Hedda Bangsund delte sine perspektiver som en hjemflytter under sitt foredrag på Nordmørskonferansen på Campus. Hennes presentasjon fokuserte på stedets identitet og hvordan dette påvirker folks valg om å flytte, investere og vende tilbake til sitt opphavssted, som Kristiansund.
Hedda Bangsund, prosjektleder i KNN. Foto: Roger Hagen / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementHedda innledet med å påpeke at folks oppfatninger av steder er dypt forankret i deres identiteter. Hun sa:
– Folk vokser opp med sterke, ofte uuttalte, forestillinger om hvilke steder som forbindes med muligheter og suksess, og hvilke som ikke gjør det.
Hun understreket at avgjørelsen om å flytte ikke bare handler om arbeidsplasser eller utdanning, men også om identitet og status. For mange, inkludert Hedda selv, ble Kristiansund sett på som et sted preget av stagnasjon, der mulighetene syntes begrenset.
Hedda delte sin personlige reise tilbake til Kristiansund, hvor hun oppdaget at byen hadde utviklet seg betydelig i løpet av årene hun hadde vært borte. Hun bemerket:
– Jeg hadde gått rundt med et bilde av Kristiansund som var flere år gammelt.
Hun innså at hennes tidligere oppfatning av byen var basert på utdaterte historier og stemninger fra hennes ungdom. Etter å ha flyttet hjem igjen, ble hun vitne til en blomstrende by med nye investeringer og muligheter som hun ikke hadde vært klar over.
Hedda snakket om kraften i omdømme og hvordan dette i stor grad påvirker folks beslutninger. Hun påpekte at:
– Omdømme handler mindre om hva folk mener om et sted og mer om hva de tror er mulig på et sted.
Hun oppfordret publikum til å bli bevisste på narrativene de skaper rundt Kristiansund, og til å feire de positive endringene som skjer.
Hedda avsluttet med å understreke viktigheten av å forme narrativet om Kristiansund. Hun sa:
– Historier er ikke bare beskrivelser av virkeligheten, de former den.
Ved å fokusere på positive aspekter og muligheter, kan folk bidra til å endre oppfatningen av byen. Hun oppfordret publikum til å dele positive historier, spesielt til de som har barn som bor utenbys.
Hedda Bangsunds foredrag var en vekker og en påminnelse om hvordan stedets identitet, forventninger og historier påvirker individets valg. Hennes egen reise fra å føle skam ved å flytte hjem til å oppleve stolthet over byen, reflekterer den transformative kraften av å gjenkjenne og dele de gode historiene om et sted.
Kristiansund er ikke bare et sted fra fortiden, men et sted i konstant bevegelse. Når vi ser den eksplosive utviklingen vi har sett eksempelvis innen kultur, kan vi si at Kristiansund har en spennende framtid. Sett i sammenheng med omlandet, betyr dette en vekst for regionen Nordmøre og Møre og Romsdal.
Hedda innledet med å påpeke at folks oppfatninger av steder er dypt forankret i deres identiteter. Hun sa:
– Folk vokser opp med sterke, ofte uuttalte, forestillinger om hvilke steder som forbindes med muligheter og suksess, og hvilke som ikke gjør det.
Hun understreket at avgjørelsen om å flytte ikke bare handler om arbeidsplasser eller utdanning, men også om identitet og status. For mange, inkludert Hedda selv, ble Kristiansund sett på som et sted preget av stagnasjon, der mulighetene syntes begrenset.
Hedda delte sin personlige reise tilbake til Kristiansund, hvor hun oppdaget at byen hadde utviklet seg betydelig i løpet av årene hun hadde vært borte. Hun bemerket:
– Jeg hadde gått rundt med et bilde av Kristiansund som var flere år gammelt.
Hun innså at hennes tidligere oppfatning av byen var basert på utdaterte historier og stemninger fra hennes ungdom. Etter å ha flyttet hjem igjen, ble hun vitne til en blomstrende by med nye investeringer og muligheter som hun ikke hadde vært klar over.
Hedda snakket om kraften i omdømme og hvordan dette i stor grad påvirker folks beslutninger. Hun påpekte at:
– Omdømme handler mindre om hva folk mener om et sted og mer om hva de tror er mulig på et sted.
Hun oppfordret publikum til å bli bevisste på narrativene de skaper rundt Kristiansund, og til å feire de positive endringene som skjer.
Hedda avsluttet med å understreke viktigheten av å forme narrativet om Kristiansund. Hun sa:
– Historier er ikke bare beskrivelser av virkeligheten, de former den.
Ved å fokusere på positive aspekter og muligheter, kan folk bidra til å endre oppfatningen av byen. Hun oppfordret publikum til å dele positive historier, spesielt til de som har barn som bor utenbys.
Hedda Bangsunds foredrag var en vekker og en påminnelse om hvordan stedets identitet, forventninger og historier påvirker individets valg. Hennes egen reise fra å føle skam ved å flytte hjem til å oppleve stolthet over byen, reflekterer den transformative kraften av å gjenkjenne og dele de gode historiene om et sted.
Kristiansund er ikke bare et sted fra fortiden, men et sted i konstant bevegelse. Når vi ser den eksplosive utviklingen vi har sett eksempelvis innen kultur, kan vi si at Kristiansund har en spennende framtid. Sett i sammenheng med omlandet, betyr dette en vekst for regionen Nordmøre og Møre og Romsdal.
Under årets Bjørnsonfestival i Molde møttes tegneserieskaperen Flu Hartberg og journalist og tegneserieanmelder Erle Marie Sørheim til en omfattende samtale på scenen hos Die Tankstelle.
Vi kan bygge vindmøller og solceller, demninger og kjernekraftverk. Vi kan forsøke å bruke mindre energi. Men bak diskusjonen om teknologiene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Er det mulig å bevare det moderne samfunnet og samtidig redusere belastningen på klima og natur? Klimaforsker Bjørn Samset og NTNU-professor Jonas Nøland er mindre uenige om problemet enn man kanskje skulle tro. Når litteraturkritiker Ola Hegdal utfordrer dem på løsningene, kommer forskjellene tydeligere frem.
Laget av ScaleFlow.
