Kristiansund Jazzklubb markerer i år 100 år siden de første organiserte jazzmiljøene vokste fram i byen. Selve jazzklubben startet ti år senere, i 1936. I dette intervjuet redegjør Geir Obed Nordli, på vegne av Kristiansund Jazzklubb, for hvordan jazzen fikk fotfeste tidlig, hvilken rolle klubben har hatt gjennom ulike epoker, og veien videre når klubben går inn i sitt andre hundreår.
Kristiansund Jazzklubb i aksjon. Foto: Privat
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementNår Geir Obed Nordli skal forklare hvordan jazzen kunne etablere seg så tidlig i Kristiansund, peker han på tiden etter første verdenskrig og på byen som kulturelt knutepunkt.
– «Etter at første verdenskrig var over, dirret verden i spent optimisme. Nye rytmiske danseformer grep om seg, og det ryktes om en ellevill, ny musikkform i USA», sier Nordli.
Han understreker at dette skjedde før radioen var allemannseie, og lenge før jazzen var allment kjent i Europa.
– «Den første jazzplata ble innspilt i 1917. Rundt 1920 kom jazzen til Norge, og unge menn i Oslo etablerte landets første jazzband. Vi vet lite om de aller første jazzbandene, og om de spilte jazz eller det som ble kalt ‘skramlemusikk’. Det var nok både og.»
I Kristiansund fikk jazzen tidlig fotfeste blant ungdom.
– «Den første jazzen var i høy grad et ungdomsfenomen. De første jazzgruppene ble etablert i skole- og studentmiljøer, og fikk sine fans blant danselystne ungdommer som hadde blitt bitt av de heftige rytmene som kom fra Amerika.»
Nordli trekker særlig fram Mikado Band, som besto av fem gymnasiaster og var aktive i perioden 1922–1924.
– «Mikado Band var nok Kristiansunds første jazzband, og sannsynligvis også et av landets første. Harald Stokstad på trommer var blant medlemmene.»
Den formelle organiseringen av jazzmiljøet kom først i 1936, med etableringen av Kristiansund Rhythm Club, byens første jazzklubb.
– «De første jazzklubbene i Norge var rytmeklubber, preget av gode rytmer, dans og optimisme», sier Nordli.
Kristiansund Rhythm Club ble etablert samme år, og bare noen måneder etter Oslo Rhythm Club. Det gjør at Kristiansund dermed var blant de aller første i landet.
Fra klubbens eget medlemsblad Swing fra januar 1937 siterer Nordli:
– «Vår og sensommer 1936 satt en del av vår bys ivrigste jazztilhengere så og si daglig i Øverparken og sukket etter – og ønsket en jazzklubb hvor en kunne få dyrke sin hobby sammen med andre likesinnede.»
Den unge trommeslageren Emil S. Werring var en sentral initiativtaker.
– «Klubben ble stiftet i slutten av september 1936. På et møte i oktober stemte 36 medlemmer over formann og styre.»
Det første styret besto av W. Nettum som formann, Ragnar Løkke som kasserer, J. Røkkum som sekretær, samt Emil Werring og Ruth Grefsnes som styremedlemmer.
– «Kristiansund Rhythm Club fikk etter kort tid rundt 70 medlemmer, derav ti damer», sier Nordli, med henvisning til Swing.
Gjennom hundre år har jazzklubben, i ulike former, opplevd både kontinuitet og brudd.
– «Siden etableringen i 1936 har det vært både aktive og passive perioder i jazzmiljøet i Kristiansund», sier Nordli.
Under andre verdenskrig ble jazzen i praksis forbudt, men forsvant ikke.
– «I perioder var mange jazzmusikere knyttet til byens aktive revymiljø, blant annet under krigen. Jazzen levde videre, men ofte i andre former og sammenhenger.»
Han peker også på at mye av jazzaktiviteten i perioder har vært uorganisert.
– «Det har vært konserter knyttet til hoteller, foreninger og danselokaler, også når klubbdriften har ligget nede.»
Nordli gir en kronologisk oversikt over klubbene som har preget byens jazzliv:
– «Kristiansund Rhythm Club var aktiv fra 1936 og et stykke ut i 1950-årene. Senere kom Blue Atlantic Jazz Club tidlig på 1960-tallet, Polycromic Jazz Club fra midten av 60-tallet og Christiansund Jazzclub fra 1974 og inn i 1990-årene.»
Etter en periode med mindre aktivitet og et tydeligere bluesfokus, ble Jazzverket etablert i 2007.
– «Jazzverket var aktiv fram til rundt 2011. Deretter dabbet klubbvirksomheten noe av.»
Den nåværende Kristiansund Jazzklubb ble restartet høsten 2023.
