Cathrine Sandmæl er kjent for sin evne til å belyse ungdoms liv og utfordringer. Hun er nå tilbake med en ny tegneserie, «Jenter – Bare oss to». I denne oppfølgeren følger leserne Camilla, den mest populære jenta på skolen, som til tross for sin tilsynelatende perfekte tilværelse, føler seg ensom. Dette skiftet i perspektiv gir en ny dimensjon til historien.

Sandmæls debutbok Jenter vant Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2025, samt Dina Norlunds debutantpris. Foto: Cathrine Sandmæl
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnement– I den forrige boken kunne jeg lene meg på de virkelige hendelsene, men denne gangen ønsket jeg å lage en hundre prosent fiksjonell historie, kvernet ut av egen fantasi, sier Sandmæl.
Sandmæl ble kjent med «Jenter», som vant flere priser. Den vant blant annet Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2025. Boken vakte sterke reaksjoner, spesielt blant foreldre som ble provosert over temaene som ble utforsket, særlig kyssing mellom jenter.
– Det at boken vakte slike reaksjoner føltes rart, men også litt forventet. Det burde ikke være slik, men det er en risiko når man lager bøker med skeiv tematikk, kommenterer Sandmæl.

I «Jenter – Bare oss to» utforskes Camillas indre liv, der hun forsøker å navigere presset fra både venner og familie. Sandmæl trekker frem at flere av Camillas opplevelser er basert på hennes egne erfaringer fra tenårene.
– Som tenåring var jeg nervøs og hadde et sterkt ønske om å gjøre alle rundt meg til lags. Dette er en universell opplevelse, forteller Sandmæl.
For øyeblikket er det også budkrig om bøkene i Sverige, noe som begeistrer forfatteren.
– Det er kjempegøy! Bøkene vil hete Piger i Danmark og Flickor i Sverige. Det er utrolig artig, og som forfatter er det smigrende at det er så mye interesse for boken din.
Cathrine Sandmæl fortsetter å skrive historier som gir stemme til ungdoms opplevelser, og «Jenter – Bare oss to» er et nytt kapittel i fortellingen om kjærlighet, identitet og vennskap.
– I den forrige boken kunne jeg lene meg på de virkelige hendelsene, men denne gangen ønsket jeg å lage en hundre prosent fiksjonell historie, kvernet ut av egen fantasi, sier Sandmæl.
Sandmæl ble kjent med «Jenter», som vant flere priser. Den vant blant annet Kulturdepartementets pris for beste tegneserie i 2025. Boken vakte sterke reaksjoner, spesielt blant foreldre som ble provosert over temaene som ble utforsket, særlig kyssing mellom jenter.
– Det at boken vakte slike reaksjoner føltes rart, men også litt forventet. Det burde ikke være slik, men det er en risiko når man lager bøker med skeiv tematikk, kommenterer Sandmæl.

I «Jenter – Bare oss to» utforskes Camillas indre liv, der hun forsøker å navigere presset fra både venner og familie. Sandmæl trekker frem at flere av Camillas opplevelser er basert på hennes egne erfaringer fra tenårene.
– Som tenåring var jeg nervøs og hadde et sterkt ønske om å gjøre alle rundt meg til lags. Dette er en universell opplevelse, forteller Sandmæl.
For øyeblikket er det også budkrig om bøkene i Sverige, noe som begeistrer forfatteren.
– Det er kjempegøy! Bøkene vil hete Piger i Danmark og Flickor i Sverige. Det er utrolig artig, og som forfatter er det smigrende at det er så mye interesse for boken din.
Cathrine Sandmæl fortsetter å skrive historier som gir stemme til ungdoms opplevelser, og «Jenter – Bare oss to» er et nytt kapittel i fortellingen om kjærlighet, identitet og vennskap.

Operaens Sinfonietta lot Mendelssohn og Brahms tre fram i et format der hver enkelt musiker blir tydeligere. I Symfonisalen ble nærheten mer enn en praktisk ramme: Den ga konserten et lyttende perspektiv på romantikkens melodier, naturbilder og skiftende stemninger.

På Campus Kristiansund 22. oktober handlet «Kvinner i Teten» om mer enn individuelle karrierevalg. Gjennom historier fra arbeidsliv, rettsvesen, internasjonalt samarbeid og lokalsamfunn undersøkte konferansen hvem som får plass, hvem som blir sett – og hvordan fortellingene våre er med på å forme framtiden.
.jpg)
De måtte vandre i dagevis gjennom krevende terreng, frakte våpen og utstyr over fjellene og samarbeide om en jakt der utfallet var høyst usikkert. Likevel vendte steinaldermenneskene tilbake til de værharde fjellområdene gang på gang. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at reinsdyrjakten handlet om langt mer enn å skaffe mat.