STIKLESTAD: Da bokbadet med Tore Skeie var over, kom statsminister Jonas Gahr Støre opp på scenen. Han brukte ikke tiden til å diskutere Harald Hardråde som konge, men til å trekke linjer mellom historien rundt Svartehavet for tusen år siden og den sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står i i dag. Støre mente historikernes arbeid er avgjørende fordi de bidrar med kunnskap og perspektiver når samfunnet skal forstå fortiden og ta stilling til hvordan historien skal forvaltes i framtiden.
.jpg)
Tore Skeie og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Erik Aukan / Applausen
Abonner for tilgang, eller logg inn hvis du allerede er abonnent.
Se abonnementStatsminister Jonas Gahr Støre var på ferie da han tok turen innom for å oppleve Olavsspelet på Stiklestad. Da bokbadet til historiker Tore Skeie sin bok Hardråde ble gjennomført, ble Støre invitert til å komme opp på scenen og komme med sine egne betraktninger og refleksjoner over situasjonen i Svartehavsområdet.
Støre fortalte at lesingen av Skeies bok hadde gitt ham nye perspektiver på dagens krig i Ukraina.
– Det som opptar meg mest og bekymrer meg mest nå, er krigen i Ukraina.
Statsministeren pekte på at kontrollen over Bosporos fortsatt er avgjørende.
– Den gangen kontrollerte Konstantinopel ferdselen til og fra Svartehavet. I dag kan Tyrkia, gjennom Montreux-konvensjonen, bestemme hvilke krigsskip som kan passere. Det gjør at den russiske flåten i stor grad er låst inne i Svartehavet.
Han trakk også fram Haralds opphold i Kyiv.
– Harald oppholdt seg flere år i Kyiv. Det minner oss om hvor sentral denne regionen har vært gjennom historien.
Støre understreket samtidig at Ukraina har flere historiske fortellinger.
– Det finnes den russiske fortellingen som Vladimir Putin bygger på, men også den ukrainske fortellingen. Historien er aldri så enkel som én versjon.
Han mente utviklingen viser hvordan hendelser langt unna kan forme Norge.
– Dramaet i Bysants fikk store konsekvenser for Norge gjennom Haralds erfaringer. På samme måte får konfliktene rundt Svartehavet enorme konsekvenser for Europa og Norden i dag.
Statsministeren trakk også fram likheten mellom historieforskning og politiske beslutninger.
– Selv en dyktig historiker må av og til anta og spekulere om fortiden. På samme måte må vi i dag vurdere hva som kan skje videre i Ukraina. Vi vet ikke sikkert.
Avslutningsvis understreket Jonas Gahr Støre at historiefortelling og historikere har en viktig rolle langt utover å beskrive fortiden. Han pekte på at historikere, på samme måte som politikere, ofte må arbeide med ufullstendige opplysninger og trekke sannsynlige slutninger.
– Det er ikke rart at en så dyktig historiker må ta forbehold om det som skjedde for tusen år siden. Men det er akkurat det vi også gjør i dag. Vi må anta og vurdere hva som kan komme til å skje. Vi vet ikke om Putin vil mobilisere flere soldater, eller hvordan utviklingen i Ukraina blir. Det er den virkeligheten vi står i, sa Støre.
Han sa samtidig at nettopp dette gjør historiefaget viktig.
– Det som gjør meg håpefull, er at historiefortellingen, historiefaget og historikerne er veldig viktige. Når vi her på Stiklestad skal bestemme hva 2030 skal være for Norge, finnes det ingen fasit. Derfor trenger vi historikere som kan gi oss kunnskap og perspektiver når vi skal forstå fortiden og ta valg for framtiden, sa Jonas Gahr Støre.
– Skal vi forstå både fortiden og framtiden, trenger vi kunnskap om hvordan mennesker og samfunn har fungert.
.jpg)
Statsminister Jonas Gahr Støre var på ferie da han tok turen innom for å oppleve Olavsspelet på Stiklestad. Da bokbadet til historiker Tore Skeie sin bok Hardråde ble gjennomført, ble Støre invitert til å komme opp på scenen og komme med sine egne betraktninger og refleksjoner over situasjonen i Svartehavsområdet.
Støre fortalte at lesingen av Skeies bok hadde gitt ham nye perspektiver på dagens krig i Ukraina.
– Det som opptar meg mest og bekymrer meg mest nå, er krigen i Ukraina.
Statsministeren pekte på at kontrollen over Bosporos fortsatt er avgjørende.
– Den gangen kontrollerte Konstantinopel ferdselen til og fra Svartehavet. I dag kan Tyrkia, gjennom Montreux-konvensjonen, bestemme hvilke krigsskip som kan passere. Det gjør at den russiske flåten i stor grad er låst inne i Svartehavet.
Han trakk også fram Haralds opphold i Kyiv.
– Harald oppholdt seg flere år i Kyiv. Det minner oss om hvor sentral denne regionen har vært gjennom historien.
Støre understreket samtidig at Ukraina har flere historiske fortellinger.
– Det finnes den russiske fortellingen som Vladimir Putin bygger på, men også den ukrainske fortellingen. Historien er aldri så enkel som én versjon.
Han mente utviklingen viser hvordan hendelser langt unna kan forme Norge.
– Dramaet i Bysants fikk store konsekvenser for Norge gjennom Haralds erfaringer. På samme måte får konfliktene rundt Svartehavet enorme konsekvenser for Europa og Norden i dag.
Statsministeren trakk også fram likheten mellom historieforskning og politiske beslutninger.
– Selv en dyktig historiker må av og til anta og spekulere om fortiden. På samme måte må vi i dag vurdere hva som kan skje videre i Ukraina. Vi vet ikke sikkert.
Avslutningsvis understreket Jonas Gahr Støre at historiefortelling og historikere har en viktig rolle langt utover å beskrive fortiden. Han pekte på at historikere, på samme måte som politikere, ofte må arbeide med ufullstendige opplysninger og trekke sannsynlige slutninger.
– Det er ikke rart at en så dyktig historiker må ta forbehold om det som skjedde for tusen år siden. Men det er akkurat det vi også gjør i dag. Vi må anta og vurdere hva som kan komme til å skje. Vi vet ikke om Putin vil mobilisere flere soldater, eller hvordan utviklingen i Ukraina blir. Det er den virkeligheten vi står i, sa Støre.
Han sa samtidig at nettopp dette gjør historiefaget viktig.
– Det som gjør meg håpefull, er at historiefortellingen, historiefaget og historikerne er veldig viktige. Når vi her på Stiklestad skal bestemme hva 2030 skal være for Norge, finnes det ingen fasit. Derfor trenger vi historikere som kan gi oss kunnskap og perspektiver når vi skal forstå fortiden og ta valg for framtiden, sa Jonas Gahr Støre.
– Skal vi forstå både fortiden og framtiden, trenger vi kunnskap om hvordan mennesker og samfunn har fungert.
KRISTIANSUND: Dagen etter den uformelle samlingen «Nordmøre møter Kina» på Nordic Light Fotohuset ble Kina-satsingen nå arrangert i Campus Kristiansund. Der møtte næringslivet fra Nordmøre representanter for Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge, Bank of China, Innovasjon Norge og representanter for CIFTIS i Beijing via nettforbindelse.
Laget av ScaleFlow.