– «Restarten skjedde blant annet på bakgrunn av etterspørsel fra byens befolkning, også fra musikkinteressert ungdom.»
For Nordli er det ingen tvil om jazzklubbens rolle i Kristiansund.
– «Kulturbyen Kristiansund må selvsagt ha en jazzklubb», sier han.
Han beskriver forholdet mellom klubben og byen som gjensidig.
– «Vi oppfatter at klubben nå har fått en synlig plass sammen med andre kulturkrefter i byen, og dette er noe vi vil videreføre.»
I dag har klubben rundt 100 medlemmer, og driver med nøkterne rammer.
– «Begrenset økonomi og et begrenset publikumstall gjør at vi har rundt 12–15 arrangementer i året.»
De fleste konsertene arrangeres på Kulturfabrikkens klubbscene, der klubben har etablert et tett samarbeid.
– «Både publikum og musikere har gitt gode tilbakemeldinger.»
Når det gjelder jazzens mange uttrykk i dag, legger Nordli vekt på bredden.
– «På 1920-tallet var jazz først og fremst dansemusikk og ungdommelig utfoldelse. Over tid har det fått større fokus på improvisasjon og jazz som kunstform.»
Klubben søker å balansere dette i sitt program.
– «Vi forholder oss til hele bredden, fra swing til mer moderne uttrykk.»
Et viktig grep har vært å knytte bånd mellom generasjoner.
– «Kristiansund har gjennom ungdomsskole, musikklinje, kulturskole, storband og andre miljøer fostret mange profesjonelle musikere. Mange har flyttet ut, men vi jobber aktivt med å hente hjem musikere med tilknytning til byen, både til konserter og workshops.»
Når klubben nå markerer hundre år, handler det ikke bare om feiring.
– «Vi har de siste par årene mottatt mye informasjon og historier knyttet til jazzklubbene og jazzen i byen», sier Nordli.
Målet er å samle dette i en helhetlig oversikt.
– «Minimum målsetting er å få en god oversikt og beskrivelse av 90 år med jazzklubbvirksomhet i Kristiansund.»
Hva som skjer videre, er fortsatt åpent.
– «Så vil vi vurdere bruken av denne kunnskapen og lage en markering i en eller annen form.»
For Nordli er det avgjørende at klubben forblir relevant.
– «En by med så stor kulturaktivitet er også avhengig av at publikum velger den smale veien. Jazzklubbens konserter representerer det nyskapende og swingende innen musikk.»
Han avslutter med en klar forventning til publikum.
– «Unge, fremadstormende jazzmusikere finnes i dag innen nesten alle sjangre – også på våre konserter.»
Når Geir Obed Nordli skal forklare hvordan jazzen kunne etablere seg så tidlig i Kristiansund, peker han på tiden etter første verdenskrig og på byen som kulturelt knutepunkt.
– «Etter at første verdenskrig var over, dirret verden i spent optimisme. Nye rytmiske danseformer grep om seg, og det ryktes om en ellevill, ny musikkform i USA», sier Nordli.
Han understreker at dette skjedde før radioen var allemannseie, og lenge før jazzen var allment kjent i Europa.
– «Den første jazzplata ble innspilt i 1917. Rundt 1920 kom jazzen til Norge, og unge menn i Oslo etablerte landets første jazzband. Vi vet lite om de aller første jazzbandene, og om de spilte jazz eller det som ble kalt ‘skramlemusikk’. Det var nok både og.»
I Kristiansund fikk jazzen tidlig fotfeste blant ungdom.
– «Den første jazzen var i høy grad et ungdomsfenomen. De første jazzgruppene ble etablert i skole- og studentmiljøer, og fikk sine fans blant danselystne ungdommer som hadde blitt bitt av de heftige rytmene som kom fra Amerika.»
Nordli trekker særlig fram Mikado Band, som besto av fem gymnasiaster og var aktive i perioden 1922–1924.
– «Mikado Band var nok Kristiansunds første jazzband, og sannsynligvis også et av landets første. Harald Stokstad på trommer var blant medlemmene.»
Den formelle organiseringen av jazzmiljøet kom først i 1936, med etableringen av Kristiansund Rhythm Club, byens første jazzklubb.
– «De første jazzklubbene i Norge var rytmeklubber, preget av gode rytmer, dans og optimisme», sier Nordli.
Kristiansund Rhythm Club ble etablert samme år, og bare noen måneder etter Oslo Rhythm Club. Det gjør at Kristiansund dermed var blant de aller første i landet.
Fra klubbens eget medlemsblad Swing fra januar 1937 siterer Nordli:
– «Vår og sensommer 1936 satt en del av vår bys ivrigste jazztilhengere så og si daglig i Øverparken og sukket etter – og ønsket en jazzklubb hvor en kunne få dyrke sin hobby sammen med andre likesinnede.»
