Hytteliv på en litt annen måte

Vi er en nasjon med en lang kultur og tradisjon for bruk av en eller annen form for fritidsbolig. For mange nordmenn er drømmen om en hytte tett knyttet til fjell, sjø eller skog. Men det finnes en annen ferieform som har skapt sterke tradisjoner, nemlig campingvogn med spikertelt på fast plass. For noen kan det virke enkelt og beskjedent, mens andre vil hevde at dette er selve definisjonen på ekte fritidsliv.

Anette Thomsen

Av 

Anette Thomsen

Publisert 

24.08.2026

Hytteliv på en litt annen måte

Utsikt på Tingvoll Caming. Foto: Roger Hagen / Applausen

Denne artikkelen er for våre abonnenter — og vi håper du vil være med.

Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.

Se abonnement

Det er noe spesielt med å vite at ferieplassen alltid står klar. Ingen lange pakkelister eller stress med å finne overnatting. Man setter seg i bilen, kjører til campingplassen og låser opp døren til sitt eget lille fristed. Spikerteltet gir ekstra plass og komfort. Her er det ofte kjøkken og sofakrok, mens campingvognen fungerer som soverom. Sammen blir dette et lite feriehjem hvor man kan slappe av gjennom hele året, avhengig om plassen er bassert på sommersesongen eller åpent året rundt.

Det kan minne litt om en hageby. Foto: Anette Thomsen / Applausen

Vennskap

Noe av det som gjør campinglivet unikt, er fellesskapet. På en campingplass blir naboene ofte mer enn bare naboer – de blir venner. Mange møtes år etter år og arrangerer aktiviteter for både barn og voksne. Barna får frihet til å sykle mellom vognene, leke med venner og skape minner som varer livet ut. Samtidig kan de voksne nyte rolige kvelder på terrassen, mens praten går langt ut i de lyse sommerkveldene. Det er en livsstil der dørene ofte står åpne, man slår av en prat med naboene, og det er kort vei til både latter og gode samtaler.

Sjarmen ligger i det enkle

Campinglivet handler sjelden om luksus selv om dagens campingvogner har massevis av luxus og komfort. Sjarmen ligger i det enkle og ekte, men spikerteltet er ofte en miniutgave av den fine stuen man har hjemme. Man lever litt saktere. Måltidene smaker litt bedre ute på plattingen i hver sin campingstol. Regnet trommer mot vogntaket, og er med å dysser deg inn i søvnen. Solen lokker til lange dager ute. Mange opplever at de kobler lettere av fra hverdagens mas og krav når de kommer til campingplassen. Noe som er en selvfølge, det er jo nettopp derfor folk reiser til sitt fritidssted, nettopp for å slappe av og kose seg. Bor man i en blokkleilighet kan noe så enkelt som en gassgrill friste deg til å dra på campingen noen dager.

Det er heller ikke uvanlig at flere generasjoner samles. Besteforeldre, barn og barnebarn får et naturlig samlingspunkt hvor minnene skapes rundt grillen, turene ut i naturen eller kortspillet på terrassen. Det ikke uvanlig at flere generasjoner av samme familie har hver sine vogner på samme plass. De aller fleste stedene har en sammensetning som er mer og mindre lik det samfunnet vi lever i til daglig, aldermessig. Man ser også at andre og tredje generasjon av innvandrere også velger å ta i bruk denne formen for fritidsbolig.

Regler som i et borettslag. Foto: Roger Hagen / Applausen

Fordelene

Det finnes mange gode grunner til at stadig flere velger fast plass med campingvogn og spikertelt. En av dem er det økonomiske, fast plass på campingplass har lavere kostnader enn mange tradisjonelle hytter. Utgiftene begrenser seg til plassleie og strøm. Strøm begrenser seg til hvor mye man bruket, og plassleien er ikke urimelig med tanke på hva som faktisk er bakt inn i den. Når det kommer til vedlikeholdet er den nok en del mindre sammenlignet med hytter med mer kvadratmeter og eiendom. På en campingplass eier man ofte sitt eget spikertelt og vogn med platting rundt,  men totalt er tomt og størrelse på trebygningen mindre. Flere og flere kjøper seg også fortelt i plast og fester til vognen. Da er det bare en grundig utvendig vask som må til av og til. Med telt i treverk så må man jo male med noen års mellomrom, på lik linje som på ei hytte.

