Lørdag kveld på klubbscenen ved Kulturfabrikken i Kristiansund, med Ahmed Mamow på scenen med sitt show «Kunsten å holde ut». Han leverer en blanding av personlige historier og humor, og tar oss med på en reise fylt med både latter og ettertanke. Klubbscenen er perfekt for stand up, og Ahmed leverer sin underfundige humor.

Ahmed Mamow på klubbscenen ved Kulturfabrikken. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementAhmed åpner med å dele sin kamp med navnet sitt, som ofte blir uttalt feil. Han forteller om en reise til USA i 2019, hvor han opplevde både forvirring og latter når han ble avhørt av politiet med absurde spørsmål. Dette setter tonen for showet, der han på en sårbar måte deler om sin indre konflikt og dårlige selvtillit, som han beskriver som et «Facebook-kommentarfelt» fylt med negative tanker.
Interaksjon med publikum
Mamow er dyktig til å engasjere publikum. Han stiller spørsmål om yrker og forhold, og skaper komiske situasjoner gjennom interaksjonen. Som når han spør en helsefagarbeider om årslønnen hennes. Dette gir en følelse av samhørighet, og latteren sitter løst.

Ahmed deler også sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli, noe som har påvirket hans oppvekst og selvbilde. Han forteller om drømmen om å bli idrettsutøver, som ble knust etter en uheldig hendelse i gymtimen. Disse ærlige refleksjonene om nederlag og motgang gir dybde til showet. Selvironi er viktig i humor. Ahmed bruker seg selv som utgangspunkt, og dreper selvhøytidelighet på en måte alle burde lære av.
Standup som redning
Gjennom historiene sine forteller Mamow om hvordan han fant glede i standup, til tross for at det i hans religiøse familie ble sett på som «haram». Det er en reise fra skam og hemmeligholdelse til å omfavne sin identitet som komiker.
En del av showet om handler hans mislykkede forsøk på terapi, og selvmedisinering med hasj. Disse historiene er selvsagt fortalt med humor, og et glimt i øyene som ikke engang «Clear-eyes» kan skjule, skaper en letthet i det alvorlige temaet mental helse. Han deler om sitt panikkanfall på jobb og de mislykkede terapi forsøkene, noe som gir et ærlig og realistisk bilde av kampen mot indre demonene.
Ingen lykkelig slutt
Showet avsluttes med en bemerkning om at han, i motsetning til mange standup-komikere, ikke har en «lykkelig slutt» ennå. Dette etterlater publikum med en følelse av både håp og realisme. Ahmed har imidlertid funnet en ny psykolog og har fått jobb i NRK, og tøyser med at det er som renholder. Dette er noe han ser på som små seire.
Strengt tatt kan vi være enige i det ikke er mye i livet som har en påtatt lykkelig slutt. Det må vi alle jobbe for selv. Ahmed Mamows standup-show «Kunsten å holde ut» er en blanding av humor og alvor, hvor han på en mesterlig måte klarer å kombinere personlige historier med temaer som identitet, selvtillit og mental helse. Han har en herlig evne til å engasjere publikum og skape latter. Dette showet var en underholdende opplevelse, vi fikk, om så underfundig, en viktig påminnelse om at vi alle har våre kamper. Mest av alt fikk vi ikke bare en god latter, vi lo godt gjennom hele showet. Godt levert av Ahmed Mamow.
Ahmed åpner med å dele sin kamp med navnet sitt, som ofte blir uttalt feil. Han forteller om en reise til USA i 2019, hvor han opplevde både forvirring og latter når han ble avhørt av politiet med absurde spørsmål. Dette setter tonen for showet, der han på en sårbar måte deler om sin indre konflikt og dårlige selvtillit, som han beskriver som et «Facebook-kommentarfelt» fylt med negative tanker.
Interaksjon med publikum
Mamow er dyktig til å engasjere publikum. Han stiller spørsmål om yrker og forhold, og skaper komiske situasjoner gjennom interaksjonen. Som når han spør en helsefagarbeider om årslønnen hennes. Dette gir en følelse av samhørighet, og latteren sitter løst.

Ahmed deler også sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli, noe som har påvirket hans oppvekst og selvbilde. Han forteller om drømmen om å bli idrettsutøver, som ble knust etter en uheldig hendelse i gymtimen. Disse ærlige refleksjonene om nederlag og motgang gir dybde til showet. Selvironi er viktig i humor. Ahmed bruker seg selv som utgangspunkt, og dreper selvhøytidelighet på en måte alle burde lære av.
Standup som redning
Gjennom historiene sine forteller Mamow om hvordan han fant glede i standup, til tross for at det i hans religiøse familie ble sett på som «haram». Det er en reise fra skam og hemmeligholdelse til å omfavne sin identitet som komiker.
En del av showet om handler hans mislykkede forsøk på terapi, og selvmedisinering med hasj. Disse historiene er selvsagt fortalt med humor, og et glimt i øyene som ikke engang «Clear-eyes» kan skjule, skaper en letthet i det alvorlige temaet mental helse. Han deler om sitt panikkanfall på jobb og de mislykkede terapi forsøkene, noe som gir et ærlig og realistisk bilde av kampen mot indre demonene.
Ingen lykkelig slutt
Showet avsluttes med en bemerkning om at han, i motsetning til mange standup-komikere, ikke har en «lykkelig slutt» ennå. Dette etterlater publikum med en følelse av både håp og realisme. Ahmed har imidlertid funnet en ny psykolog og har fått jobb i NRK, og tøyser med at det er som renholder. Dette er noe han ser på som små seire.
Strengt tatt kan vi være enige i det ikke er mye i livet som har en påtatt lykkelig slutt. Det må vi alle jobbe for selv. Ahmed Mamows standup-show «Kunsten å holde ut» er en blanding av humor og alvor, hvor han på en mesterlig måte klarer å kombinere personlige historier med temaer som identitet, selvtillit og mental helse. Han har en herlig evne til å engasjere publikum og skape latter. Dette showet var en underholdende opplevelse, vi fikk, om så underfundig, en viktig påminnelse om at vi alle har våre kamper. Mest av alt fikk vi ikke bare en god latter, vi lo godt gjennom hele showet. Godt levert av Ahmed Mamow.

Det er få norske musikere som har utviklet et så gjenkjennelig musikalsk språk som Daniel Herskedal. Under den avsluttende solokonserten i Molde domkirke under Moldejazz 2026 fikk publikum møte dette språket i sin reneste form – alene med tuba, basstrompet, elektronikk og kirkens lange etterklang. Midtveis åpnet konserten seg også mot det samiske uttrykket da Marja Mortensson kom inn på scenen og tilførte en ny dimensjon til det allerede særegne klanguniverset.
Konserten med Reolô på Die Tankstelle i Molde var en opplevelse som utfordret både musikalske grenser og forventninger. Bandet består av noen av Norges mest spennende multiinstrumentalister, og har etablert seg som et slags superband med et samspill som er både tett og dynamisk.