Kanselleringen av TNT-konserten på Høllesanden live reiser prinsipielle spørsmål om arrangørrollen og rockehistorisk sedvane. Når erstatningsmusikere av høyt kaliber avvises, bryter det med en lang tradisjon for hvordan kulturlivet håndterer helseutfordringer.

Ronni Le Tekrø på scenen i Kulturfabrikken. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementUnder den nylig avviklede konserten i Kristiansund demonstrerte det norske rockebandet TNT hvordan akutt sykdom kan håndteres uten at det går ut over publikums opplevelse. Gitarist Ronni Le Tekrø har over en lengre periode slitt med helseutfordringer som hindrer ham i å gjennomføre fulle konserter.
Løsningen til TNT ble at den britiske gitaristen Neil Hibbs spiller hele konserten og at Ronni Le Tekrø er med det som er forsvarlig for han. Hibbs leverte et teknisk solid og lojalt vikararbeid som ivaretok bandets musikk på en upåklagelig måte. Ronni Le Tekrø bidro selv på scenen under et solonummer og på bandets største hit, «Seven Seas». Denne modellen sikret både bandets merkevare og publikums krav på konsertgjennomføring.

Kort tid etter suksessen på Nordmøre valgte festivalen Høllesanden live å avlyse bandets planlagte opptreden. Begrunnelsen var at Ronni Le Tekrø ikke kunne spille hele konserten. Avgjørelsen har vekket sterke reaksjoner hos TNT, som mener premissene for festivalens beslutning er feilaktige. Ledelsen i TNT har uttrykt dyp skuffelse over det de opplever som manglende profesjonalitet og fleksibilitet fra arrangørens side. Bandet understreker at formasjonen med Neil Hibbs og Ronni Le Tekrø i fellesskap holder et internasjonalt nivå.
Høllesanden live begrunner i følge NRK, sin avlysning med hensynet til publikum, gitaristens helse og festivalens merkevare. Festivalledelsen mener en konsert uten Ronni Le Tekrø i full aksjon utgjør en mangelfull leveranse.

At arrangører håndterer akutte endringer med profesjonell smidighet, finnes det nære eksempler på i det lokale kulturlivet på Nordmøre. Under Sommerkonsertene på Kvernes den 30. juni oppstod en lignende situasjon da den prisbelønte jazzmusikeren Hanna Paulsberg ble tvunget til å avlyse sin opptreden. Arrangøren valgte her å løse utfordringen konstruktivt ved at Eirik Hegdal ble hentet inn som erstatter på kort varsel. Resultatet ble en kunstnerisk vellykket og flott jazzkonsert. Dette eksempelet understreker at livemarkedet er avhengig av fleksible arrangører som setter musikken og gjennomføringen i forsetet, fremfor å ty til kanselleringer.

Arrangørens beslutning om å avlyse TNT fremstår som historieløs når den speiles mot internasjonal rockehistorie. Store institusjoner innen sjangeren har i tiår benyttet vikarer eller gjennomgått omfattende utskiftninger uten at festivaler har kansellert kontraktene. Da AC/DC måtte erstatte vokalist Brian Johnson med Axl Rose i 2016, ble turneen fullført. Judas Priest har i en årrekke turnert uten originalgitaristene K.K. Downing og Glenn Tipton, der sistnevnte kun gjør sporadiske gjesteopptredener på grunn av Parkinsons sykdom, en situasjon som har likheter med TNTs nåværende logistikk. Selv The Rolling Stones har redefinert sin kjerneoppstilling etter tapet av trommeslager Charlie Watts, uten at det har ført til kollektive avlysninger fra profesjonelle arrangører. I 1998 ble Vinnie Appice hentet inn som midlertidig erstatter for Bill Ward, da sistnevnte hadde et mildt hjerteinfarkt på Black Sabbath sin gjenforeningsturne i 1998. Der kan det bevitnes at man føler at man fikk sett en gjenforening for det, siden dette også gjalt konserten i Oslo Spektrum den gangen.

Et annet nærliggende eksempel på rockens iboende evne til overlevelse og kontinuitet kunne oppleves under Saxons konsert i Trondheim. Der er vokalist Biff Byford det eneste gjenværende originalmedlemmet på scenen. For ikke å snakke om Uriah Heep og Nazareth som også spilte på den samme konserten. Rocken er en levende sjanger der besetninger endres som følge av alder, sykdom og naturlige avganger. Å kreve absolutt originalitet i dagens marked er urealistisk og vitner om en rigid tilnærming til livemarkedet. Festivaler som opptrer på denne måten, undergraver den gjensidige tilliten som kreves mellom artist og arrangør. I teater er det for eksempel ikke uvanling med understudy, som er klar til å tre inn.
Under den nylig avviklede konserten i Kristiansund demonstrerte det norske rockebandet TNT hvordan akutt sykdom kan håndteres uten at det går ut over publikums opplevelse. Gitarist Ronni Le Tekrø har over en lengre periode slitt med helseutfordringer som hindrer ham i å gjennomføre fulle konserter.
Løsningen til TNT ble at den britiske gitaristen Neil Hibbs spiller hele konserten og at Ronni Le Tekrø er med det som er forsvarlig for han. Hibbs leverte et teknisk solid og lojalt vikararbeid som ivaretok bandets musikk på en upåklagelig måte. Ronni Le Tekrø bidro selv på scenen under et solonummer og på bandets største hit, «Seven Seas». Denne modellen sikret både bandets merkevare og publikums krav på konsertgjennomføring.