Andre fordeler er at man har en fast ferieplass uten mye planlegging. Det samme kan sies om hytte. Som oftes har man jo alt man trenger der, man må bare pakke litt klær og mat så er man klar til å dra. Vognen og teltet har alt man trenger av kopper og kar. Å dra på en ferietur til et annet sted trenger nøye planlegging i forhold til booking, og man får også større matutgifter, på campingen lager man jo maten selv.

Det er ofte et sterkt sosialt miljø på disse plassene, og man kan få venner for livet. Som alle andre plasser, og ellers i livet kan man selv bestemme hvor sosial man er. Det er nemlig ikke slik at folk kommer opp på plattingen din med mindre du inviterer dem. Uansett er det jo helt vanlig å hilse på sine naboer, uten at man henger over gelenderet halve dagen å prater. På noen campingplasser har man en velforening som noen ganger i året arrangerer sammenkomster, dette er en fin anledning til å bli bedre kjent med folk, og ikke minst vise seg fra sin sosiale side. Uansett er det opp til deg selv hvor sosial du vil være med de rundt deg. I disse dager sitter jo folk med nesa i mobilen uansett, og en campingplass er inget unntak på den måte.

Lekeplass må til. Foto: Roger Hagen / Applausen

Nærhet til natur, sjø, fjell eller skog er så å si alltid tilstede på slike plasser. Og igjen er det mye avhengig av hvor du har fast plass. Man må på en måte bestemme seg når man går til investering av en fast plass om stedet skal ligge oppe på fjellet eller ved en fjord/sjø. Vi er såpass hendig stilt i dette landet at nærhet til natur og skog har vi så og si overalt, i alle fall der de fleste campingplasser eksisterer.

Noe annet er et trygt og aktivt miljø for barn, som er spesielt viktig for de med barn. Det å vite at det er trygt å slippe sine barn ut på egenhand er en ekstra trygghet. De fleste steder har en lekeplass der ungene kan boltre seg, og bli kjent med andre barn. Og det er også verdt å nevne at man har reglement for hvor fort man får kjøre bil inne på selve området.

Man kan få en plass man kan bruke året rundt, og man slipper finne plass å overvintre vognen. Igjen er dette veldig styrt på hvilken plass man har plass, enkelte plasser stenger en gang på høsten og åpner igjen på våren. Andre har snømåking og drift av sanitærbygg året rundt. Så da er det i grunn opp til deg selv, og hvor godt vogn og spikertelt er isolert, som bestemmer hvor ofte du bruker plassen.

Frisk luft og sjøutsikt på TIngvoll. Foto: Roger Hagen / Applausen

Ulempene

Som med alle ferieformer finnes det også noen utfordringer og ulemper med campinglivet. Den de fleste tenker på først er nok mindre privatliv, enn på en egen hytte. Man har som oftes naboer på alle fire side. Det fine er at man kan gjøre mye med dette, som foreksempel en palvingjong kan gi mye privatliv når gardinene er ute, eller en hekk. Uansett er det uskrevne regler på slike plasser, man sitter ikke å glaner på sine naboer. Man har begrenset med plass sammenlignet med en større fritidsbolig. Om man snur på det betyr det jo at man har mindre gress å klippe. De fleste bygger plattingen såpass stor at det er minimalt med plen å holde ved like. Å kantklipper og bruke gressklipper tar sjelden mer tid enn et kvarter, det andre av gress er det jo dem som driver plassen som sørger for.

Man må følge campingplassens regler og sesong bestemmelser. Reglene på slike plasser er ikke der for å begrense deg, men for at alle skal få en best mulig opplevelse av å være der. Vanlige regler på en campingplass handler om sikkerhet, ro og hensyn til andre gjester. Den handler i all hovedsak om når det er forventet at det blir stilt på kvelden, og når det er greit å starte opp gressklipperen på morgenen. Det at det er bestemmelser om hvor stor avstanden skal være mellom hver vogn handler om brannforskrifter.  Det samme gjør regler om grilling og bruk av ild. En annen regel er ofte at hunden ikke får være løse og løpe fritt rundt på campingplassen, og at søppel skal kastes i felles søppelhåndtering. Disse reglene har som oftes blir laget i fellesskap av de som bruker plassen sammen med eier, og de er ikke urimelige.

