Kultursamarbeidet mellom institusjonsteatret og det frie scenekunstfeltet i hovedstaden markeres på ny når Oslo Fringe og Oslo Nye Teater inngår et omfattende partnerskap. Den frie scenekunsten inntar Centralteatret i Akersgata, samt tilstøtende gater og barer, i perioden 9. til 13. september 2026.
Arrangement poster Oslo Fridge
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementFestivalen arrangeres for femte gang, og årets program inkluderer over 100 forestillinger fordelt på Centralteatret, Teaterkjeller’n og Caféscenen. Programmet spenner over sjangre som tradisjonelt teater, drag, klovneri, humor, performance, klubbkonsepter, fagprogram og gratis barneforestillinger.
Festivalsjef Amanda Tunsberg uttrykker store ambisjoner for årets arrangement og samarbeidet med institusjonsteatret. Hun beskriver planene for festivalen og invitasjonen til publikum på denne måten:
– Nå er det bare å slå på stortromma: Oslo Fringe og Oslo Nye skal lage tidenes festival, og vi gleder oss enormt til å be byens innbyggere på en stor fest.
Teatersjef ved Oslo Nye Teater, Runar Hodne, stiller seg positiv til å åpne institusjonens scener for de frie kunstnerne. Han vurderer tilpasningen mellom scenene og festivalens form slik:
– Teatret kler rett og slett Fringe. Centralteatret med hovedscene, Teaterkjeller’n og Caféscenen er ideelt for et sånt prosjekt. Jeg gleder meg stort.
Oslo Fringe fungerer som en plattform for scenekunst som faller utenfor de etablerte rammene. Her presenteres både etablerte skuespillere, underholdere, klovner, performancekunstnere og nyutdannede aktører. Organisasjonen beskriver tilbudet som en samling av det kreative og uforutsigbare i norsk scenekunst, og anser koblingen mellom undergrunnen og institusjonsteatret som en optimal sammensmeltning.
Festivalen har i tillegg en internasjonal forankring gjennom sitt nettverk til andre fringe-festivaler globalt. Blant de internasjonale innslagene i år er den palestinske forestillingen «Horse of Jenin», som omhandler en manns oppvekst i Jenin. Denne produksjonen har tidligere gjestet Edinburgh Fringe, verdens største teaterfestival. Pressemeldingen trekker linjer til festivalen i Edinburgh, som ble etablert i 1947, og som i dag avvikler 4000 forestillinger over tre uker i august og omsetter billetter for 3 millioner kroner årlig.
Arrangørene argumenterer for den frie scenekunstens nødvendighet som en forutsetning for fri tekning, og definerer en velfungerende fringe-festival som et kjennetegn på en kulturhovedstad. Det frie feltet beskrives som et laboratorium der nye ideer, stemmer og uttrykk testes ut før de er ferdig kvalitetssikret, og der kunstnere har rom til å eksperimentere, feile, provosere og formidle marginaliserte historier.
I en kontekst med økonomiske innstramminger og budsjettkutt, fremheves det at Oslo Fringe mottar økonomisk støtte fra blant annet Oslo kommune. Festivalen vektlegger samfunnsansvar gjennom flere tiltak:
Festivalen retter særskilt oppmerksomhet mot unge publikummere og fremtidige scenekunstnere. Gjennom ordningen Fringe Ung tildeles ti ungdommer festivalpass årlig, og ungdomsbilletter tilbys til en pris av 75 kroner.
Festivalen arrangeres for femte gang, og årets program inkluderer over 100 forestillinger fordelt på Centralteatret, Teaterkjeller’n og Caféscenen. Programmet spenner over sjangre som tradisjonelt teater, drag, klovneri, humor, performance, klubbkonsepter, fagprogram og gratis barneforestillinger.
Festivalsjef Amanda Tunsberg uttrykker store ambisjoner for årets arrangement og samarbeidet med institusjonsteatret. Hun beskriver planene for festivalen og invitasjonen til publikum på denne måten:
– Nå er det bare å slå på stortromma: Oslo Fringe og Oslo Nye skal lage tidenes festival, og vi gleder oss enormt til å be byens innbyggere på en stor fest.
Teatersjef ved Oslo Nye Teater, Runar Hodne, stiller seg positiv til å åpne institusjonens scener for de frie kunstnerne. Han vurderer tilpasningen mellom scenene og festivalens form slik:
– Teatret kler rett og slett Fringe. Centralteatret med hovedscene, Teaterkjeller’n og Caféscenen er ideelt for et sånt prosjekt. Jeg gleder meg stort.
Oslo Fringe fungerer som en plattform for scenekunst som faller utenfor de etablerte rammene. Her presenteres både etablerte skuespillere, underholdere, klovner, performancekunstnere og nyutdannede aktører. Organisasjonen beskriver tilbudet som en samling av det kreative og uforutsigbare i norsk scenekunst, og anser koblingen mellom undergrunnen og institusjonsteatret som en optimal sammensmeltning.
Festivalen har i tillegg en internasjonal forankring gjennom sitt nettverk til andre fringe-festivaler globalt. Blant de internasjonale innslagene i år er den palestinske forestillingen «Horse of Jenin», som omhandler en manns oppvekst i Jenin. Denne produksjonen har tidligere gjestet Edinburgh Fringe, verdens største teaterfestival. Pressemeldingen trekker linjer til festivalen i Edinburgh, som ble etablert i 1947, og som i dag avvikler 4000 forestillinger over tre uker i august og omsetter billetter for 3 millioner kroner årlig.
Arrangørene argumenterer for den frie scenekunstens nødvendighet som en forutsetning for fri tekning, og definerer en velfungerende fringe-festival som et kjennetegn på en kulturhovedstad. Det frie feltet beskrives som et laboratorium der nye ideer, stemmer og uttrykk testes ut før de er ferdig kvalitetssikret, og der kunstnere har rom til å eksperimentere, feile, provosere og formidle marginaliserte historier.
I en kontekst med økonomiske innstramminger og budsjettkutt, fremheves det at Oslo Fringe mottar økonomisk støtte fra blant annet Oslo kommune. Festivalen vektlegger samfunnsansvar gjennom flere tiltak:
Festivalen retter særskilt oppmerksomhet mot unge publikummere og fremtidige scenekunstnere. Gjennom ordningen Fringe Ung tildeles ti ungdommer festivalpass årlig, og ungdomsbilletter tilbys til en pris av 75 kroner.
Forfatteren Per Petterson møtte under Bjørnsonfestivalen forrige uke, journalist i Klassekampen, Karin Haugen, til en samtale om «Kjærlighet, utroskap og Hemingway». Møtet tok utgangspunkt i Pettersons siste roman, «Du er hjemme nå», men beveget seg raskt inn i de dypere lagene av forfatterskapet. Den dreide seg om litterære impulser, nødvendigheten av emosjonell ærlighet i livets sene faser og språkets tette bånd til klassebakgrunn.
Laget av ScaleFlow.