Den unge trommeslageren Emil S. Werring var en sentral initiativtaker.
– «Klubben ble stiftet i slutten av september 1936. På et møte i oktober stemte 36 medlemmer over formann og styre.»
Det første styret besto av W. Nettum som formann, Ragnar Løkke som kasserer, J. Røkkum som sekretær, samt Emil Werring og Ruth Grefsnes som styremedlemmer.
– «Kristiansund Rhythm Club fikk etter kort tid rundt 70 medlemmer, derav ti damer», sier Nordli, med henvisning til Swing.
Gjennom hundre år har jazzklubben, i ulike former, opplevd både kontinuitet og brudd.
– «Siden etableringen i 1936 har det vært både aktive og passive perioder i jazzmiljøet i Kristiansund», sier Nordli.
Under andre verdenskrig ble jazzen i praksis forbudt, men forsvant ikke.
– «I perioder var mange jazzmusikere knyttet til byens aktive revymiljø, blant annet under krigen. Jazzen levde videre, men ofte i andre former og sammenhenger.»
Han peker også på at mye av jazzaktiviteten i perioder har vært uorganisert.
– «Det har vært konserter knyttet til hoteller, foreninger og danselokaler, også når klubbdriften har ligget nede.»
Nordli gir en kronologisk oversikt over klubbene som har preget byens jazzliv:
– «Kristiansund Rhythm Club var aktiv fra 1936 og et stykke ut i 1950-årene. Senere kom Blue Atlantic Jazz Club tidlig på 1960-tallet, Polycromic Jazz Club fra midten av 60-tallet og Christiansund Jazzclub fra 1974 og inn i 1990-årene.»
Etter en periode med mindre aktivitet og et tydeligere bluesfokus, ble Jazzverket etablert i 2007.
– «Jazzverket var aktiv fram til rundt 2011. Deretter dabbet klubbvirksomheten noe av.»
Den nåværende Kristiansund Jazzklubb ble restartet høsten 2023.
– «Restarten skjedde blant annet på bakgrunn av etterspørsel fra byens befolkning, også fra musikkinteressert ungdom.»
For Nordli er det ingen tvil om jazzklubbens rolle i Kristiansund.
– «Kulturbyen Kristiansund må selvsagt ha en jazzklubb», sier han.
Han beskriver forholdet mellom klubben og byen som gjensidig.
– «Vi oppfatter at klubben nå har fått en synlig plass sammen med andre kulturkrefter i byen, og dette er noe vi vil videreføre.»
I dag har klubben rundt 100 medlemmer, og driver med nøkterne rammer.
– «Begrenset økonomi og et begrenset publikumstall gjør at vi har rundt 12–15 arrangementer i året.»
De fleste konsertene arrangeres på Kulturfabrikkens klubbscene, der klubben har etablert et tett samarbeid.
– «Både publikum og musikere har gitt gode tilbakemeldinger.»
Når det gjelder jazzens mange uttrykk i dag, legger Nordli vekt på bredden.
– «På 1920-tallet var jazz først og fremst dansemusikk og ungdommelig utfoldelse. Over tid har det fått større fokus på improvisasjon og jazz som kunstform.»
Klubben søker å balansere dette i sitt program.
– «Vi forholder oss til hele bredden, fra swing til mer moderne uttrykk.»
Et viktig grep har vært å knytte bånd mellom generasjoner.
– «Kristiansund har gjennom ungdomsskole, musikklinje, kulturskole, storband og andre miljøer fostret mange profesjonelle musikere. Mange har flyttet ut, men vi jobber aktivt med å hente hjem musikere med tilknytning til byen, både til konserter og workshops.»
Når klubben nå markerer hundre år, handler det ikke bare om feiring.
– «Vi har de siste par årene mottatt mye informasjon og historier knyttet til jazzklubbene og jazzen i byen», sier Nordli.
Målet er å samle dette i en helhetlig oversikt.
– «Minimum målsetting er å få en god oversikt og beskrivelse av 90 år med jazzklubbvirksomhet i Kristiansund.»
Hva som skjer videre, er fortsatt åpent.
– «Så vil vi vurdere bruken av denne kunnskapen og lage en markering i en eller annen form.»
For Nordli er det avgjørende at klubben forblir relevant.
– «En by med så stor kulturaktivitet er også avhengig av at publikum velger den smale veien. Jazzklubbens konserter representerer det nyskapende og swingende innen musikk.»
Han avslutter med en klar forventning til publikum.
– «Unge, fremadstormende jazzmusikere finnes i dag innen nesten alle sjangre – også på våre konserter.»