Det koster litt for leie av plass, det stemmer, den er fra 10 000 til 30 000 hvert år. Avhengig av hvor man har plass og hvilken standard og infrastruktur de tilbyr på plassen.  Man kan sammenligne dette med festeavgift, som må betales om man ikke eier tomten selv på ei hytte. Å eie hytte er heller ikke gratis, man må jo regne med  Kommunale avgifter og renovasjon, og Eiendomsskatt i tillegg til ande utgifter som også campingfolket har, som strøm og eventuelle avgifter på lån. Noen vil også hevde at været påvirker opplevelsen mer når mye av livet foregår utendørs.  En campingvogn eller liten hytte blir som ditt andre hjem, og man må pent godta at man lever litt tettere på sin familie de dagene det regner.

Man er bundet til én campingplass, dersom man ønsker å få mest mulig ut av investeringen. Ja og nei, det er som regel slik at de fleste ikke lenger har skilt på sine vogner, og derfor kan dem ikke ta vognen med seg ut på veien lenger, men det er også dem som har tilrettelagt det slik at de kan med seg vognen på en ferie vekk fra sin faste plass og spikertelt.

Lyckliga gatan? Foto: Anette Thomsen / Applausen

Mer enn en ferie

For utenforstående kan en campingvogn med spikertelt se ut som en enkel løsning. For dem som lever dette livet, handler det om langt mer enn hvor man overnatter. Det handler om friheten til å reise bort uten å reise langt. Om lukten av nyslått gress og grillmat. Om barn som finner nye venner hver sommer, og voksne som møtes for å se fotball sammen eller tilbringe en kveld ved bålet nede i fjæra. Prisen for å ha fast helårsplass for campingvogn med spikertelt på en campingplass i Møre og Romsdal ligger som regel på mellom 10 000 og 30 000 kroner per år, avhengig av plassens standard, beliggenhet og om det et inkludert strøm i prisen.

Om du vurderer å kjøpe deg en plass er det nok av spikertelt med og uten vogn til salgs på steder som Facebook og Finn. Pris avhenger jo mye av om det er vogn eller ikke tilknyttet spikerteltet. Hvis du overtar en etablert, fast plass inkludert campingvogn og spikertelt fra en tidligere eier, ligger prisene gjerne på mellom 50 000 til 150 000 kroner, eller mer i engangssum på privatmarkedet. Er du heldig får du alt av møbler og løsøre på kjøpet. Om du skulle velge å kjøpe ny eller brukt vogn og bygge helt nytt spikertelt med platting, blir prisen noe helt annet.

Mange har beplantning og hekker. Foto: Anette Thomsen / Applausen

Alternativer sett fra Kristiansund

Om man tenker at man er fastboende i Kristiansund, er det flere alternativer å velge mellom i rimelig nærhet, om man ønsker gå til anskaffelse av campingvogn med spikertelt som kan brukes året rundt. Steder som Kvisvik, Tingvoll og Oppdal camping har stadig plasser til salgs, mens enkelte plasser er det enklere å kontakte plassen for å forhøre seg om det er noe til salgs.

Kvisvik Camping,  nærheten til sjø og med en vakker sandstrand.

Tingvoll Camping, nærheten til sjø og eget forsamlingslokale til felles sosiale aktiviteter

Herje Caravan og Hyttesenter, nærheten til sjøen og gode fiskemuligheter

Høgkjølen Fjellcamp , umiddelbar nærhet til fjellet og skigåing på vintrene.

Surnadal Camping, nærheten til fjellet og fiske elv.

Bud Camping, nærheten til havet og fiskeværet

Oppdal camping, nærheten til fjellet og slalombakken på vinteren.

Et sted for hvile

Campingplassen blir et lite samfunn der mennesker kjenner hverandre, hjelper hverandre og deler både hverdager og høytider. Dette er kortreist ferie, og er sånn sett helt i tråd med det grønne skiftet. Mange beskriver campinglivet som et sted der pulsen senker seg allerede idet du nærmet seg området. Kanskje er det nettopp derfor så mange holder seg på samme plass år etter år. For campingvogn med spikertelt er ikke bare en ferieform, det er et lite stykke hytteliv i miniformat med sin enkelhet og flere gode opplevelser.