Kort tid etter suksessen på Nordmøre valgte festivalen Høllesanden live å avlyse bandets planlagte opptreden. Begrunnelsen var at Ronni Le Tekrø ikke kunne spille hele konserten. Avgjørelsen har vekket sterke reaksjoner hos TNT, som mener premissene for festivalens beslutning er feilaktige. Ledelsen i TNT har uttrykt dyp skuffelse over det de opplever som manglende profesjonalitet og fleksibilitet fra arrangørens side. Bandet understreker at formasjonen med Neil Hibbs og Ronni Le Tekrø i fellesskap holder et internasjonalt nivå.
Høllesanden live begrunner i følge NRK, sin avlysning med hensynet til publikum, gitaristens helse og festivalens merkevare. Festivalledelsen mener en konsert uten Ronni Le Tekrø i full aksjon utgjør en mangelfull leveranse.

At arrangører håndterer akutte endringer med profesjonell smidighet, finnes det nære eksempler på i det lokale kulturlivet på Nordmøre. Under Sommerkonsertene på Kvernes den 30. juni oppstod en lignende situasjon da den prisbelønte jazzmusikeren Hanna Paulsberg ble tvunget til å avlyse sin opptreden. Arrangøren valgte her å løse utfordringen konstruktivt ved at Eirik Hegdal ble hentet inn som erstatter på kort varsel. Resultatet ble en kunstnerisk vellykket og flott jazzkonsert. Dette eksempelet understreker at livemarkedet er avhengig av fleksible arrangører som setter musikken og gjennomføringen i forsetet, fremfor å ty til kanselleringer.

Arrangørens beslutning om å avlyse TNT fremstår som historieløs når den speiles mot internasjonal rockehistorie. Store institusjoner innen sjangeren har i tiår benyttet vikarer eller gjennomgått omfattende utskiftninger uten at festivaler har kansellert kontraktene. Da AC/DC måtte erstatte vokalist Brian Johnson med Axl Rose i 2016, ble turneen fullført. Judas Priest har i en årrekke turnert uten originalgitaristene K.K. Downing og Glenn Tipton, der sistnevnte kun gjør sporadiske gjesteopptredener på grunn av Parkinsons sykdom, en situasjon som har likheter med TNTs nåværende logistikk. Selv The Rolling Stones har redefinert sin kjerneoppstilling etter tapet av trommeslager Charlie Watts, uten at det har ført til kollektive avlysninger fra profesjonelle arrangører. I 1998 ble Vinnie Appice hentet inn som midlertidig erstatter for Bill Ward, da sistnevnte hadde et mildt hjerteinfarkt på Black Sabbath sin gjenforeningsturne i 1998. Der kan det bevitnes at man føler at man fikk sett en gjenforening for det, siden dette også gjalt konserten i Oslo Spektrum den gangen.

Et annet nærliggende eksempel på rockens iboende evne til overlevelse og kontinuitet kunne oppleves under Saxons konsert i Trondheim. Der er vokalist Biff Byford det eneste gjenværende originalmedlemmet på scenen. For ikke å snakke om Uriah Heep og Nazareth som også spilte på den samme konserten. Rocken er en levende sjanger der besetninger endres som følge av alder, sykdom og naturlige avganger. Å kreve absolutt originalitet i dagens marked er urealistisk og vitner om en rigid tilnærming til livemarkedet. Festivaler som opptrer på denne måten, undergraver den gjensidige tilliten som kreves mellom artist og arrangør. I teater er det for eksempel ikke uvanling med understudy, som er klar til å tre inn.
Festspillene i Kristiansund 2026 åpnet i Kirkelandet kirke onsdag 9. september klokken 19:00, med et program med den betegnende tittelen «Melodien vi bærer». Rammene for kvelden var uomtvistelig preget av den nasjonale konteksten; samme dag ble kong Harald V hyllet og bisatt. Åpningen viste at musikk, kunst og kultur har en helt unik evne til å samle oss når verden rundt oss er trist og utfordrende
Musiker og komponist Kjetil Bjerkestrand ble nylig hedret i Kristiansund som den aller første som får sin egen stein på byens nye Walk of Fame. Avdukingen fant sted på Ove Borøchsteins plass ved Kulturfabrikken, der Bjerkestrand også markerte seg som den første mottakeren av Ramsalts hederspris. Tilstede var også forfatteren Vegard Vandvik, som har sine familiære røtter i Kristiansund, er aktuell med ny utgivelse. Han inviterer til offisiell boklansering på Klubbscenen i dag klokken 14.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.