-museet, det nye Nasjonalmuseet og det kommende Vikingtidsmuseet.
Konferanseuken i Oslo ledsages i tillegg av et landsomfattende fag- og ekskursjonsprogram både i forkant og etterkant. Dette programmet strekker seg geografisk over hele Norge og inkluderer destinasjoner som helleristningene i Alta, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen i Trondheim og Sametinget i Karasjok.
Nasjonalmuseet fortsetter også sitt arbeid med å nå ut til publikum utenfor Oslo-bygget. I oktober 2026 arrangeres fjerde utgave av det landsomfattende programmet Smaken av et sted, denne gangen lagt til Trysil. Her inviteres lokalbefolkning og besøkende til å utforske natur, lukt, smak og lyd gjennom ulike verksteder, filmvisninger og konserter.
På hjemmebane i Oslo legges det opp til et bredt program av foredrag, samtaler og kveldsarrangementer gjennom høstsesongen. Programmet starter 2. september med formidlingskonferansen Rom for formidling: Praktisk kunnskap i museene, som tematiserer hvordan museer utvikler og formidler kunnskap.
Samme dag arrangeres samtalen Møtepunkt: Kjemikeren, musikeren og kunsten i Salongen, basert på museets egen podkast Rom for rom. Her møtes kjemiker Alexander Sandtorv og journalist, musiker og forfatter Kristopher Schau til en samtale om kunstmøter, fordommer, smak og opplevelsen av kunst.

Utover høsten markerer museet seg med følgende enkelthendelser:
Høstprogrammet bygger videre på en aktiv sommer- og fellesperiode for Nasjonalmuseet, som i løpet av 2026 har gjennomført flere endringer i sitt faste tilbud. Blant de nylige etableringene finner man åpningen av serveringstilbudet Sirkus Renaa i Stasjonsmesterboligen ved hovedinngangen i juli, samt utstillingen Jumana Manna: Arbeider fra lager i juni, hvor et helt rom i samlingsvisningen for første gang ble viet en nålevende kunstner.
Organisatorisk har museet også styrket sin faglige stab i 2026, blant annet ved ansettelsen av Kasper Riisholt (51) som ny kunstnerisk ansvarlig ved Nasjonalmuseet – Arkitektur. Riisholt kom fra stillingen som programsjef ved Dansk Arkitektur Center (DAC) i København. Samlet sett representerer høstprogrammet 2026 en videreføring av museets mandat om å forske på, tilgjengeliggjøre og formidle kunst og design til et bredt publikum.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.