Min situasjon

Selv har jeg hatt fast plass på Tingvoll camping i snart ti år. Det er en plass jeg gjerne reiser til alene når jeg trenger litt alenetid. Eller tar med resten av familien og flesker oss i grillmat noen dager. Jeg synes det er hyggelig å være der både alene, eller med andre. Og man har alltid noe å gjøre, om det er å klippe hekken sammen med naboen, sitte i sola eller ta den lille timen det tar å gå til butikken og tilbake.  Alt går i sitt eget tempo der, og jeg velger mye selv når det er på tide å få gjort noe.

Det er noe spesielt med å vite at ferieplassen alltid står klar. Ingen lange pakkelister eller stress med å finne overnatting. Man setter seg i bilen, kjører til campingplassen og låser opp døren til sitt eget lille fristed. Spikerteltet gir ekstra plass og komfort. Her er det ofte kjøkken og sofakrok, mens campingvognen fungerer som soverom. Sammen blir dette et lite feriehjem hvor man kan slappe av gjennom hele året, avhengig om plassen er bassert på sommersesongen eller åpent året rundt.

Det kan minne litt om en hageby. Foto: Anette Thomsen / Applausen

Vennskap

Noe av det som gjør campinglivet unikt, er fellesskapet. På en campingplass blir naboene ofte mer enn bare naboer – de blir venner. Mange møtes år etter år og arrangerer aktiviteter for både barn og voksne. Barna får frihet til å sykle mellom vognene, leke med venner og skape minner som varer livet ut. Samtidig kan de voksne nyte rolige kvelder på terrassen, mens praten går langt ut i de lyse sommerkveldene. Det er en livsstil der dørene ofte står åpne, man slår av en prat med naboene, og det er kort vei til både latter og gode samtaler.

Sjarmen ligger i det enkle

Campinglivet handler sjelden om luksus selv om dagens campingvogner har massevis av luxus og komfort. Sjarmen ligger i det enkle og ekte, men spikerteltet er ofte en miniutgave av den fine stuen man har hjemme. Man lever litt saktere. Måltidene smaker litt bedre ute på plattingen i hver sin campingstol. Regnet trommer mot vogntaket, og er med å dysser deg inn i søvnen. Solen lokker til lange dager ute. Mange opplever at de kobler lettere av fra hverdagens mas og krav når de kommer til campingplassen. Noe som er en selvfølge, det er jo nettopp derfor folk reiser til sitt fritidssted, nettopp for å slappe av og kose seg. Bor man i en blokkleilighet kan noe så enkelt som en gassgrill friste deg til å dra på campingen noen dager.

Det er heller ikke uvanlig at flere generasjoner samles. Besteforeldre, barn og barnebarn får et naturlig samlingspunkt hvor minnene skapes rundt grillen, turene ut i naturen eller kortspillet på terrassen. Det ikke uvanlig at flere generasjoner av samme familie har hver sine vogner på samme plass. De aller fleste stedene har en sammensetning som er mer og mindre lik det samfunnet vi lever i til daglig, aldermessig. Man ser også at andre og tredje generasjon av innvandrere også velger å ta i bruk denne formen for fritidsbolig.

Regler som i et borettslag. Foto: Roger Hagen / Applausen

Fordelene

Det finnes mange gode grunner til at stadig flere velger fast plass med campingvogn og spikertelt. En av dem er det økonomiske, fast plass på campingplass har lavere kostnader enn mange tradisjonelle hytter. Utgiftene begrenser seg til plassleie og strøm. Strøm begrenser seg til hvor mye man bruket, og plassleien er ikke urimelig med tanke på hva som faktisk er bakt inn i den. Når det kommer til vedlikeholdet er den nok en del mindre sammenlignet med hytter med mer kvadratmeter og eiendom. På en campingplass eier man ofte sitt eget spikertelt og vogn med platting rundt,  men totalt er tomt og størrelse på trebygningen mindre. Flere og flere kjøper seg også fortelt i plast og fester til vognen. Da er det bare en grundig utvendig vask som må til av og til. Med telt i treverk så må man jo male med noen års mellomrom, på lik linje som på ei hytte.

Andre fordeler er at man har en fast ferieplass uten mye planlegging. Det samme kan sies om hytte. Som oftes har man jo alt man trenger der, man må bare pakke litt klær og mat så er man klar til å dra. Vognen og teltet har alt man trenger av kopper og kar. Å dra på en ferietur til et annet sted trenger nøye planlegging i forhold til booking, og man får også større matutgifter, på campingen lager man jo maten selv.

Det er ofte et sterkt sosialt miljø på disse plassene, og man kan få venner for livet. Som alle andre plasser, og ellers i livet kan man selv bestemme hvor sosial man er. Det er nemlig ikke slik at folk kommer opp på plattingen din med mindre du inviterer dem. Uansett er det jo helt vanlig å hilse på sine naboer, uten at man henger over gelenderet halve dagen å prater. På noen campingplasser har man en velforening som noen ganger i året arrangerer sammenkomster, dette er en fin anledning til å bli bedre kjent med folk, og ikke minst vise seg fra sin sosiale side. Uansett er det opp til deg selv hvor sosial du vil være med de rundt deg. I disse dager sitter jo folk med nesa i mobilen uansett, og en campingplass er inget unntak på den måte.

Lekeplass må til. Foto: Roger Hagen / Applausen

Nærhet til natur, sjø, fjell eller skog er så å si alltid tilstede på slike plasser. Og igjen er det mye avhengig av hvor du har fast plass. Man må på en måte bestemme seg når man går til investering av en fast plass om stedet skal ligge oppe på fjellet eller ved en fjord/sjø. Vi er såpass hendig stilt i dette landet at nærhet til natur og skog har vi så og si overalt, i alle fall der de fleste campingplasser eksisterer.

Noe annet er et trygt og aktivt miljø for barn, som er spesielt viktig for de med barn. Det å vite at det er trygt å slippe sine barn ut på egenhand er en ekstra trygghet. De fleste steder har en lekeplass der ungene kan boltre seg, og bli kjent med andre barn. Og det er også verdt å nevne at man har reglement for hvor fort man får kjøre bil inne på selve området.

Man kan få en plass man kan bruke året rundt, og man slipper finne plass å overvintre vognen. Igjen er dette veldig styrt på hvilken plass man har plass, enkelte plasser stenger en gang på høsten og åpner igjen på våren. Andre har snømåking og drift av sanitærbygg året rundt. Så da er det i grunn opp til deg selv, og hvor godt vogn og spikertelt er isolert, som bestemmer hvor ofte du bruker plassen.

Frisk luft og sjøutsikt på TIngvoll. Foto: Roger Hagen / Applausen

Ulempene

Som med alle ferieformer finnes det også noen utfordringer og ulemper med campinglivet. Den de fleste tenker på først er nok mindre privatliv, enn på en egen hytte. Man har som oftes naboer på alle fire side. Det fine er at man kan gjøre mye med dette, som foreksempel en palvingjong kan gi mye privatliv når gardinene er ute, eller en hekk. Uansett er det uskrevne regler på slike plasser, man sitter ikke å glaner på sine naboer. Man har begrenset med plass sammenlignet med en større fritidsbolig. Om man snur på det betyr det jo at man har mindre gress å klippe. De fleste bygger plattingen såpass stor at det er minimalt med plen å holde ved like. Å kantklipper og bruke gressklipper tar sjelden mer tid enn et kvarter, det andre av gress er det jo dem som driver plassen som sørger for.

Man må følge campingplassens regler og sesong bestemmelser. Reglene på slike plasser er ikke der for å begrense deg, men for at alle skal få en best mulig opplevelse av å være der. Vanlige regler på en campingplass handler om sikkerhet, ro og hensyn til andre gjester. Den handler i all hovedsak om når det er forventet at det blir stilt på kvelden, og når det er greit å starte opp gressklipperen på morgenen. Det at det er bestemmelser om hvor stor avstanden skal være mellom hver vogn handler om brannforskrifter.  Det samme gjør regler om grilling og bruk av ild. En annen regel er ofte at hunden ikke får være løse og løpe fritt rundt på campingplassen, og at søppel skal kastes i felles søppelhåndtering. Disse reglene har som oftes blir laget i fellesskap av de som bruker plassen sammen med eier, og de er ikke urimelige.

Det koster litt for leie av plass, det stemmer, den er fra 10 000 til 30 000 hvert år. Avhengig av hvor man har plass og hvilken standard og infrastruktur de tilbyr på plassen.  Man kan sammenligne dette med festeavgift, som må betales om man ikke eier tomten selv på ei hytte. Å eie hytte er heller ikke gratis, man må jo regne med  Kommunale avgifter og renovasjon, og Eiendomsskatt i tillegg til ande utgifter som også campingfolket har, som strøm og eventuelle avgifter på lån. Noen vil også hevde at været påvirker opplevelsen mer når mye av livet foregår utendørs.  En campingvogn eller liten hytte blir som ditt andre hjem, og man må pent godta at man lever litt tettere på sin familie de dagene det regner.

Man er bundet til én campingplass, dersom man ønsker å få mest mulig ut av investeringen. Ja og nei, det er som regel slik at de fleste ikke lenger har skilt på sine vogner, og derfor kan dem ikke ta vognen med seg ut på veien lenger, men det er også dem som har tilrettelagt det slik at de kan med seg vognen på en ferie vekk fra sin faste plass og spikertelt.

Lyckliga gatan? Foto: Anette Thomsen / Applausen

Mer enn en ferie

For utenforstående kan en campingvogn med spikertelt se ut som en enkel løsning. For dem som lever dette livet, handler det om langt mer enn hvor man overnatter. Det handler om friheten til å reise bort uten å reise langt. Om lukten av nyslått gress og grillmat. Om barn som finner nye venner hver sommer, og voksne som møtes for å se fotball sammen eller tilbringe en kveld ved bålet nede i fjæra. Prisen for å ha fast helårsplass for campingvogn med spikertelt på en campingplass i Møre og Romsdal ligger som regel på mellom 10 000 og 30 000 kroner per år, avhengig av plassens standard, beliggenhet og om det et inkludert strøm i prisen.

Om du vurderer å kjøpe deg en plass er det nok av spikertelt med og uten vogn til salgs på steder som Facebook og Finn. Pris avhenger jo mye av om det er vogn eller ikke tilknyttet spikerteltet. Hvis du overtar en etablert, fast plass inkludert campingvogn og spikertelt fra en tidligere eier, ligger prisene gjerne på mellom 50 000 til 150 000 kroner, eller mer i engangssum på privatmarkedet. Er du heldig får du alt av møbler og løsøre på kjøpet. Om du skulle velge å kjøpe ny eller brukt vogn og bygge helt nytt spikertelt med platting, blir prisen noe helt annet.

Mange har beplantning og hekker. Foto: Anette Thomsen / Applausen

Alternativer sett fra Kristiansund

Om man tenker at man er fastboende i Kristiansund, er det flere alternativer å velge mellom i rimelig nærhet, om man ønsker gå til anskaffelse av campingvogn med spikertelt som kan brukes året rundt. Steder som Kvisvik, Tingvoll og Oppdal camping har stadig plasser til salgs, mens enkelte plasser er det enklere å kontakte plassen for å forhøre seg om det er noe til salgs.

Kvisvik Camping,  nærheten til sjø og med en vakker sandstrand.

Tingvoll Camping, nærheten til sjø og eget forsamlingslokale til felles sosiale aktiviteter

Herje Caravan og Hyttesenter, nærheten til sjøen og gode fiskemuligheter

Høgkjølen Fjellcamp , umiddelbar nærhet til fjellet og skigåing på vintrene.

Surnadal Camping, nærheten til fjellet og fiske elv.

Bud Camping, nærheten til havet og fiskeværet

Oppdal camping, nærheten til fjellet og slalombakken på vinteren.

Et sted for hvile

Campingplassen blir et lite samfunn der mennesker kjenner hverandre, hjelper hverandre og deler både hverdager og høytider. Dette er kortreist ferie, og er sånn sett helt i tråd med det grønne skiftet. Mange beskriver campinglivet som et sted der pulsen senker seg allerede idet du nærmet seg området. Kanskje er det nettopp derfor så mange holder seg på samme plass år etter år. For campingvogn med spikertelt er ikke bare en ferieform, det er et lite stykke hytteliv i miniformat med sin enkelhet og flere gode opplevelser.

Min situasjon

Selv har jeg hatt fast plass på Tingvoll camping i snart ti år. Det er en plass jeg gjerne reiser til alene når jeg trenger litt alenetid. Eller tar med resten av familien og flesker oss i grillmat noen dager. Jeg synes det er hyggelig å være der både alene, eller med andre. Og man har alltid noe å gjøre, om det er å klippe hekken sammen med naboen, sitte i sola eller ta den lille timen det tar å gå til butikken og tilbake.  Alt går i sitt eget tempo der, og jeg velger mye selv når det er på tide å få gjort noe.

Anbefalte artikler